globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Respiratorbehandling ved amyotrofisk lateral sklerose
Livsforlengende behandling med ventilasjonsstøtte via trakeostomi benyttes av i underkant av 10 % av pasientene med amyotrofisk lateral sklerose. Det finnes ingen internasjonal konsensus for planlegging av livsforlengende invasiv respiratorbehandling ved denne sykdommen. Illustrasjon: Frida Strømme

Manglende kvalitetssikring av kostholdsrådene
Det vitenskapelige grunnlaget for Helsedirektoratets kostråd blir utarbeidet av Nasjonalt råd for ernæring. Vi etterlyser strengere krav til rapporter som begrunner kostholdsrådene.

Ingen lett utvei
Mens befolkningen prøver å finne en utvei til en normal hverdag, må vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal leve med SARS-CoV-2 som et endemisk virus. Koronapandemien og tiltakene mot den har kostet mye i lidelse, død, penger og arbeidsplasser. Den direkte sykdomsbyrden er et produkt av hvor mange som blir smittet, og hvor alvorlig sykdom de får. Smitteverntiltakene har bidratt til at få i Norge er blitt smittet, og at de alvorlig syke har fått god behandling (1). Vaksinasjon bidrar nå til at færre blir smittet, særlig blant dem med størst risiko, og at de vaksinerte som likevel blir smittet, får et mildere forløp. Vaksinasjon kan snart erstatte mange av de kontaktreduserende tiltakene. Andelen immune i befolkningen er nemlig like bestemmende for virusets spredningsevne som kontakthyppigheten i befolkningen, virusets smittsomhet og varigheten av den smittsomme perioden.

Intensivmedisin: Hva bør vi måle?
Vi trenger flere kliniske intensivmedisinske studier med utfallsmål som er relevante for pasientene. Intensivmedisinsk praksis hviler på et mye mer solid empirisk kunnskapsgrunnlag i dag enn for 20 år siden. Resultater fra robuste kliniske studier har lært oss at intervensjoner kun basert på innsikt i patofysiologi og farmakologi ikke nødvendigvis gir økt overlevelse, men noen ganger heller økt dødelighet. For respiratorbehandlede pasienter betyr dette at skånsom ventilasjon trumfer normalisering av blodgasser, og for pasienter med septisk sjokk at aggressiv væskeresuscitering bør unngås. Uttrykket less is more har blitt en gjenganger (1).

Årvåkne leger gir bedre vaksinesikkerhet
Nyutviklete vaksiner mot covid-19 er tatt i bruk i stor skala. Spontanrapporter fra leger om mistenkte bivirkninger har sjelden hatt større betydning. Bare få dager etter de første internasjonale nyhetsoppslagene om alvorlig blodpropp etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen, ble det meldt flere lignende tilfeller i Norge (1, 2). Observante leger reagerte på uventede og alvorlige sykdomsbilder hos i utgangspunktet friske helsearbeidere som nylig var vaksinert. Legene meldte dette som mulige bivirkninger via nettsiden melde.no og tok samtidig direkte kontakt med Legemiddelverket.

Tidlig aktivitet hos respiratorpasienter ? en metaanalyse
I Norge ble det i 2019 registrert 14 354 behandlede pasienter ved intensivavdelinger, hvorav 59,2 % fikk respiratorbehandling (1). Pasienter som behandles med respirator på intensivavdeling, er utsatt for svekkelse av bevegelses- og respirasjonsmuskler som følge av intensiververvet muskelsvakhet (2, 3). Muskelsvakheten kan inntreffe få timer etter oppstart av intensivbehandlingen, og graden av svekkelse kan påvirke liggetid på sykehus, overlevelse samt varighet og resultat av rehabilitering (2). Intensivmedisinen har den siste tiden dreid mot at pasienter som tolererer det, skal vekkes tidlig fra sedasjon, bevege seg og puste så aktivt som tilrådelig (4). Samtidig opplever personale på intensivavdelinger at det eksisterer barrierer som vanskeliggjør intervensjonene (5).

Motediett
Motedietter er ikke noe nytt. I Tidsskriftet nr. 24/1929 kunne vi lese om Gerson-Sauerbruch-Herrmannsdorfer-dietten fra Tyskland, som visstnok skulle ha god effekt mot tuberkulose. Max Gerson skulle siden flytte til USA da nazistene fikk makten i Tyskland. Han fortsatte å utvikle dietten, og hevdet etter hvert også at den kunne kurere kreft og en rekke kroniske sykdommer. Metodene hans har blitt kalt både ineffektive og farlige. Ernst Ferdinand Sauerbruch var en velrennomert kirurg og opphavsmannen til Sauerbruch-kammeret. Han støttet visstnok nazistene, men var tilsynelatende motstander av det systematiske massemordet. Det finnes ikke så mye informasjon om Mimicia Herrmannsdorfer, utover at hun nøt stor suksess med bøker om dietten (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 1183?6).

Alderspsykiatriske helsetjenester under covid-19-pandemien

Indias pandemier
Mens nattelivet åpner i Europa og USA, lyser flammene fra likbål opp himmelen over Indias millionbyer. Foto: Einar Nilsen En gryende optimisme preget landet. Flokkimmunitet var oppnådd flere steder, og pandemien var på hell. Trodde man. Statsminister Narendra Modi samlet svære menneskemengder under valgkampen i mars og april og tillot millioner av indere å valfarte til byen Haridwar ved elva Ganges under den religiøse festivalen Kumbh Mela.

Behandling som begrenser multippel sklerose
Potent behandling fra diagnosetidspunktet bedrer prognosen betydelig ved multippel sklerose. Nasjonal faglig retningslinje anbefaler likevel mindre effektiv behandling for mange pasienter, og må oppdateres i takt med fagutviklingen. Vi drøfter her hvordan multippel sklerose bør behandles. Ved multippel sklerose (MS) angriper immunsystemet sentralnervesystemet ved at lymfocytter initierer betennelse lokalt. Klinisk gir dette helt eller delvis forbigående nevrologiske utfall, såkalt attakkpreget (relapsing-remitting) multippel sklerose (RRMS). Ubehandlet avløses attakkene av gradvis økende funksjonssvikt, såkalt sekundær progressiv sykdom. Nevrodegenerasjonen drives da ikke lenger av lymfocyttangrep.

Larynksmaske ved nyfødtresuscitering til liten nytte
Bruk av larynksmaske under resuscitering av nyfødte i Uganda hadde ingen effekt på dødelighet eller forekomst av hjerneskade. Illustrasjonsfoto: j-the photoholic / iStock Asfyksi er den tredje hyppigste årsaken til neonatal død. Effektiv ventilasjon er den viktigste behandlingen. Maskeventilasjon av nyfødte er en vanskelig ferdighet å lære. Ved ufullstendig maskeventilasjon er endotrakeal intubasjon gjerne neste steg, men slik behandling er sjeldent tilgjengelig i lavinntektsland.

Nanopartikler beskytter celler mot SARS-CoV-2
Multivalente nanopartikler dannet fra kameldyrantistoffer hindrer virusinfeksjon i celler og kan redusere forekomsten av virusmutasjoner. Illustrasjonsfoto: Grafissimo/iStock Hovedhensikten med vaksinering mot SARS-CoV-2 er å få dannet antistoffer mot virusets S-protein, som har bindingssted for humane vertscellers ACE2-reseptor. En slik antistoffmaskering av bindingsstedet forhindrer virusinfeksjon av celler. Også passiv overføring av antistoffer kan anvendes til forebygging eller behandling av infeksjon. Virusmutanter med endret sammensetning av bindingsstedene kan oppstå, slik at vaksinering og antistoffbehandling blir ineffektiv.

Statistisk udødelighet
Ting tar tid. Det tar tid fra en pasient får behandling til hen blir frisk, og det tar tid fra noen får en dødelig sykdom til hen dør. Noen tider ønsker man skal være korte, andre lange. Men udødelighet kan bare feilaktig statistisk analyse gi deg. Å sammenligne grupper er en av hjørnesteinene i medisinsk forskning, også når vi vil studere tider. Pasientene deles i grupper, og så sammenligner man tiden det tar før en bestemt hendelse skjer i hver av gruppene. Slik kan vi lære noe om hvilke faktorer som forkorter liggetiden på sykehus eller øker sjansen for et langt liv. En særegen utfordring med tid er når selve gruppetilhørigheten er tidsavhengig.

Rettelse: En gravid kvinne med akutte magesmerter
Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141: 559?62. I Tidsskriftet nr. 9/2021, s. 560 skal det stå: En akutt hypoksisk hendelse defineres som pH  12 samt Apgar < 5 etter 5 minutter med tegn til moderat/alvorlig encefalopati. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Den siste mohikaner
I kampen mot et stadig mer produksjonsstyrt helsevesen er han klinikernes kriger i landets mektigste sykehusstyre. En krig han innerst inne egentlig tror er tapt. Foto: Birgit Solhaug ? Hm? ja, det er nok mest sannsynlig, men hvem vet hvor haren hopper? spør Christian Grimsgaard, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Østs styre. Kledd i blå jakke, olabukser og tursko sitter han på en benk på Bygdøy en kjølig lørdag i mars. Han har ikke tenkt å gi seg, men mener flere leger burde engasjere seg, hvis vi skal klare å snu retningen sykehusene går i.

Podkast: Hvordan behandle flåttbåren sykdom
Nå nærmer vi oss varmere dager, og mange av oss tilbringer mye tid ute i skog og mark. Der blir noen ufrivillig måltid for flåtten, av og til helt uten at vi merker det selv en gang. Flått bærer med seg forskjellige virus og bakterier som kan gjøre oss syke. Hva slags sykdommer kan det føre til, og hvordan kan de behandles? Og hva med dem som ender opp med langvarige plager? Vi har fått med oss Harald Reiso og Knut Eirik Eliassen for å snakke om dette. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast.  Her er noen av episodene vi har publisert så langt: 

Vi må ikke glemme vaksinene mot andre sykdommer
Vaksinasjon mot koronavirus må ikke gå på bekostning av andre essensielle vaksinasjonsprogram. Håndtering av covid-19-pandemien, vaksineutvikling og vaksinefordeling er høyaktuelt og viktig. Tilgang på og bruk av de godkjente vaksinene mot koronavirusinfeksjon bidrar både til å forebygge alvorlig sykdom og å fremskynde en sårt tiltrengt gjenåpning av samfunnet. Det er ikke feil å fokusere på dette, men likefullt er det viktig at vi ikke trapper ned på arbeidet med å bekjempe andre alvorlige infeksjonssykdommer.

Gjør kloke valg-kampanjen inntar Norsk Elektronisk Legehåndbok
NEL-redaksjonen har i samarbeid med Legeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin lagt inn anbefalinger fra Gjør kloke valg-kampanjen i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). NÅR BREDT UT: ? Jeg har stor tro på at kloke valg-anbefalingene nå blir kjent og brukt av enda flere allmennleger, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen Gjør kloke valg jobber for å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten, og kampanjen er en norsk versjon av Choosing Wisely som ble lansert i USA i 2012. I Norge startet Gjør kloke valg som et initiativ fra Legeforeningen, i samarbeid med Norsk Pasientforening.

Underveisrapport om covid-19: ? Berettelsen om en varslet katastrofe
Norge var for dårlig forberedt i møte med koronapandemien. Det er konklusjonen i Legeforeningens underveisrapport om covid-19. WEBINAR: Underveisrapporten ble lansert under et webinar onsdag 7. april. Øverst fra venstre: Ole Johan Bakke (sentralstyremedlem i Legeforeningen), Are Brean (ordstyrer), Daniel Wærnes (ordstyrer) og Nils Kristian Klev (leder i Allmennlegeforeningen). Skjermdump: Facebook/Legeforeningen. Legeforeningen la onsdag 7. april frem sin underveisrapport om covid-19. Rapporten er skrevet av leger som har jobbet i førstelinjen gjennom hele pandemien.

Hun gir starthjelp til fotballen under pandemien
Lege Jorid Degerstrøm har jobbet frem retningslinjer som gjør det mulig for fotballspillere i toppfotballen i Norge å trene og spille kamper under koronapandemien. FOTBALLLEGE: ? Smittevern har alltid vært en viktig oppgave, men pandemien har medført flere arbeidsoppgaver. Det er mer krevende å arrangere kamper og planlegge reiser, forteller Jorid Degerstrøm, medisinsk ansvarlig lege for Tromsø IL. Foto: Geir Håvard Hanssen.

Vårens tariffoppgjør
Nå må staten og arbeidsgivere heve blikket og tilby et lønnsoppgjør som står i stil med det arbeidet våre grupper nedlegger bokstavelig talt natt og dag under pandemien. Vi har nå passert et år med unntakstilstand i samfunnet. Gjennom hele denne perioden har Norge som nasjon klart seg godt, takket være blant annet at helsepersonell har mobilisert i kommunene som på sykehusene. Men det knaker i sammenføyningene når allerede pressede sykehusleger, kommuneoverleger og fastleger opplever at ressursene ikke streker til. Samtidig som lønnsutviklingen blir hengende etter.

God bok om fortidens pandemier
Ole Georg Moseng Pesten kommer Svartedauden og verdens pestepidemier. 198 s. Oslo: Kagge Forlag, 2020. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-2626-9 En bok om pestens historie må sies å være aktuell nå i koronatiden. Forfatteren er historiker og har en betydelig produksjon innen temaet fortidens epidemier.

Læren om det muliges kunst
Kristin M. Hauge Lege Johan Kvalvik Stanghelle ? Se mulighetene! Lærdom fra Beitostølen, Sunnaas og Beijing. Et portrett. 148 s, ill. Nesodden: JKS forlag, 2021. Pris NOK 300 ISBN 978-82-69237306 Kort fortalt har forfatteren gitt et portrett av kollega Johan Kvalvik Stanghelle, som før pensjonisttilværelsen reflekterer over sitt legeliv. Hva har vært drivkraften og inspirasjonen? Hva vil han gi til råd for den kommende generasjon av leger og andre som vil jobbe med rehabilitering?

Livssyn og helsearbeid
Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts et al., red. Lidelse, mening og livssyn 273 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2020. Pris NOK 369 ISBN 978-82-450-2409-8

Hjelp til øyeblikkelig hjelp-psykiatri
Tore Tveitstul, Siv Elin Pignatiello Akuttpsykiatrisk håndbok 455 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2020. Pris NOK 549 ISBN 978-82-05-512498 Håndbokas mål er å gjennomgå akuttpsykiatriske tilstander og tiltak som er særlig aktuelle de første tre døgn. Teksten er femdelt: Akuttpsykiatrisk vurdering; Sykdommer/behandling; Rusrelaterte tilstander/behandling; Psykofarmakologi; Lovverk.

Bruk av S100B ved akutte hodeskader
Når bør serummarkøren S100B benyttes ved akutte hodeskader? Hvilke begrensninger er det nyttig å vite om? Ved akutt skade på sentralnervesystemet frigjøres proteinet S100B fra gliaceller til blodet. Analyse av S100B ble implementert i Skandinaviske retningslinjer for akutt håndtering av voksne pasienter med minimal, lett eller moderat hodeskade i 2013 (1). Analysen anbefales som et alternativ til CT-undersøkelse hos en subgruppe pasienter med lett hodeskade, og skal identifisere dem som på grunn av høy risiko for å utvikle traumatisk intrakranialt hematom bør undersøkes med CT.

Blir retningslinjer for behandling av mindre alvorlige hodeskader fulgt?
De fleste pasienter med hodeskade er ved bevissthet ved første vurdering. Målet med den akutte håndteringen er å identifisere pasienter med risiko for å utvikle traumatisk intrakranialt hematom, men også å unngå unødvendig computertomografi (CT) eller sykehusinnleggelse. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte retningslinjer for akutt håndtering av voksne med minimal, lett eller moderat hodeskade i 2013 (1). En litteraturoppsummering vurderte kvaliteten hos ti retningslinjer etter Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation (AGREE) II-kriteriene, og fant at de skandinaviske retningslinjene var blant de tre som best oppfylte kriteriene (2). En validering av fem retningslinjer viste at de skandinaviske retningslinjene hadde god balanse mellom sensitivitet og spesifisitet og dermed ga størst reduksjon i bruken av CT, uten at intrakraniale hematomer ble oversett (3).

Hva bør gjøres ved mistanke om flåttbåren sykdom?
Fagspesialister og brukere har utarbeidet nordisk konsensus for bedre utredning, behandling og oppfølging av personer med langvarige plager ved mistenkte flåttbårne sykdommer. Det innebærer blant annet forslag om opprettelse av en multidisiplinær spesialpoliklinikk. Flåttbårne sykdommer er vanlige i Norden. Årlig får 7 000 personer i Norge en lokal borreliainfeksjon i huden etter flåttbitt, mens om lag 400 får mer utbredte borreliainfeksjoner, som nevroborreliose (1?3). Det er gode og like anbefalinger for diagnostikk, behandling og oppfølging av akutt flåttbåren sykdom i de nordiske landene (4?9). Dårligere stilt er det for de som har langvarige helseplager som tilskrives sykdom etter flåttbitt (5). En nylig utgitt rapport skal bidra til bedre og mer enhetlig oppfølging av disse (10).

E. Søegaard og Z. Kan svarer
Takk for mange tilbakemeldinger gjennom Tidsskriftet og andre kanaler. Et hyppig forekommende spørsmål har vært test for multikollinearitet. Under fagfellevurdering og manuskriptbearbeiding ble også eksterne statistikere konsultert. Cut-off for toleranse for multikollinearitet var satt til <0,1. Innvandrerandel, husstandstetthet og sosioøkonomisk status var i grenseland (0.1 - 0.2). Imidlertid hadde ingen av dimensjonene varianseandeler over 0,9 i kollinearitetsdiagnostikken. Vi endte med å beholde regresjonsanalysen med forbehold og nyansering av tolkningene som er tatt inn. Vi ønsker igjen å understreke at vår undersøkelse er preliminær og at den bør etterfølges med mer avanserte analyser, helst på individnivå.

Sterkt korrelerte forklaringsvariabler er problematisk
Takk for en spennende artikkel som forsøker å belyse viktige elementer i håndtering av smittsomme sykdommer, her covid-19. I denne sammenheng er det riktig å også ta med «politisk ukorrekte» variabler om de ansees som viktige for å slå ned smitten. Mange forklaringsvariabler korrelerer, men å ta med ekstremt sterkt (rho> 0.9) korrelerte variabler i en multivariabel regresjonsanalyse gir store utfordringer med tolkningen. Personlig tror jeg det hadde blitt bedre av å utelate innvandrer i den multivariable regresjonsanalysen og heller kommentert etterpå at innvandrer i Oslo er sterkt korrelert med både å være trangbodd og ha lav sosioøkonomisk status, og derfor forklarer hvorfor de er utsatte som gruppe. Jeg er litt overrasket over at fagfellevurderingen ikke har kommenterte dette? Det er spesielt viktig å være nøye når man kommer til konklusjoner som kan være potensielt stigmatiserende.

Er konklusjonen pålitelig?
Man finner i artikkelen en høy korrelasjon mellom de variablene som har vært brukt som prediktorvariabler. Dette innebærer en betydelig multikollinearitet (graden av lineær sammenheng mellom flere forklaringsvariabler i en multippel regresjonsmodell). Multikollinearitet er et godt kjent problem i lineær regresjonsanalyse. Multikollinearitet kan øke variansen til koeffisientestimatene og påvirke den statistiske signifikansen av uavhengige variabler (1). Koeffisientestimatene blir da ustabile og følsomme for mindre endringer i modellen. Dette innebærer at valg av egnede prediktorer basert på deres statistiske signifikans blir problematisk og kan føre til falske konklusjoner. Under diskusjonen, drøfter forfatterne mulige svakheter med studien, men ikke multikollinearitet. Dersom problemer med multikollinearitet ikke har blitt riktig adressert er ikke konklusjonene som trekkes pålitelige nok. Da må man være forsiktig med anbefalinger til bruk i helsepolitikkøyemed.

Når dårlig ME-forskning forsvares ved å skyte på pasientene
Det er et stort problem i ME-debatten når kritikk mot tvilsomme forskningsmetoder avvises som angrep på den frie forskningen. Hets og trakassering er selvsagt uakseptabelt. Brean går imidlertid videre og hevder at «også forskningsfinansieringen angripes der den ikke passer med aktivistenes egen agenda». Referansen er forskningsrådets BEHOV-ME program fra 2016 og et leserinnlegg fra en av søkerne (forskergruppe fra Ahus) som ikke fikk støtte. Jeg var en av to representanter fra Norges ME-forening i det rådgivende brukerpanelet i forskningsrådet på 15 personer, og argumenterte for å prioritere biomedisinsk forskning. Alle beslutninger ble imidlertid fattet av forskningsrådets programråd. Kritikken vedrørende pasientstyrt forskning er flere ganger tilbakevist av forskningsrådet og betegnet som en misforståelse (1).

Brukermedvirkning fremmer god ME-forskning
Sjefredaktør Are Brean antyder at ME-foreningen bidrar til ufri forskning. Begrunnelsen ser ut til å være at vi nekter å svare på om vi er aktivister og koordinerer innsending av klager. Vi vil først si det helt krystallklart: ME-foreningen er ikke aktivister, og koordinerer ikke innsending av klager, til verken forskere eller institusjoner. Vi tar avstand fra all påstått hets, hatmeldinger og sjikane av forskere. Brean henviser til et oppslag i Dagbladet Magasinet i 2020, der ME-foreningen valgte å svare på en rekke tendensiøse spørsmål om blant annet koordinering av klager og en «konspirasjon» rundt dette, med en generell uttalelse om at vi ønsker en god debatt og forskningsbasert praksis. Å bruke dette som bevis på at foreningen fronter «press, sjikane og trusler», er skivebom.

Skrøpeligheit og befolkningsdata
Tidsskriftet nr. 4/2021 hadde fokus på eit generelt relevant tema, skrøpelegheit. Vi ønsker å supplere dei klinisk retta innlegga med data frå Helseundersøkinga i Trøndelag (HUNT). HUNT er ei av dei største befolkningsundersøkingane i Noreg, gjennomført kvart ti-år sidan 1984. HUNT4 inkluderte Trondheim og Sør-Trøndelag og vart avslutta i februar 2019. Til saman har over 240.000 trøndarar deltatt i HUNT-studiane og funn er generaliserbare til Noreg (1). Det er utfordrande å setje ei (kronologisk) aldersgrense for screening av skrøpelegheit, som er eit mål på biologisk alder. HUNT-data kan belyse dette, og målet med kommentaren er å oppmode klinikarar til å utforske dette rike materialet.

«Bare ta en CT!»
Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for avklaring. Framover vil biomarkører spille en viktig rolle. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i 2013 retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader hos voksne pasienter (1). Her ble for første gang serummåling av hjerneskademarkøren S100B inkludert som et alternativ til CT ved lett hodeskade med lav risiko for intrakranial skade. Opp mot halvparten av pasientene befinner seg i denne kategorien (2?4).

Les i dette nummeret
Bare ta en CT? Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for diagnostisk avklaring. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av mindre alvorlige hodeskader hos voksne anbefaler serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undesøkelse. Disse retningslinjene ble fulgt hos 96 av 150 pasienter med slike hodeskader utskrevet fra Universitetetssykehuset Nord-Norge i 2018/19. Overforbruk av CT var den vanligste årsaken til mangelfull etterlevelse. S100B-analyse ble ofte gjort på feil indikasjon, og mange pasienter med negativ test ble likevel undersøkt med CT.

Forside nr. 7/2021
Illustrasjon © Espen Friberg Store pupiller og snøvlete tale, skyldes de rus eller hodeskade? Er pasienten bare trøtt, eller er bevissthetsgraden synkende? For legevaktslegen kan hodeskader være lumske å vurdere. Skrekken er å sende pasienten hjem med en intrakraniell blødning og at pasienten ikke våkner neste dag. ? Jeg ønsket å gjøre noe grafisk for omslaget som på en enkel og tydelig måte formidler temaet hodeskade, sier Espen Friberg, kunstneren som har illustrert forsiden. Flere av hans arbeider kan du se her: http://www.espenfriberg.com/

Chickelacke
Russefeiringen er en av de aller eldste akademiske tradisjonene, med røtter tilbake til middelalderen. Det høye alkoholinntaket, den utsvevende festingen og kritikken av begge deler har fulgt russefeiringen helt siden den gang. Tradisjonen har overlevd alle forsøk på å begrense den ? inkludert forbud mot slik feiring gjennom deler av 1700-tallet.

Rusmidler, forgiftninger og legevakt
Inntak av «tradisjonelle» rusmidler som alkohol, cannabis og heroin er fortsatt de viktigste årsakene til rusrelatert forgiftning, viser tall fra Legevakten i Oslo. Nye psykoaktive stoffer kan endre dette bildet. Internasjonalt har legevakttjenesten i Norge en unik posisjon, mye takket være LEON-prinsippet med behandling på lavest mulig omsorgsnivå (1). Pasienter som ellers hadde fylt opp akuttmottakene, kan således behandles ferdig på legevakt. Slik tjener LEON-prinsippet både pasient, helsetjeneste og samfunnet som den regningsbetalende part. Til tross for en liten populasjon i Norge rapporterer Legevakten i Oslo inn flest forgiftninger av alle sentre til European Drug Emergencies Network (Euro-DEN) (2). Hensiktsmessig prioritering av ressurser kan gi både økonomisk fornuftige pasientsløyfer, men også god trening og kvalitet på tjenestene i front.

Hjelper motstandsventil på bagen ved gjenoppliving av nyfødte?
Tiltak for økt endeekspiratorisk trykk ga ingen effekt ved gjenoppliving av nyfødte i Tanzania. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB

Klinisk hypnose ? en revitalisering av legekunsten
Effekten av hypnose i behandling av flere tilstander er nå så godt dokumentert at hypnose bør inngå som en del av behandlingstilbudet til en rekke pasientgrupper ? både voksne og barn. Implementering i klinisk praksis går imidlertid forbausende langsomt. Illustrasjon: Audun Gjerdi

Prostaglandiner kan påvirke både hjerne og muskler
Inflammasjonsmediatoren prostaglandin E2 kan ha negativ effekt på kognitive evner, men positiv effekt på muskelstyrke hos gamle mus. Illustrasjon: Valeriy Kachaev / NTB Aldring medfører kronisk inflammasjon, som bidrar til utvikling av arteriosklerose, metabolsk syndrom og kognitivt forfall. Derfor kan det tenkes at hemming av inflammasjonsmediatorer med legemidler kan motvirke aldring. To nye studier viser at inflammasjonsmediatoren prostaglandin E2 kan ha spesielle effekter på både kognisjon (1) og muskelstyrke, såkalt sarkopeni (2).

? Vi må kjønne mer forskning
Johanne Sundby (69) arbeider for at kvinnehelse skal tas på alvor, og vil inspirere unge leger til å tro på at det er rom for mangfold i front av akademia. Foto: Christina Svanstrøm Livet like utenfor Oslo var godt i mange år. For en rimelig penge kjøpte hun i sin tid et hus i Nordmarka. Et sted som muliggjorde jobb på Universitetet i Oslo, forskningsprosjekter i Afrika, omsorg for aldrende foreldre og aktiv hundekjøring. Togstoppet «Snippen» på Gjøvikbanen var i mange år kun brukt fast av henne og et knippe andre mennesker. Men pandemien skulle drive Johanne og bikkjene vekk fra Oslomarka og ut på landet.

Fatal hjerneblødning etter covid-19-vaksine
En ung kvinne hadde hodepine i noen dager før hun utviklet en fatal hjerneblødning ti dager etter vaksinasjon med ChAdOx1 nCoV-19-vaksinen fra AstraZeneca. Pasienten var en kvinne i 30-årene som arbeidet som helsepersonell. Hun hadde ikke kjent hereditet for cerebrovaskulær sykdom. 11 måneder før den aktuelle hendelsen hadde hun hatt en ukomplisert fødsel, men med 1 500 ml blødning. I slutten av svangerskapet hadde hun lett preeklampsi, som ble behandlet med labetolol 100 mg × 2. Blodtrykket bedret seg raskt etter fødselen, og labetolol ble seponert. Ved kontroll etter en måned var blodtrykket normalt uten behandling (110/70 mm Hg). De siste tre månedene før hendelsen ble hun behandlet med duroferon 100 mg × 2 for jernmangel, og hun brukte desloratadin 5 mg for allergi.

Rusrelaterte forgiftninger ved Legevakten i Oslo i 2014?18
Rusrelatert forgiftning er farlig i seg selv og er en markør for risikabel rusatferd. I kohortstudier fra Oslo er det funnet en 5?10 ganger høyere dødelighet enn forventet 5?20 år etter rusrelatert forgiftning, og opptil 30 ganger høyere enn forventet etter opioidforgiftning (1?3). Panoramaet av rusmidler som opptrer ved forgiftning varierer over tid og fra sted til sted (4?6). I nyere tid har vi sett en epidemi av opioidoverdoser og -dødsfall, særlig i USA (6), og økende bruk av potente fentanylderivater (5, 7). Videre har det dukket opp et utall nye rusmidler, gjerne omtalt som nye psykoaktive stoffer (NPS), der mer enn 600 ulike typer er rapportert i Europa det siste tiåret (5, 8).

Alzheimers sykdom ? diagnostikk og behandling
Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken til demens i verden. Forekomsten vil øke betydelig i årene som kommer, i takt med at andelen eldre øker. Det er foreløpig ingen sykdomsmodifiserende behandling tilgjengelig. Risikoforebyggende tiltak midt i livet kan potensielt forhindre eller utsette opptil 40 % av demenstilfellene på gruppenivå. Demens er et syndrom forårsaket av sykdommer som fører til kognitiv svikt, endret atferd og sviktende egenomsorg. Alder er den sterkeste risikofaktoren for demens. De eldste har ofte multifaktorielle årsaker til demens grunnet komorbiditet. Blant yngre er blandingspatologi mindre vanlig. Om lag 2?5 % av de som utvikler demens får tilstanden før fylte 65 år (1). Hos omtrent 40 % av tilfellene er risikoen økt grunnet potensielt modifiserbare forhold som lav utdannelse, hypertensjon, overvekt, redusert hørsel, depresjon, diabetes, redusert fysisk aktivitet, røyking og sosial isolasjon (2).

Redaktørens hjørne #7: Covid-19 i Brasil og India, epidural og autisme, kimær...
Rundt en tredjedel av alle som dør av covid-19 nå, dør i Brasil og India. Et håp kan ligge i den nye vaksinen som utvikles i India. I tillegg får vi høre mer om AstraZenica, psykisk helse under pandemien, effekten av hydrokyklorokin mot covid-19, ADHD-diagnostisering, forskning på sammenhengen mellom epidural og autisme og ikke minst nye fremskritt innen forskning på kimærer (chimera), altså individer med celler fra forskjellige arter. Sjefredaktør Are Brean tar deg gjennom dette og mer til. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast.  Her er noen av episodene vi har publisert så langt: 

Dyp venetrombose mer enn to uker etter vaksinering mot covid-19
To unge, friske leger fikk påvist dyp venetrombose henholdsvis 27 og 29 dager etter at de fikk ChAdOx1 nCoV-19-vaksinen fra AstraZeneca. Begge hadde negativ D-dimertest og lav Wells-skår. En kvinne i 30-årene og en mann i 40-årene ble vaksinert mot covid-19 med AstraZeneca-vaksinen (ChAdOx1 nCoV-19). Begge fikk påvist dyp venetrombose henholdsvis 27 og 29 dager etter vaksinasjon. Begge var normalvektige, normalt fysisk aktive og ikke-røykere. De hadde ingen underliggende sykdommer og hadde ikke gjennomgått traume, kirurgi, infeksjon, immobilisering, langvarig flyreise de siste tre månedene eller covid-19-infeksjon. Det var ingen kjent trombofili. Pasient 1 Pasienten var en kvinnelig lege i 30-årene. Bortsett fra Hashimotos tyreoiditt fra barnealder og noe lumbagoplager, var hun tidligere frisk. Hun hadde ikke hatt blodpropp tidligere, heller ikke i forbindelse med graviditet eller fødsel. Hun ble behandlet med levotyroksin (Levaxin) 150 µg daglig.

Et fleksibelt arbeidsliv som lege ? en utopi?
Koronapandemien har medført store endringer i arbeidslivet. Kan leger også få større valgfrihet rundt når og hvor de utfører jobben sin? Og hva risikerer arbeidsgivere som ikke tilpasser seg ansattes forventninger om økt fleksibilitet i arbeidshverdagen? Koronaviruset infiserte både luftveier og arbeidslivet på sin ferd: Hjemmekontor er den nye normalen, erklærte media. Fleksible arbeidstider ble det nye mantraet. Folk lærte seg å benytte digitale møteløsninger, arbeidsgivere oppdaget at de ansatte faktisk kunne få gjort oppgavene sine hjemmefra også.

En kvinne i 50-årene med magesmerter og alvorlig laktacidose
En kvinne i 50-årene ble innlagt med akutte magesmerter, hypoksi og alvorlig laktacidose. I forløpet utviklet hun rabdomyolyse, akutt nyresvikt og transaminasestigning. Den komplekse sammensetningen av organmanifestasjoner viste seg etter hvert å ha en svært uventet årsak.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla