globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Er radialisgraft bedre enn venegraft ved bypasskirurgi?
En ny metaanalyse viser bedre langtidsresultater ved bruk av radialisgraft fremfor venegraft ved koronar bypasskirurgi. Bør norske hjertekirurger endre praksis? Illustrasjon: Science Photo Library / NTB scanpix

Digitale forelesninger
Hva går tapt når studentene får forelesninger presentert gjennom hver sin skjerm? Foto: Jon Olav Nesvold Jeg var uheldig med første undervisningsdag som medisinstudent. Bussen min kom aldri, og foreleseren var omtrent halvveis ut i sin åpningsforelesning da jeg, helt uerfaren med hvordan man stille sniker seg inn (eller bedre: holder seg utenfor), gikk inn hoveddøra like ved kateteret. Foreleseren stoppet opp og så anklagende på meg, før han fortsatte undervisningen. Den lille ydmykelsen bidro sannsynligvis til at jeg senere i studiet sjelden gikk inn i en forelesning som hadde begynt.

Overivrige små klinikere
Vi har alle vært der. I et akuttmottak for å ta opp våre obligatoriske journaler. Noen har kjent på følelsen av å være i veien om det er travelt. Andre på kjedsomheten når man sitter og venter på en «passende pasient for en student». Konkurransen med kullinger om å få den første pasienten, og med studenter på hospitering fra andre universiteter. Kommunikasjonen mellom studentene, legene og sykepleierne er kanskje ikke alltid på topp (Æsculap 1997; 77(3): 9). Kaos på KAM Et stadig tilbakevendende problem er at akuttmottaket ved Ullevål sykehus overfylles av studenter i 9. termin. KAM utgjør pasientenes første møte med sykehuset, og det er viktig at de vises den respekten de fortjener. Det er derfor et problem når for mange uerfarne studenter hiver seg over de nyinnkommede, og på den måten hindrer sykepleiernes rutinearbeid.

Norge trenger flere barn
Halvparten av verdens flyktninger er barn. Foto: Sturlason

Podkast: Er det greit å behandle familie og venner?
Så godt som alle leger vil på et eller annet tidspunkt bli spurt om å gi medisinske råd til eller behandle familie og venner. Hvordan skal man forholde seg til det? I denne episoden av Stetoskopet snakker vi med Jan-Henrik Opsahl, som er medlem av Rådet for legeetikk. ? Det er noen studier som er gjort på dette, blant annet en der 99 % oppga at de hadde blitt spurt om å gi medisinske råd eller behandling. Og om den ene prosenten er noe som bare glapp unna, vet ikke jeg. Men sannsynligvis har de fleste vært borti det, sier Jan-Henrik Opsahl. Det er ikke nødvendigvis et problem, understreker han. ? I en del sammenhenger kan det være både beleilig og spare helsevesenet for litt arbeid. Det kan være raskt og enkelt og uproblematisk. Men det fører også med seg en del problemstillinger som det kan være greit å tenke over. 

Rettelse: La de små barn komme til meg
Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140: 1209. I Tidsskriftet nr. 12/2020, s. 1209 skal det stå: Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at over to tredeler av alle fødsler hos førstegangsfødende forløper uten større inngrep eller komplikasjoner, for flergangsfødende er andelen inntil ni av ti. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Hva teller når du vil bli professor?
Tradisjonelle kriterier for akademiske meritter teller mest ved tilsetting på medisinske fakulteter. Illustrasjon: CSA-Printstock/iStock Hvilke kriterier ligger til grunn når forskere på medisinske fakulteter får opprykk eller fast stilling? I en ny studie publisert i tidsskriftet The BMJ ble retningslinjene for slike avgjørelser på 92 universiteter over hele verden gjennomgått (1).

Bør pasienter med førstegangspsykose alltid få antipsykotika?
En studie viste at pasienter med førstegangspsykose klarte seg like godt med som uten antipsykotisk legemiddelbehandling. Illustrasjon: Oivind Hovland / Ikon Images Antipsykotika har blitt brukt i behandling av psykoselidelser siden legemidlene først kom på markedet i 1950-årene, men det fantes inntil nylig ingen placebokontrollerte randomiserte studier av slik behandling hos pasienter med førstegangspsykose.

Underliggende tilstander hos voksne med covid-19
Covid-19 skyldes infeksjon med SARS-CoV-2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2), og dette koronaviruset spredte seg raskt til en global pandemi etter at det første tilfellet ble rapportert i Wuhan i desember 2019. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer ble tidlig nevnt som de vanligste sykdommene hos personer som ble innlagt på sykehus for covid-19 (1). I starten av utbruddet ble også høy alder utpekt som en viktig risikofaktor for alvorlig forløp (2, 3). Sykdomsbildet ved covid-19 spenner bredt. Noen vil ikke merke symptomene, mens et mindretall vil få alvorlig forløp med lungebetennelse og behov for sykehusinnleggelse og eventuelt intensivbehandling.

Tromboseprofylakse til pasienter med covid-19-infeksjon
Vi mistenker at mange utvikler tromboembolisme ved covid-19-infeksjon. Profylakse bør vurderes også til ikke-innlagte pasienter. Koagulasjonsforstyrrelser og tromboembolisme ved covid-19 ser ut til å være en betydelig komplikasjonsfaktor, og det er rapportert om venøs tromboembolisme hos inntil 70 % av innlagte pasienter. Det har derfor vært stort fokus på tromboseprofylakse hos innlagte pasienter med påvist covid-19, og de fleste retningslinjer anbefaler lavmolekylært heparin (LMVH) (1, 2). Pasienter med bekreftet covid-19 som ikke er innlagt ved sykehus, utgjør en majoritet av pasientgruppen. Vi ønsker å reise en debatt om også disse har behov for profylaktisk antikoagulasjonsbehandling.

Blodprøve kan varsle oppbluss av revmatoid artritt
Forskere har kartlagt molekylære endringer i forkant av sykdomsoppbluss hos pasienter med revmatoid artritt. Den betente synovialhinnen produserer fibrøst, vaskulært vev kalt pannus (lilla), som etter hvert vil dekke leddbrusken. Synovialvæsken (hvit) fylles med hvite blodceller som stimulerer frigjøring av enzymer som ødelegger bein og brusk. Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix Revmatoid artritt og mange andre inflammatoriske sykdommer karakteriseres av periodiske oppbluss. Vi har begrenset kunnskap om hvilke mekanismer som fører til oppblussene og hvordan de kan forutses.

Legers behandling av familie og venner
Enhver lege vil uunngåelig få forespørsler fra familie, venner og bekjente om medisinske råd og behandling av større eller mindre art. I denne artikkelen diskuteres etiske, juridiske og medisinskfaglige aspekter ved slik medisinsk involvering. Her foreslås videre noen vurderinger man bør gjøre før man går inn i en slik behandlerrolle. Illustrasjon: Stine Kaasa

Epiglottitt
En tidligere frisk kvinne i 50-årene ble innlagt i sykehus med feber, halssmerter og inspiratorisk stridor. Man mistenkte en potensielt livstruende tilstand med behov for akutt intensiv behandling. En kvinne i 50-årene ble akutt innlagt i sykehus etter fire dager med feber, redusert allmenntilstand og smerter i halsen. Døgnet før innleggelse utviklet hun inspiratorisk stridor og svelgvansker. Legevaktlege mistenkte kraftig halsbetennelse og henviste pasienten til sykehus på grunn av svelgvansker og betydelig nedsatt allmenntilstand. Pasienten hadde gjennomgått tonsillektomi som barn, var ellers tidligere frisk og brukte ingen faste medikamenter. Ved innleggelse i sykehus var hun afebril, hadde blodtrykk 150/87 mm Hg, puls 114 slag/min, oksygenmetning 95?98 % på romluft, respirasjonsfrekvens 20 per minutt og hørbar inspiratorisk stridor. Det ble observert kraftig rødme i svelget, men ingen asymmetri eller dårlig ånde.

Nye perspektiv på selvmordsforebygging
Fraværet av effektiv forebygging av selvmord er et av våre store folkehelseproblem. Vi trenger et bredere perspektiv på selvmord enn sykdomsmodellen. Dagens selvmordsforebygging er i stor grad basert på en biomedisinsk sykdomsmodell (1). Ut fra det biomedisinske kunnskapssynet tenker man at selvmord handler om psykisk lidelse, at det er «sykdommen som dreper» (2). Videre har man tenkt at gjennom å diagnostisere og behandle den psykiske lidelsen, særlig depresjon, vil selvmordstallene gå ned. Tiltak i spesialisthelsetjenesten har derfor vært et viktig satsningsområde de siste tiårene (3). Til tross for arbeidet er det ingen signifikant nedgang i nasjonale selvmordsrater de siste 17 årene. I 2018 tok 674 mennesker livet sitt i Norge, 141 var menn under 35 år (4).

Status for vaksineutvikling mot covid-19
Pandemien forårsaket av SARS-CoV-2 har skapt en global humanitær og økonomisk krise som vi ennå ikke ser noen løsning på. Det knyttes derfor enorme forhåpninger til en vaksine som beskytter mot sykdommen covid-19. Per august 2020 har Verdens helseorganisasjon registrert 173 vaksinekandidater under utvikling. Seks kandidater har nådd fase 3-studier, og de første resultatene herfra forventes i løpet av høsten.

Velkommen til Legenes hus!
? Det siste året har huset gjennomgått en totalrenovering for å bli et Legenes hus for fremtiden, forteller generalsekretær Geir Riise.I oktober flytter Legeforeningen tilbake til et nyoppusset Legenes hus, etter å ha holdt til i midlertidige lokaler siden juli 2019.? Huset er åpent for våre medlemmer og tillitsvalgte. Er du i Oslo, så kom gjerne innom en tur. Her har du mulighet for å sitte og jobbe litt, kjøpe deg en god lunsj eller ta en kaffe i den nye kaffebaren som vender ut mot Christiania Torg, forteller generalsekretær Riise.Legenes hus er sentralt plassert i Oslo, i gangavstand til sentralbanestasjonen, trikk, buss og T-bane, på Christiania Torv 5.

Erfaringskonferanse om covid-19
16. oktober arrangerer Legeforeningen en heldagskonferanse om covid-19. Hensikten er å få direkte erfaringer fra våre medlemmer og tillitsvalgte ute i tjenesten, men også å få synspunkter fra andre som står tjenesten nær.Erfaringene fra konferansen vil bli samlet og brukt i Legeforeningens videre arbeid mot myndigheter, politikere, helseforvaltning, kommuner og koronakommisjonen.Aktuelle tema som vil bli diskutert er læring fra tidligere epidemier, organisering og kapasitet av intensivberedskap, bølger i pandemien og ledelse i pandemisituasjon. I tillegg vil organisering av smittepoliklinikker, legevakt og legekontor, kommunal beredskap og karantene/smittevern for helsepersonell bli tatt opp.Nærmere program og påmelding finner du på legeforeningen.no. Det vil bli en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse og webinar der det gis mulighet til å komme med innspill og spørsmål.

Høringsmøte med Koronakommisjonen
President Marit Hermansen og visepresident Anne-Karin Rime deltok på høringsmøtet med Koronakommisjonen torsdag 25. juni. På vegne av Legeforeningen formidlet de flere forhold som kommisjonen bør undersøke nærmere.TYDELIGE: President Marit Hermansen og visepresident Anne-Karin Rime mener at det er et behov for å forbedre systemer og tjenester mens pandemien pågår ettersom ingen vet hvor lenge den vil vare. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen

Lanserte medbestemmelses-barometeret 2020
Høy grad av medvirkning gir tillit mellom ledere og ansatte. Likevel svarer hele 64 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren at de opplever kontroll gjennom digitale løsninger. OMMENTERTE BAROMETERET: Kristin Utne fra Yngre legers forening (nr. to fra venstre), sammen med Kristin Dæhli fra Forskerforbundet, Audun Ingvartsen fra Lederne, Kjersti Barsok fra Norsk Tjenestemannslag og Sigve Bolstad fra Politiets fellesforbund. Foto: OsloMet

Stopptober 2020: Slik tar du opp røykeslutt med dine pasienter
Vi nærmer oss årets Stopptober, kampanjen hvor Helsedirektoratet i oktober hvert år oppfordrer alle som røyker til å gjøre et slutteforsøk. Som lege kan du bidra til at pasientene dine får en positiv opplevelse med slutteforsøket.KAMPANJEMATERIELL: Helsedirektoratet har utformet flere type kampanjemateriell som kan lastes ned fra deres nettsider. Bildet viser en side i røykesluttkalenderen. Foto: HelsedirektoratetLegeforeningen oppfordrer alle leger til å benytte kampanjen til å ta opp røykeslutt med sine pasienter. I samarbeid med Helsedirektoratet gir vi deg forslag til hvordan du kan ta praten på en god måte.

Barnelegene setter dagsorden med faglige veiledere
I kjølvannet av koronavirus-utbruddet bestemte Norsk barnelegeforening seg for å lage nettbaserte faglige veiledere. Nå har nettsidene passert 32 000 unike sidevisninger.GODT BESØKT PÅ NETT: Margrethe Greve-Isdahl og Norsk barnelegeforening har nådd ut til mange med sine råd under koronapandemien. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix.

På tide med en ny æra for kommuneoverlegen
Hvem skulle trodd at kommuneoverlegen ble kjendis? Vel, de av oss som har hatt jobben, vet at ansvarsområdet inneholder krutt nok. Mange kommuneoverleger har gjennom årene stått i stormen i nabofeider, meningittepidemier, katastrofehåndtering eller boligutbygging. Men for Ola Nordmann har kommuneoverlegen vært ganske ukjent. Slik er det ikke lenger.

Enkelt og praktisk om allergi og eksem
Bente Krane KvenshagenSannheten om allergi og eksem208 s. Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2020. Pris NOK 379 ISBN 978-82-7201-695-0Sannheten om allergi og eksem er skrevet av Bente Krane Kvenshagen, barnelege med kompetanse i allergologi. Boken synes mest aktuell for foreldre til barn med allergiske sykdommer og eksem, men også voksne allergikere og helsepersonell med ansvar for denne pasientgruppen kan ha nytte av å lese den.

Kjærlighetserklæring fra en bestemor
Gro Nylander Barnebarn! Glede og alvor. 263 s, ill. Oslo: Solum bokvennen, 2019. Pris NOK 399 ISBN 978-82-7488-915-6

Anfallsforebyggende legemidler, ikke antiepileptika
Termene antiepileptika, antikonvulsiva og refraktær epilepsi er upresise og bør erstattes av moderne betegnelser. Medisinsk fagterminologi endres i takt med økt viten (1). Månesyke som betegnelse på epilepsi er for lengst forlatt. Pasientene er ikke spesielt anfallsutsatte ved fullmåne. Betegnelsen fallesyke er også forlatt. Vi vet nå at under halvparten av epileptiske anfall er forbundet med fall (2).

Kjuagutten som helst ville spille saksofon
Øystein Søbstad sier han er en jazzmusiker som har rehabilitert seg til lege. Sannheten er at han har spilt på mange strenger gjennom livet. Foto: Magne Sandnes Musikkarrieren ble mer enn en hobby da han fikk blåse trompet under avtjening av militærtjenesten. Etterpå gikk turen til Sverige der han livnærte seg som freelancemusiker i flere år. ? Jeg ville helst spille jazz, men i 1970-årene var jazzen død i Norden, særlig i Sverige. Det var populærmusikk som gjaldt, og jeg fikk spille med kjente, populære artister som blant annet Lill Lindfors, Cornelis Vreeswijk og Lill-Babs. Så ville han reise til USA for å videreutvikle musikklidenskapen.

Gynekologiske fistler etter kirurgi eller strålebehandling
Gynekologiske fistler med kommunikasjon mellom genitalia (livmor, skjede eller perineum) og urinveier (urogenitale fistler) eller med tarm (enterogenitale fistler), forårsaker lekkasje av urin eller avføring/luft og gir betydelig redusert livskvalitet (1). Globalt er det fistler som fødselskomplikasjon (obstetrisk fistel) som dominerer. Dette forekommer etter opptil 124/100 000 fødsler i utviklingsland (2) og 16/100 000 i land med god fødselsomsorg (3). I industrialiserte land har gynekologiske fistler en årlig insidens på 6/10 000 (4), hovedsakelig som komplikasjon ved bekkenkirurgi eller strålebehandling (5).

Fibrosen rundt implantater kan hemmes
Aldrende bindevevsceller, såkalte senescentceller, kan fjernes medikamentelt og slik redusere fibrøs innkapsling av implantater. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix Medisinske, syntetiske implantater, bl.a. brystimplantater, kan indusere inflammasjon og en vedvarende fremmedlegemerespons, slik at det dannes en fibrøs kapsel rundt implantatet. Denne kapseldannelsen kan svekke implantatets funksjon og være skadelig.

Leger med kortere vakter gjorde flest feil
De av legene på intensivavdelinger som hadde kortere vakter, gjorde flere alvorlige feil enn dem som gikk i lange vakter. Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix Mange mener at lange vakter for sykehusleger innebærer høy risiko for å gjøre alvorlige feil. Denne hypotesen ble testet ut i en klyngerandomisert studie der deltakerne var leger i spesialisering i barnesykdommer ved seks sykehus (1). De hadde enten kortere vakter, definert som inntil 16 timer, eller lange vakter, definert som 24 timer eller mer.

Antitrombotisk behandling ved etablert cerebrovaskulær sykdom
Vi takker Pope og medarbeidere for et velskrevet debattinnlegg om intensiv antitrombotisk behandling ved etablert aterosklerotisk sykdom (1). Vi ønsker imidlertid å minne om den økte blødningsrisikoen ved etablert cerebrovaskulær sykdom, og behovet for individualisert behandling hos denne pasientgruppen. Antitrombotisk behandling ved aterosklerotisk sykdom er i hovedsak indisert ved sekundærforebyggende behandling. Pasientene som er inkludert i COMPASS og PEGASUS-TIMI 54-studien har i all hovedsak underliggende coronarsykdom, og i liten grad cerebrovaskulær sykdom. Allikevel ser vi at resultatene i studiene delvis drives av lavere forekomst av cerebrovaskulære hendelser i gruppen som er allokert til intensivert antitrombotisk behandling.

T.M. Gundem og medarbeidere svarer
Vi takker Laake og medforfattere for deres interesse, engasjement og tilbakemeldinger vedrørende våre nylig publiserte erfaringer med kritisk syke covid-19 pasienter innlagt på intensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Vi er helt enige i at behandlingsvalg skal basere seg på internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer der dette foreligger. Vårt ønske med artikkelen var kun å beskrive og dele våre erfaringer med denne nye sykdommen, hvor vi fulgte intensivtrengende pasienter gjennom forskjellige faser av covid-19. I førsteutkastet av artikkelen inkluderte vi resultater fra pasientene som var ekskludert fra studien, men disse ble fjernet i henhold til tilbakemeldinger fra Tidsskriftet. Vi er enige i at disse pasientene også må medberegnes i helhetsbildet vedrørende behandling og utkomme.

Covid-19: Evidens-, eminens-, eller erfaringsbasert behandling?
Gundem og medarbeidere gir her en god illustrasjon på hvorfor man ikke bør basere anbefalinger om behandlingsvalg på små observasjonsstudier (1). Av 26 pasienter ble 11 behandlet med respirator og 15 med oksygen og/eller non-invasiv ventilasjon (NIV). Fire fikk ikke tilbud om respiratorbehandling. Disse er tatt ut av den videre analysen. Av de resterende 22 døde 2 pasienter. Dette gir en dødelighet på 9 prosent. Et meget godt resultat.

La de små barn komme til meg
Fastleger bør beholde sin sentrale rolle i svangerskapsoppfølgingen. Foto: Sturlason Årlig fødes om lag 55 000 barn i Norge (1). I et normalt svangerskap tilbys mor åtte faste kontroller, og kvinnen kan velge om hun vil oppsøke lege eller jordmor. Med en fastlegeordning under press er det kanskje faux pas å snakke om alt man vil beholde. Ikke minst kan det gjelde disse mer enn 440 000 potensielle timeavtalene.

Les mer om
Gynekologiske fistler Fistler oppstått i underlivet etter behandling kan føre til inkontinens for urin, avføring eller begge deler. Fistler etter kirurgi, f.eks. hysterektomi, vil oftest heles, mens fistler oppstått etter strålebehandling ofte vil bli permanente. Dette viser en gjennomgang av journalene til 163 kvinner behandlet ved Haukeland universitetssjukehus i perioden 1995?2019. Antall og andel pasienter henvist fra andre helseregioner økte i perioden, særlig etter etableringen av nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler. Originalartikkel: Gynekologiske fistler etter kirurgi eller strålebehandling

Forside nr. 12/2020
Illustrasjon © Ingrid Rognstad

Takk!
Sommeren er over og ferien slutt. Pandemien, derimot, fortsetter, men også denne er etter hvert blitt en del av en slags hverdag. Da situasjonen ble alvorlig i vår, var vi i Tidsskriftets redaksjon spente på om norske leger og forskere ville ta seg tid til å skrive om sine erfaringer og om de ville bruke oss som formidlingskanal. Vi la ut en etterlysning etter manuskripter, kontaktet våre nettverk og lovte prioritert behandling av stoff som omhandlet covid-19.

Tiårsprediksjon av hjerte- og karsykdom hos friske norske menn basert på NORR...
I den norske befolkningen har 21 % etablert hjerte- og karsykdom eller økt risiko for å få det (1), og i dag bruker omtrent 1,1 millioner nordmenn legemidler for å forebygge slik sykdom (1). Vi har en rekke forebyggende muligheter, så utfordringen er å finne dem som best trenger tiltak. Ved siden av upåvirkelige risikofaktorer som arv, alder og kjønn, er de viktigste risikofaktorene hypertensjon, røyking, forhøyet kolesterolverdi og lite fysisk aktivitet. Det er utviklet gode algoritmer for å identifisere høyrisikoindivider, senest av Rossello og medarbeidere (2). Best kjent i Norge er NORRISK, som i 2017 ble revidert til NORRISK-2. Modellen er basert på flere norske kohortstudier og registerdata, og anslår risikoen for dødelig og ikke-dødelig koronarsykdom og hjerneslag i løpet av de neste ti år (3).

Hva er riktig forbruk av opioider?
Leger bør reflektere over egen praksis med forskrivning av smertestillende legemidler. Pettersen og medarbeidere har skrevet en kort rapport fra to kirurgiske avdelinger som viser økende forbruk av opioider på den ene avdelingen og en vridning fra anvendelse av morfin til oksykodon på begge avdelingene (1). Rapporten tør være et utgangspunkt for noen refleksjoner knyttet til riktig bruk av opioider. I USA har juks med forskningsdata og aggressiv markedsføring ført til et rekordhøyt forbruk av særlig oksykodon og mange overdosedødsfall. Internasjonalt brukes det derimot trolig for lite opioider. I utviklingsland er forbruket bare en brøkdel av det vi har i vestlige land (2), og mange pasienter lider unødig etter store skader, etter operasjoner og i forbindelse med terminal kreftsykdom.

Forbruk av opioider ved to kirurgiske sykehusavdelinger
Opioider er effektive i behandling av akutt og postoperativ smerte (1). Opioider er vanedannende, og overforbruk er svært utbredt, de senere årene best dokumentert i USA og Canada (2, 3). Ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø har morfin tradisjonelt vært førstevalgsopioid ved indikasjonen akutt og postoperativ smerte. Vår hypotese var at forbruket av opioider har endret seg over tid, og at oksykodon er i ferd med å erstatte morfin som førstevalg til pasienter med akutt og postoperativ smerte. Formålet med studien var å kartlegge forbruket av opioider ved to kirurgiske avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i perioden 2010?17.

Grunnstønad ved glutenintoleranse uten cøliaki
Studier viser at det er grunn til å være skeptisk til betydningen av gluten ved glutenintoleranse uten cøliaki. Tiden er moden for å vurdere retten til grunnstønad for disse pasientene. Grunnstønadsordningen er ment for personer som har «nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte» (1). Fordyret kosthold ved diett har de senere årene vært hovedårsak til at personer får innvilget grunnstønad, ifølge en NAV-rapport (2). De siste tre årene har hele 74 % av de nye stønadsmottakerne vært registrert med cøliaki eller annen glutenintoleranse (2). I denne rapporten er det ikke kjent hvor mange som har glutenintoleranse uten cøliaki. Dette er, i motsetning til cøliaki og hveteallergi, en kontroversiell diagnose som er sammensatt av flere mulige årsaksforhold og diagnostiske utfordringer (3, 4).

Lungekreft on demand
Legeliv kan være lange vakter og høy arbeidsbelastning, men det kan også være avslapping foran tv-en etter endt jobbdag. Hva med å invitere «the Marlboro Man» ? den ikoniske, vandrende sigarettreklamen ? opp i sofaen med familien hver kveld? La «the Marlboro Man» sitte der og kjederøyke og snakke om hvor kult røyking er foran ungene dine. Ikke? Jeg vil påstå at han allerede har sneket seg inn i stuen våre, men det er på tide å bortvise ham for godt. Idet du trodde du ikke lenger behøvde å bekymre deg for at pasientene og barna dine skal begynne å røyke, bombarderes vi av tobakksreklame daglig ? kanskje uten at vi tenker på det. «Men reklame for tobakk er da ulovlig,» tenker du kanskje?

Knuter i tyreoidea ? utredning og oppfølging
Knuter i tyreoidea er vanlig. Ved økt bruk av bildediagnostikk påvises flere knuter som tilfeldige funn. De aller fleste er benigne og trenger ingen behandling. Systematisk ultralydundersøkelse utført av lege med god kompetanse, eventuelt kombinert med cytologisk prøvetaking, vil i stor grad kunne avklare hvilke knuter som krever oppfølging. Knuter i tyreoidea er en vanlig klinisk problemstilling. Epidemiologiske studier har vist at prevalensen av palpable knuter hos voksne er omkring 5 % hos kvinner og 1 % hos menn (1). Undersøkelser med høyoppløselig ultralyd kan avdekke knuter i tyreoidea hos 19?68 % av tilfeldig undersøkte personer (1).

Forbud mot mottaksleger: kun en symbolseier?
Legeforeningen førte en høylytt kamp for å forby et fåtall stillinger som mottakslege. Det egentlige problemet er ikke løst. Det er i beste fall utsatt. Noen sykehusavdelinger som ikke har LIS1-stillinger, har i flere år benyttet seg av mottaksleger. Nyutdannede leger har jobbet i slike stillinger i korte perioder mens de ventet på turnusplass. Arbeidsoppgavene består i å ta imot pasienter for innleggelse på sengepost, skrive/diktere innkomstjournaler samt fylle ut elektronisk kurve. Jeg jobber på en avdeling som har hatt mottakslege siden 2008. De første årene opplevde vi ingen stor pågang av søkere. De som ønsket slik jobb, hadde enten søkt «smalt» eller valgt å utsette turnus av personlige grunner. De vi ansatte, hadde ofte erfaring fra avdelingen gjennom uketjeneste eller praksisperiode.

Starter puberteten tidligere enn før?
Om vi kommer tidlig eller sent inn i puberteten, kan ha langtidsvirkninger på helsen. Vi vet ikke nok om hva som induserer pubertet og hvilke faktorer som påvirker dens start. Illustrasjon: Sylvia Stølan

Hvordan oppsummere ordinale data?
I mange studier inngår ordinale data, for eksempel heltallene fra 1 til 4. Kan det være meningsfylt å oppsummere slike data ved bruk av gjennomsnitt eller median? Ordinale skalaer, ofte kalt Likert-skalaer, brukes mye innen medisinsk forskning og en rekke andre fagfelt. Et eksempel er spørsmålet «Hvordan er helsa di nå?» i Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Svaralternativene er kategoriene «Dårlig», «Ikke helt god», «God» og «Svært god», som vi her vil nummerere fra 1 til 4. Kategoriene er ordinale, fordi selvopplevd helse er bedre jo høyere opp på skalaen man krysser av. Men «avstanden» mellom kategoriene behøver ikke være like stor. Et kvantitativt mål på «avstand» mellom kategoriene behøver ikke engang å være meningsfylt.

Mann i 60-årene med tungpustethet og ødemer
En mann i 60-årene ble innlagt med ødemer, tungpustethet og hypertensjon. Det var starten på et langtrukkent og uvanlig sykdomsforløp med diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. En mann i 60-årene med kjent astma, kronisk obstruktiv lungesykdom og seboreisk eksem ble under en ferie innlagt i sykehus grunnet økende hevelse i ansiktet og underekstremitetene samt dyspné som hadde vart noen uker. Han sto på tiotropiumbromid, montelukast og simvastatin, og hadde brukt betametasonsalve inntil for to måneder siden. Han hadde røykt cirka én pakke tobakk per uke, men sluttet fire år før det aktuelle. Gjennom flere år hadde han merket redusert muskelkraft, mer irritabelt humør, økende bukomfang og tendens til blåmerker.

Enhver medisinstudents mareritt?
Kan du basal førstehjelp? Det kunne ikke undertegnede tidlig i studiet. Vi hadde ett førstehjelpskurs det første semesteret, for så å studere i flere år uten repetisjon. Situasjonsbeskrivelsen fra 1995 lyder derfor ubehagelig velkjent, og det var ikke sjelden at tanken på livløse barn og besteforeldre i stans fikk meg til å skjelve i buksene (Æsculap 1995; 75(3): 9). Illustrasjonsfoto: P. A. Risnes jr. / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek STANS på bane 4! Tirsdag ettermiddag. Bane 4 ruller inn på Majorstua stasjon. Plutselig faller en eldre mann i golvet. Folk skriker opp, stimler sammen rundt den livløse kropp. Er han død?

Kvantitativt måtehold
«Alle» er interessert i ernæring hos barn, men interessen for hva de eldste blant oss burde spise har vært liten, ifølge en artikkel i Tidsskriftet nr. 4/1917. Under følger en rekke forslag om hva de burde spise ? og en advarsel om at gamle matvaner er vonde å vende (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 15: 131?2).

Alvorlig ketoacidose hos en pasient med SGLT2-hemmer som diabetesmedisin
Diabetisk ketoacidose sees sjelden hos pasienter med type 2-diabetes. Leger og pasienter må være klar over at SGLT2-hemmere gir økt risiko for diabetisk ketoacidose, også hos pasienter med type 2-diabetes. Her presenteres en kvinne i 40-årene som ble behandlet for type 2-diabetes og innlagt med alvorlig diabetisk ketoacidose. En kvinne i 40-årene våknet med forverring av dyspné som hadde oppstått kvelden i forveien. Ambulanse ble tilkalt, og ved ankomst var pasienten våken, klar og orientert. Respirasjonsfrekvens var > 20 per minutt, puls 115 slag/min, blodtrykk 135/80 mm Hg og glukose 13,6 mmol/l. Sykehuslegen som ble konferert, anbefalte at pasienten tok kontakt med fastlege. Hun fikk hastetime hos daglegevakt, der man ved undersøkelse fant puls på 100 slag/min, ellers upåfallende status. Glukose ble ikke målt. Pasienten ble sendt hjem. Seks timer senere ble hun funnet komatøs av samboeren, som ringte 113. Ambulanse rykket ut og brakte pasienten til sykehus.

Må vi gjøre alle feil på nytt?
Nye sykehus bygges for små, selv om Sykehusbygg HF skal sikre at erfaringer blir overført. Det nye akuttsykehuset som er under bygging i Hammerfest, blir for lite, har for få rom og for få pasientsenger. Grunnsteinen er lagt for et sykehus som blir nytt og moderne, men som ikke er rustet til å ivareta hverken Finnmarks befolkning eller de ansatte på den måten de fortjener. En visjon som aldri ble noe av Sykehusbygg er et helseforetak som ble opprettet i 2014 av de fire regionale helseforetakene. Det primære formålet med Sykehusbygg er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging (1). I begynnelsen av planleggingsprosessen i Hammerfest var prosjektets visjon tydelig, og pasientbehandlingen var i fokus. Også de pårørende skulle ivaretas, med arealer som var egnet for besøk. Etter hvert som planleggingsarbeidet skred fram, har vi opplevd at samarbeidet med Sykehusbygg er blitt vanskeligere.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla