globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Hvor mange døde tåler vi?
Optimistiske anslag tilsier at befolkningen i Norge kan være ferdig vaksinert mot covid-19 i midten av september 2021. Frem mot september må vi åpne samfunnet igjen, for de voldsomme restriksjonene har en høy ? og økende ? pris. Men selv med en gjennomvaksinert befolkning vil viruset fortsatt finnes ? og det vil ta liv. Det må vi lære oss å leve med, slik vi lever med sesonginfluensa og andre smittsomme sykdommer.

Podkast: Et apatisk barn med hallusinasjoner
Et tidligere friskt barn i sen barnehagealder ble tatt med til legevakt på grunn av nylig oppstått påfallende oppførsel. Diagnosen viste seg å være en svært uvanlig tilstand som bare er beskrevet i noen få kasuistikker tidligere. Vi snakker med to av legene som jobbet med denne pasienten, Ingrid Anna Teigen, LIS-lege i klinisk farmakologi og ph.d.-kandidat, og Kristoffer Brodwall, spesialist i barnesykdommer. Lyst til å lese før du hører? Du kan lese om denne saken i Noe å lære av-artikkelen Et apatisk barn med hallusinasjoner i Tidsskriftets utgave 3/2021 og på nett. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast. 

Senskader etter vaksinasjon
Etter massevaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009 har ny kunnskap endret premissene for vurdering av skadeserstatning og for videre utforsking av senskader etter vaksinasjon. Vaksinasjon regnes som en trygg medisinsk prosedyre. Bortsett fra reaksjoner rundt stikkstedet og milde systemiske symptomer, er det sjelden at vaksinasjon fører til skade. Av 824 500 vaksinedoser gitt i 2017 ble det meldt 68 tilfeller av mulige alvorlige bivirkninger (1). Siden enkelte meldte skader har andre årsaker enn vaksinasjon, og siden ikke alle vaksineskader antas å bli meldt, er det lave antallet å betrakte mer som en skadeomfangsindikator enn som et vitenskapelig resultat.

Filmlegen
Hva kan vi lære av fiktive leger på TV-en? Foto: Jon Olav Nesvold Fjoråret var ikke noe godt kinoår. Samtidig ga koronavirusrestriksjonene mange muligheter til å se film og serier på TV-skjermen. For min egen del var (og er) det helt nødvendig å kunne koble seg vekk fra de daglige dystre nyhetene, blant annet om leger i et presset helsevesen verden over. Likevel, langt inn i det fiktive filmuniverset begynte jeg å tenke på filmens fremstilling av leger. Hvilken handlingsrolle får legen, hvilke karaktertrekk går igjen, og kan vi lære noe av hvordan leger fremstilles på film?

Studiedesign
Et viktig skille mellom forskjellige typer studier går mellom observasjonelle og eksperimentelle studier. Epidemiologiske studier og randomiserte kontrollerte studier er klassiske eksempler på henholdsvis observasjonelle og eksperimentelle studier. Valg av studiedesign bestemmes dels av forskningsspørsmålet, dels av hva som er praktisk mulig å gjennomføre. Hvis vi ønsker å dokumentere effekt av en behandling, er det hensiktsmessig å gjøre en randomisert kontrollert studie. Dersom vi er interessert i sammenhengen mellom én eller flere risikofaktorer og utvikling av sykdom, er en observasjonell studie egnet. De mest vanlige epidemiologiske studiene er tverrsnittsstudier, kohort-studier og kasus?kontroll-studier.

Gentesting av barn med sjeldne diagnoser
Mange foreldre ønsker eksomsekvensering når barnet deres har en uklar eller sjelden diagnose. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Eksomsekvensering ved sjeldne sykdommer er et etablert tilbud i mange land, men det er uvisst hvor mye foreldre er villige å investere i tid og penger for å få gjort en slik undersøkelse av sitt barn.

Oppdater dine medlemsopplysninger
For at du som medlem skal få mest mulig ut av ditt medlemskap i Den norske legeforening, er vi avhengige av å ha korrekt informasjon om deg. Vi trenger din kontaktinformasjon, din yrkessituasjon og oppdatert informasjon om dine medlemskap. I 2020 har sekretariatet jobbet med å bedre datakvaliteten i medlemsregisteret. Flere av dere har allerede mottatt henvendelser fra Legeforeningen om blant annet oppdatering av arbeidsforhold og medlemskap, og noen av dere vil også motta anmodninger i tiden som kommer. Vi oppfordrer alle til å logge seg inn på Min side og bekrefte at opplysningene stemmer. Husk at riktig adresse er viktig for å få tilsendt Tidsskriftet. Har du spørsmål om ditt medlemskap, så kontakt oss gjerne på medlem@legeforeningen.no.

Ny app for medlemsfordeler
Legeforeningen har i samarbeid med Akademikerne pluss lansert en ny app som samler alle dine medlemsfordeler. Ta en titt og se hva vi kan tilby deg. NY APP: Generalsekretær Geir Riise viser frem A+ Legeforeningen-appen. Foto: Troy Gulbrandsen Legeforeningen har forhandlet frem gunstige avtaler for medlemmene i en årrekke. Akademikerne Pluss, som Legeforeningen er en del av, har også forhandlet frem medlemsfordeler på vegne av 12 av sine medlemsforeninger. Nå har vi samlet alle fordelene for deg i en og samme app.

Har studert norske fastlegers håndtering av covid-19
Tidlig i pandemien hadde flertallet av fastlegene klare mål og tiltak for å forebygge og redusere smitte, ifølge en ny, norsk studie. FØRSTEFORFATTER: ? Det ville være lett å tenke at i områder med liten eller ingen smitte, ville ikke legene ha meldt seg på kurs og heller ikke ha implementert tiltak. Men slik var det ikke, sier Ingvild Vatten Alsnes. Foto: Privat. Snaut ni av ti svarte at de hadde kompetanse til å bruke smittevernutstyr, mens 37 prosent oppga at de manglet utstyr. Drøyt halvparten hadde eget isolatrom på legekontoret, og 88 prosent hadde tilgang til en feberklinikk eller covid-19-klinikk i kommunene.

? Som leger har vi et særskilt ansvar for å være på vitenskapens side
Legene Kaveh Rashidi og Ida Marie Ringerud har begge gått ut i offentligheten og fremsnakket koronavaksinene. SYNLIGE: Kaveh Rashidi og Ida Marie Ringerud er to av flere leger som de siste ukene har vært tydelige på hvorfor man skal ta koronavaksinen når man får tilbudet. FOTO: Kristoffer Myhre/Privat.

Sykehustalen 2021: Helseministeren takket de ansatte i sykehusene
Legeforeningen er glad for at helseministeren anerkjenner jobben ansatte i sykehus har gjort under pandemien. Samtidig understreker foreningen at sykehusene trenger et varig løft fremover. KOMMENTERER SYKEHUSTALEN: ? Det er både viktig og riktig at helseministeren anerkjenner og takker for de ansatte i sykehus sin innsats under pandemien, understreker (fra venstre) visepresident Anne-Karin Rime, president Marit Hermansen og leder i Yngre legers forening, Kristin Utne. FOTO: Thomas Eckhoff/Legeforeningen.

Like rettigheter krever ulik innsats
Hvis vi legger sosiale ressurser inn som en del av det kliniske bildet, vil vi ha større mulighet til å oppnå likere resultater, selv med ulikt utgangspunkt. En klok mann sa en gang til meg at det mest rettferdige er å behandle barna sine ulikt. For små barn kan det oppleves urettferdig. Men for oss som har levd en stund, er det lett å se at ungene våre har behov for ulik oppfølging. En krevde mer leksehjelp, en trengte strengere grenser, mens den tredje måtte dyttes av gårde. Det ble mest rettferdig.

Nyttig bok for hjelpere
Marie Haavik, Siri Toven Ivaretakelse av hjelpere Er vi ikke betalt for å tåle dette? 160 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-03449-2

Verdt å ha med i lommen?
Trond Dehli, Ole Kristian Losvik, Benjamin Rajabi Lommekirurgi En håndbok i kirurgisk arbeid. 2. utg. 248 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-02-66653-8

En fengende innføring i statistikk
Christer Thrane Statistisk dataanalyse på 1-2-3 140 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020. Pris NOK 229 ISBN 978-82-02-63851-1

Klinisk relevant om psykologi for leger
Malene Flensborg Damholdt, Mimi Yung Mehlsen Psykologi i medicinsk praksis 364 s, tab, ill. København: FADL?s forlag, 2020. Pris DKK 300 ISBN 978-87-93590-86-1

Lang vei til spesialitet i rettsmedisin
Rettsmedisin har vært undervisningsfag på medisinstudiet siden 1814. Snart kan faget endelig bli en legespesialitet i Norge. I 2018 stilte daværende nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Olaug Bollestad, et spørsmål til helseminister Bent Høie om hva statsråden ville gjøre for å sikre at hele landet har kompetente rettsmedisinere, og hva han ville gjøre for å motivere leger til å velge rettsmedisin som fag. Helsedepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede spørsmålet, og to år senere kom direktoratets konklusjon og anbefaling: «Det opprettes en spesialitet i rettsmedisin for leger» (1).

Elektroforese
Hva er elektroforese, og når bør det rekvireres? Hvilke begrensninger ved metoden er det nyttig å vite om? Serumelektroforese benyttes for å avdekke unormale proteiner i blodet, såkalte monoklonale komponenter (M-komponenter). Metoden baserer seg på at proteiner beveger seg i et elektrisk felt, hvor deres masse og ladning bestemmer hvor langt de forflytter seg. Man kan dermed avlese en kurve, hvor hver topp representerer bestemte proteiner. Albumin utgjør storparten av proteinene i serum. Andre proteiner man typisk kan se, er transferrin, lipoproteiner, andre akuttfaseproteiner og polyklonale immunglobuliner. Tidligere brukte man en agarose-gel, mens de fleste laboratorier nå benytter kapillarteknologi. Prinsippet er det samme: Proteiner vandrer mellom katode og anode, men nå gjennom et tynt silika-kapillarrør i stedet for en gel. Proteinansamlinger avleses ved hjelp av UV-lys og konverteres til en digital elektroforesekurve. Tolkning av elektroforesen gjøres av laboratorielege og er delvis en skjønnsmessig vurdering.

Luft i cerebrale venesinuser
Bildet viser luft i sinus sagittalis superior, et tilfeldig funn hos en kvinne i 80-årene undersøkt med CT caput ett døgn etter fall i hjemmet med hodetraume og forbigående bevissthetstap. CT viste ingen tegn til intrakranial blødning eller skjelettskade, men det var luft i cerebrale venesinuser, mest i sinus sagittalis superior, mindre luftbobler i sinus transversus bilateralt, høyre sinus sigmoideus, sinus cavernosus og i en vene kranialt i venstre orbita. Grunnet rask atrieflimmer hadde pasienten før CT fått anlagt perifert venekateter på høyre underarm med injeksjon av to doser med 5 mg metoprolol. Pasienten hadde ingen symptomer som kunne tilskrives cerebral venøs luftembolisme.

Et apatisk barn med hallusinasjoner
Et barn i sen barnehagealder ble brakt til sykehus grunnet uforklarlig endret adferd. Symptomene var forbigående, og flere mulige differensialdiagnoser ble vurdert. Endelig diagnose ble først fastsatt dagen etter innkomst, på bakgrunn av utvidede laboratorieprøver.

Leishmaniasis i Norge
Leishmaniasis forårsakes av protozoen Leishmania, som tilhører klassen Kinetoplastida, ordenen Trypanosomatida og familien Trypanosomatidae. Leishmania spres via bitt av sandfluer, og avhengig av art er hunder, gnagere og mennesker vanlige reservoarer (1). Manifestasjonen avhenger av immunstatus og Leishmania-art og varierer fra dødelig forløp ved ubehandlet visceral leishmaniasis til store skader i ansikt og svelg ved mukokutan form og selvbegrensende sår ved kutan form (1).

B. Bringedal svarer
Takk for en viktig kommentar. Jeg er enig i at påstanden er for kategorisk. Kommentaren gir meg anledning til å nyansere. I en studie av sykefraværet i befolkningen i 2006 (1) sammenlignet vi fordelingen av lette og diffuse psykiatriske diagnoser med diffuse muskel- og skjelettdiagnoser. Antakelsen var at dette er sykdommer som kan være vanskelig å skille fra hverandre, og vi var interessert i om det var systematikk i hvilke yrkesgrupper som hadde hvilken diagnose. Resultatet var klart: høy utdannelse økte signifikant sannsynligheten for en psykiatrisk diagnose sammenlignet med en diffus muskel- skjelettdiagnose. Vi så for eksempel at høyt utdannet helsepersonell svært sjelden hadde en diffus muskel-skjelettdiagnose som årsak til sykefravær, mens ufaglærte arbeidere i industrien svært sjelden hadde en diffus psykiatrisk diagnose.

Merkelig om diagnoser
Intervjuet med sosiolog Berit Bringedal i Tidsskriftet nr. 1/2021 (1) inneholder mange interessante poenger. Men én setning, som Tidsskriftet har valgt å fremheve i teksten, er merkelig: «Diagnoser er ikke objektive sannheter, de skapes i møtet mellom pasient og lege». Vi som daglig jobber med medisinsk diagnostikk vil som regel ha motsatt utgangspunkt, nemlig at diagnoser skal være så objektive og sanne som mulig. Det gjelder enten vi diagnostiserer for eksempel kreft, lungeemboli, appendicitt eller covid-19. Jeg tror alle, ikke minst pasientene, er tjent med at det også gjelder diffus muskel- og skjelettsykdom og depresjon, som brukes som eksempler på diagnoser i intervjuet. Objektiv, sann og presis diagnostikk er grunnleggende for det aller meste som skjer i helsevesenet. Det er vanskelig å forstå hva som menes med at diagnoser «skapes i møtet mellom pasient og lege». Og hvis diagnoser ikke er objektive sannheter, hva er de da? Subjektive usannheter?

Mutanten er løs
Koronaviruset har mutert. Norge frykter mutanten. Hvor mange nordmenn vet at mutasjon egentlig bare betyr forandring? Foto: privat «Koronaviruset setter oss alle på prøve», sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse 10. mars 2020 (1). Siden har departementene holdt 161 pressekonferanser om covid-19, og smittevernforskriften er blitt endret mer enn 70 ganger (2, 3). For at smitteverntiltak skal ha effekt, er vi avhengige av god etterlevelse. Da er det nødvendig at alle forstår, har tiltro til beslutningstakerne og opplever tillit til kunnskapen som formidles.

Les i dette nummeret
Importert parasittsykdom i Norge Parasittosen schistosomiasis rammer hvert år millioner av mennesker, flest blant fattige og marginaliserte grupper med dårlige sanitærforhold i afrikanske land sør for Sahara. Flere norske medisinstudenter som hadde vært på studietur i slike områder, fikk påvist schistosomiasis ved serologiske analyser i ettertid. Parasittosen leishmaniasis, som skyldes protozoen Leishmania, er sjelden i Norge og ble registrert prospektivt hos 13 pasienter ved fem norske universitetssykehus i perioden 2014?17. Leder: Schistosomiasis i skyggen av covid-19 Originalartikkel: Schistosomiasis hos norske studenter etter opphold i Afrika Originalartikkel: Leishmaniasis i Norge

Forside nr. 3/2021
Illustrasjon © Kyle Smart «Siden temaet for illustrasjonen er parasittsykdommer, følte jeg at det var viktig å ikke bli for realistisk», sier illustratør Kyle Smart. «Jeg unngikk avskyskapende skrekkfilmeffekter og gikk i stedet for noe som kunne være tankevekkende og tvetydig i et forsøk på å finne balansen mellom det forstyrrende og det vakre. Fargene er ment å forsterke dette, med de røde og gule ormelignende formene i skarp kontrast til de mer naturlig grønne omgivelsene.» Flere av Smarts arbeider kan du finne her: www.kylesmart.co.uk

Dugnadsgjengen
Få ord har blitt så forslitt det siste året som ordet dugnad. Det er ikke mye dugnad over en pandemihåndtering der både innsats og omkostninger er tungt skjevfordelt i befolkningen. Riktignok har vi i Norge et av klodens laveste covid-19-dødstall, men innsatsen har kastet mange ut i arbeidsledighet, gitt sannsynlig økende selvmordstall, gjort de ensomme mer ensomme, de fattige fattigere og de rike enda rikere.

Kan et portforbud ved covid-19 begrunnes medisinskfaglig?
Det er på høy tid å se på hvordan medisinsk kunnskap blir brukt for å endre det juridiske grunnlaget for politiske intervensjoner.

Hva skal til for å få flere i arbeid?
Høy sysselsetting er en av suksessfaktorene bak den nordiske velferdsstaten. Men for dem som har falt ut av arbeidslivet, kan veien tilbake være lang. Det er på tide å tenke nytt om hva som skal til for å få flere tilbake i arbeid. Figur 1 Illustrasjon: Eva Bee / NTB Grunnloven § 110 pålegger statens myndigheter å «legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring». En slik rett til arbeid står sentralt i velferdsstaten. Men utformingen av ulike velferdsordninger beror ofte på brede vurderinger, og politisk-ideologiske forskjeller ligger ofte til grunn for ulike veivalg.

Rettelse: Fuktighetskrem og oljebad forebygger ikke atopisk eksem
Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 111?2. I Tidsskriftet nr. 2/2021, s. 111 skal det stå: Håvard O. Skjerven er ph.d. og overlege ved Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer og Klinisk forskningspost for barn ved Oslo universitetssykehus. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Rettelse: Lavere behandlingsmål for LDL-kolesterol bør innføres
Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 122?4. I Tidsskriftet nr. 2/2021, s. 124 skal det stå: Charlotte Björk Ingul er dr.med., spesialist i hjertesykdommer og overlege ved LHL-sykehuset Gardermoen. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun har mottatt honorar fra Bayer. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Tran inneholder også miljøgifter
Tran inneholder miljøgifter i varierende grad. Ettersom anbefalt mengde tran er lik for alle over 1 år, vil innholdet av miljøgifter ha størst betydning for de med lavest kroppsvekt, nemlig småbarn. Tradisjonelt har norske helsemyndigheter anbefalt daglig inntak av tran til alle aldersgrupper. Fra 2001 ble anbefalt mengde tran til spedbarn halvert fra 5 mL til 2,5 mL (1) og fra september 2020 er det ikke lenger anbefalt å gi tran til spedbarn (2, 3). Disse endringene skyldes at tran gir for lite vitamin D og for mye av omega-3 fettsyren dokosaheksaensyre (DHA), som man frykter kan gi helseskade.

Designerprotein mot covid-19?
ACE2-lignende proteiner kan binde SARS-CoV-2-virus i cellekultur, utkonkurrere cellers ACE2-reseptorer og dermed redusere mengden av tilgjengelige virus. Illustrasjon: Dr Microbe / iStock Mange metoder til profylakse eller terapi av covid-19-infeksjoner har vært forsøkt. Infusjon av antistoffer mot SARS-CoV-2-virus kan være en lovende behandling mot alvorlig sykdom, men til forebygging er vaksinasjon klart viktigst. Vaksinene som nå er godkjent eller nærmer seg godkjenning, kan indusere antistoffdannelse mot virusets spike-protein som sammen med cellens ACE2-reseptor initierer virusopptaket.

Ikke glem den lille multiplikasjonstabellen
Våre politikere bør minnes om at å investere i helse er å investere i samfunnet. Money spent on the brain is never spent in vain, er et ordtak vi har i nevrologien. Foto: privat I doktorklubben mener vi dagens norske helsevesen er overadministrert. Etter at markedstenkningen fikk rotfeste i offentlig forvaltning, har vi fått en stadig økende hær av byråkrater hvis eneste oppgave er å registrere og kontrollere andre ? uten selv å ha noen faglig innsikt i kjerneoppgavene. Inkompetanse innebærer gjerne at den inkompetente er ute av stand til å se sin egen inkompetanse.

Etablering av behandlingsmetoder uten kritisk refleksjon
Nye behandlingsmetoder introduseres noen ganger uten at man vet om metoden gir bedre resultater enn etablert behandling, og uten at komplikasjonshyppigheten er kjent. Illustrasjon: Espen Friberg

Redaktørens hjørne #2: Anafylaksi etter covid-19-vaksine, lovende vaksine mot...
I dagens episode får vi høre mer om covid-19-vaksinene, lovende fremskritt i utvikling av en zikavirusvaksine, forskning på effekten av bruk av CT i ambulanser ved hjerneslag og mye mer. Tidsskriftets sjefredaktør, Are Brean, tar oss gjennom artikler som har stått på trykk i andre medisinske tidsskrifter den siste tiden. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast.  Her er noen av episodene vi har publisert så langt: 

Kan man estimere effekt av legemidler i observasjonelle studier?
For å estimere effekt av legemidler i observasjonelle studier benyttes ofte tilbøyelighetsanalyser. Den beste metoden for å unngå systematiske skjevheter i effektestimater er randomiserte kontrollerte studier, men slike studier er kostbare, og det kan være etiske problemer knyttet til å randomisere. En viktig begrensning ved observasjonelle studier er at det er systematiske forskjeller mellom pasienter som får en gitt behandling, og kontrollgruppen. Slik ubalanse vil lede til et skjevt estimat av effekt (bias). Tradisjonelt har man forsøkt å gjøre gruppene sammenlignbare ved å justere for alle pasientkarakteristika som kan ha betydning for både eksponering og utfall (konfunderende faktorer) i en multivariabel analyse. En annen strategi som nå er mye brukt i farmakoepidemiologisk forskning, baserer seg på å utnytte en tilbøyelighetsskår (på engelsk: propensity score) for hvert individ.

Forsinket pleuraeffusjon etter thoraxtraume
De fleste thoraxtraumer er ikke innleggelseskrevende, men komplikasjonene kan være mange. Pleuraeffusjon er blant de vanligste som krever behandling. Denne kasuistikken beskriver et atypisk forløp hos en pasient med forsinket pleuraeffusjon etter ribbeinsbrudd. En mann i 60-årene ble mottatt som traumepasient etter å ha vært forsetepassasjer i en kollisjon mellom to personbiler. Ved ankomst var han stabil, og den kliniske undersøkelsen avdekket kun palpasjonsømhet over venstre hemithorax. CT-undersøkelse fra hodet til bekkenet ble foretatt i traumeprotokoll og viste brudd på 2.?9. ribbein på venstre side, med dobbeltbrudd på flere ribbein, samt et omkringliggende, mindre hematom. Det var ikke tegn til intratorakale eller intraabdominale skader. De første dagene etter innleggelsen var pasienten en del plaget av smerter. Han hadde god effekt av peroral smertebehandling, og det var ikke tegn til respirasjonsinsuffisiens. Etter fem dagers innleggelse var han i god bedring og ble utskrevet.

Covid-19-vaksiner gir økt risiko for anafylaksi
I den planlagte massevaksinasjonen vil man oppleve at mange pasienter får allergiske reaksjoner og anafylaksi. Det er viktig at disse pasientene utredes. De nye vaksinene mot covid-19 har en økt anafylaksitendens sammenlignet med andre vaksiner (1, 2). Det er anslått at forekomsten er på 2,5?11,1 per million doser, mens den er 0,8 per million for andre vaksiner (1, 2). Under den planlagte massevaksinasjonen vil man få flere pasienter med anafylaksi, i tillegg til andre allergiske reaksjoner på vaksinen. Disse må følges opp korrekt.

Schistosomiasis hos norske studenter etter opphold i Afrika

Schistosomiasis i skyggen av covid-19
Store framskritt i bekjempelsen av schistosomiasis står i fare for å bli reversert i mange land på grunn av tiltak mot koronapandemien. Parasittsykdommen schistosomiasis rammer mer enn 200 millioner mennesker i verden. 90 % av dem bor i Afrika sør for Sahara (1). Sykdommen rammer de fattigste og mest marginaliserte ? bønder og fiskere på landsbygda uten tilgang på rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Barn og kvinner som bader og vasker klær i elver, er særlig utsatt.

Bruk av antibiotika under covid-19-pandemien
I Norge har vi lavt forbruk av antibiotika sammenliknet med andre land, og andelen smalspektrede antibiotika er høy (1, 2). Reseptsalget utenfor institusjon står for 80 % av totalsalget (1). Siden 2012 har det vært en nedgang i bruken år for år fram til 2018, med en liten økning på 2 % i 2019. Nedgangen er i tråd med intensjonen i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens om 30 % reduksjon i bruken fra 2012 til 2020 (3). Hos personer utenfor institusjon er antibiotika hyppigst forskrevet for luftveisinfeksjoner. Dette gjør at antibiotikabruken er høyest i vintermånedene. Ettersom antibiotika har vært foreslått som behandling av covid-19, er det av interesse hvorledes covid-19-pandemien påvirker antibiotikabruken. I denne artikkelen beskrives forbruk av antibiotika i Norge under covid-19-pandemien sammenliknet med perioden før pandemien.

Overlegen i sosialdemokrati
? Min største helsepolitiske seier? Gro stopper opp og blir tankefull. Det spørsmålet ser hun ut som om hun ikke har tenkt på før. Foto: Kristine Lindebø Retten til selvbestemt abort? Slaget mot sukker- og tobakksindustrien? Hvor skal man egentlig begynne i møte med en kollega som nærmest er et stykke vandrende nyere norsk historie? Vi har Ibsen, Bjørnson og Nansen. Og vi har Gro Harlem Brundtland. I VGs kåring fra 2014 over norsk histories hundre viktigste nordmenn kommer Gro Harlem Brundtland på 19. plass.

Det menneskelige aspektet ved matematisk modellering
Objektiv metodikk i matematisk modellering avhenger av menneskelige vurderinger. Disse påvirker resultatene som brukes som beslutningsgrunnlag av blant annet Folkehelseinstituttet, og som medfører konsekvenser for vaksineprioritering.

Podkast: Helse i svangerskapet hos innvandrerkvinner
Innvandrerkvinner er en sårbar gruppe innen norsk fødselsomsorg. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre for å minske risikoen for uheldige svangerskapsutfall? Vi snakker med Sukhjeet Bains, lege og forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Oversiktsartikkelen Helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge ? en utforskende litteraturoversikt er skrevet av Sukhjeet Bains, Karolina S. Mæland og Eline S. Vik. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast.  Her er noen av episodene vi har publisert så langt: 

Koronasmitte i førstelinjen
Flere enn 5 600 ansatte i helse- og omsorgstjenesten ble smittet med SARS-CoV-2 i 2020. Gode helsetjenester er avhengig av at nok ansatte er friske og kan gå på jobb. Kunnskap om SARS-CoV-2-smitte blant ansatte i helsetjenestene er viktig av flere årsaker. Ansatte som er smittet, kan smitte både pasienter og kolleger og forårsake lokale utbrudd. Sykefravær på grunn av covid-19 og mange ansatte i karantene kan påvirke pasienttilbudet og øke belastningen for de ansatte som ikke er i karantene.

Tall som avslører og tall som tilslører
Hvor stor er risikoen for at helsepersonell smittes med SARS-CoV-2-virus på jobb? Nye tall fra Folkehelseinstituttet gir oss bare delvis svar. Under den annen verdenskrig bidro USA og Det britiske samveldet med til sammen 21 millioner soldater. Av disse ble 1,8 millioner (8,5 %) drept eller såret i strid (1). Tallene er fryktelige, men de kan ikke formidle hvilken risiko soldater ble utsatt for under de mest dramatiske krigshandlingene: Da Omaha Beach ble stormet under invasjonen av Normandie, var sannsynligheten for å bli drept nærmere 50 % for soldater i første pulje.

Slik får biologiske legemidler navn
Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende. Illustrasjon: undefined undefined / iStock Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer.

Ja til grønnere pensum
Klimakrisen er århundrets største trussel mot folkehelsen, og norsk helsesektor er en av de mest utslippsintensive i verden. Vi etterspør mer undervisning om klima og helse i legeutdanningen. Studentgruppen til nyoppstartede Legenes klimaaksjon har nylig foretatt en uformell kartlegging av hva norske medisinstudenter lærer om klima og helse. Funnene er forsvinnende få. E-postutveksling med fagansvarlige ved de fire medisinske fakultetene har avdekket at det i snitt foreligger kun én dobbelttime med forelesning på studiet som eksplisitt omhandler helsekonsekvenser av klimaendringer. Undervisningen inngår i samfunnsmedisin og global helse, og er ved tre av fire studiesteder lagt til femte studieår. Noen studiesteder tilbyr i tillegg prosjektoppgaver samt elektive emner der klima og helse er ett av temaene.

Valg av sekvenseringsmetode for påvisning av genvarianter
Valg av sekvenseringsmetode vil påvirke hvilke genetiske varianter man har mulighet til å identifisere. Maskin brukt til nestegenerasjonssekvensering (NGS). Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Strukturelle genetiske variasjoner, slik som kopitallsvariasjoner, inversjoner og translokasjoner, kan være årsak til arvelige kreftsyndromer. En ny studie viser at identifiseringen av slike variasjoner kan være mangelfull fordi sekvensering med korte avlesninger ikke klarer å fange dem (1).

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla