globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Les mer om
Langtidsvirkende ?2-agonister ? er de sikre? Langtidsvirkende ?2-selektive agonister til inhalasjon, ofte i kombinasjonspreparater med inhalasjonssteroider, er mye brukt mot astma. En gjennomgang av ti studier, inkludert én stor placebo-kontrollert studie, viser at bruk av slike midler er assosiert med en liten økning i dødelighet. Tolkningen av slike funn er imidlertid vanskelig. Noe av overdødeligheten reduseres ved samtidig bruk av inhalasjonssteroider. Sikkerhetsstudier med få eller ingen dødsfall er utført med pasienter med relativ moderat astma. Vil spørsmålet om langtidsvirkende ?2-selektive agonisters sikkerhet noen gang bli avklart? Oversiksartikkel: Sikkerhet ved bruk av langtidsvirkende ?2-agonister ved astma

Fagstyret inviterer til internasjonal dag
Legeforeningen har et stort, internasjonalt engasjement. Derfor inviterer fagstyret til internasjonal dag på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, onsdag 4. desember. ENGASJERT: Jannicke Mellin-Olsen, president for verdensføderasjonen for anestesileger, skal holde foredrag om ulik tilgang til helsehjelp. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen. Leger har mulighet til å påvirke internasjonalt gjennom å sette fokus på hvordan hendelser og politiske avgjørelser innvirker på helsen til befolkningen verden over.

TV-aksjonen 2019: «Nå er det hennes tur»
TV-aksjonen gikk av stabelen søndag 20. oktober. Legeforeningen støttet årets aksjon som gikk til Care og deres arbeid for å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. Legeforeningen støttet årets TV-aksjon med 50 000 kroner. CARE skal gi minst 400 000 kvinner mulighet til å starte egen bedrift, få egen inntekt, starte egne spare- og lånegrupper og få en stemme i politikken og i lokalsamfunnet. TV-aksjonsmidlene gikk til CAREs arbeid i ni land: Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina. CARE er en global bistandsorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse uten økonomiske forpliktelser
Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Legeforeningen støtter initiativet, men setter spørsmålstegn ved om forslaget overhodet kan kalles en opptrappingsplan. PÅ HØRING: Fra venstre: Marit Hermansen, president i Legeforeningen, Janne Hassfjord, styremedlem i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Øystein Ohr, leder i Norsk medisinstudentforening, Sjur Johansen, nestleder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening og Ragnar Nesvåg, psykiater og spesialrådgiver i Legeforeningen. Foto: Legeforeningen.

Kreft: Flere behandles, flere lever lenger, flere kureres
? Mange som tidligere hadde en begrenset prognose kan nå leve i flere år med sin kreftsykdom. TRAVEL ARBEIDSHVERDAG: Stein Sundstrøm er leder av Norsk onkologisk forening og overlege på Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto: Unni Skoglund. Det sier leder av Norsk onkologisk forening og overlege på Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Stein Sundstrøm.

St. Olavs Orden tildelt professor Tore Kristian Kvien
Kvien mottok utmerkelsen for sin innsats innen revmatologi. Tore K. Kvien tok sin doktorgrad på barnerevmatologi i 1986. Deretter valgte han å satse videre på voksenrevmatologi og begynte som overlege på revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus i 1986. Siden 1994 har han vært avdelingssjef ved avdelingen. Kviens mål har hele tiden vært at forskningen ved revmatologisk avdeling skal bidra til bedre pasientbehandling og være helt i front når det gjelder å ta i bruk nye behandlingsmuligheter og behandlingsstrategier. Tore K. Kvien beskrives som en person som har satt tydelige spor etter seg på sykehuset og vært med å utvikle det revmatologiske fagfeltet, til glede både for pasientene, fagmiljøet og sykehuset. Han har bygget opp en stor tverrfaglig forskningsvirksomhet på revmatologisk avdeling og også løftet forskningskompetansen på hele sykehuset gjennom sin rolle som leder av forskningsutvalget.

Bli med og markér Fastlegedagen 5. desember
Fastlegeordningen er grunnmuren i helsevesenet. Derfor markerer Legeforeningen Fastlegedagen for andre året på rad! MARKERING: Fastlegedagen vekket engasjement over hele landet i fjor. I år gjentas markeringen. Bildekollasj: Privat/Legeforeningen. ? Fastlegeordningen er en av de største suksessene i norsk helsetjeneste. Fastlegene sørger for at alle har et stabilt og trygt sted å gå, uavhengig av hvor du bor, hva slags helseplager du har, om du er ung eller gammel, fattig eller rik, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen.

? Fastlegeordningen er ankeret i helsetjenesten
Helseminister Bent Høie åpnet det første av flere møter der ansatte i kommunen, pasienter og pårørende kan komme med innspill til hvordan fastlegeordningen kan bevares. GREP ORDET: President i Legeforeningen, Marit Hermansen, under innspillsmøtet i Stavanger om fastlegeordningen. Foto: Daniel Wærnes.

Stortingshøring om statsbudsjettet: Legeforeningen ber regjeringen omprioritere
? Legeforeningen har tidligere gitt regjeringen honnør for å prioritere helse, men i statsbudsjettet for 2020 er helsesatsingen fraværende. BER POLITIKERNE SATSE: Kristin Kornelia Utne (fra venstre) og Marit Hermansen etterlyser økte bevilgninger til helsetjenesten. Foto: Tor Martin Nilsen Det var den klare beskjeden da president Marit Hermansen fikk ordet under helse- og omsorgskomiteens høring om statsbudsjettet. Hun stilte i Stortinget sammen med Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening.

Internasjonalt arbeid gir muligheter
Norge er et lite land på toppen av verden. Vi er ikke så mange, og vi snakker et språk få andre forstår. Men vi er også et land i verden. De store utfordringene helsetjenesten vil stå overfor i framtida, klarer vi ikke å løse alene. Derfor er det viktig at Legeforeningen engasjerer seg internasjonalt. Våre foreningsledd har bredt internasjonalt engasjement. Gjennom de fagmedisinske foreningene og yrkesforeningene, har mange av våre medlemmer internasjonale verv, helt opp til toppnivå.

Kjønnskreative barn har alltid vært her
Julian Gill-Peterson Histories of the Transgender Child 262 s. Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, 2018. Pris USD 25 ISBN : 978-1-5179-0467-8

Rus med glorie
Øystein Skjælaaen Meningen med rus 179 s, ill. Oslo: Res Publica, 2019. Pris NOK 349 ISBN 978-82-822-6078-7 Øystein Skjælaaen er sosiolog med bred erfaring fra rusfeltet. Doktorgraden hans baserer seg på møter med mennesker som starter dagen med øl på puben. Han har også jobbet på sprøyterom og truffet de vi kanskje anser som våre tyngste rusavhengige. I Meningen med rus har intensjonen vært å «anerkjenne at rus har verdi på mange måter, også den som ved første øyekast kan virke alt annet enn meningsfull».

Inspirerende evolusjonspsykiatri
Randolph M. Nesse Good reasons for Bad Feelings Insight from the frontier of evolutionary psychiatry. 384 s. London: Allen Lane, 2019. GBP 20 ISBN 978-0-241-29108-5

Prepodkast
Tidsskriftet var tidlig ute med sin podkast da vi først lanserte den i 2007. Men lenge før den tid, 30 år (!) før ordet «podkast» i det hele tatt eksisterte, hadde vi Tidsskriftkassetten. Fra 1974 var det mulig å abonnere på denne kassetten, som kom ca. en gang i måneden. Under følger en sak vi hadde på trykk i 1986, om hvordan Tidsskriftkassetten nærmest løftet en svensk lege ut av midtlivskrisen (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 3019?20). Tidsskriftkassetten Av Børje Wallheden The Doctor is a student till death. When he ceases to be a student ? he dies!

Hva er samfunnsmedisin?
Kombinasjonen av ordene samfunn og medisin betegner et fagfelt og en medisinsk spesialitet med økende aktualitet. Ordet samfunnsmedisin brukes på flere måter. I tillegg til at det er navnet på en formell legespesialitet, betegner det også et arbeidsområde i helsetjenesten og helseforvaltningen, et undervisningsfag for studenter og et forskningsfelt (1). Fellesnevneren er sammenhengen mellom fysiske og sosiale omgivelser (samfunnet) og helse og helsetjenester (medisin).

Praksisperioder i medisinstudiet ? bedre i Sverige?
Som norsk legestudent i sykehuspraksis i Sverige blir jeg møtt med vennlighet og en godt planlagt praksis. Det er behagelig, men det er ikke poenget. Foto: Anja Berntsen Wærnes Jeg sitter baklengs på Statens Järnvägars snabbtåg i retning Göteborg. Jeg funderer på hva en norsk femteårsstudent som har hatt sykehuspraksis i tre land, kan bidra med i legedebatten? Jeg bestemmer meg for å skrive om måten jeg har blitt møtt på som legestudent i et svensk sykehus. Hadde de virkelig laget en individuell plan for meg?

Bootstrapping ? å løfte seg selv etter håret?
I en tid der alle går rundt med stor regnekraft så å si i lomma, er det egentlig ikke nødvendig å basere statistiske analyser på fordelingsantagelser. I stedet kan vi utnytte simuleringer til å estimere usikkerhet som grunnlag for både konfidensintervall og hypotesetester. Tradisjonelle parametriske analyser baserer seg på å gjøre antagelser om fordelingen observasjonene i et datasett stammer fra, for eksempel at den er normalfordelt. Dette fungerer stort sett greit så lenge datasettet er rimelig stort. I situasjoner der man ikke uten videre kan bruke standardmetoder, er såkalt bootstrapping et aktuelt alternativ. Metoden baserer seg på å estimere den ukjente underliggende fordelingen ved hjelp av gjentatte tilfeldige utvalg fra datasettet og deretter trekke slutninger basert på denne.

Bølgjer i ei lever
Bilete og video viser eit iaugefallande fenomen som kan oppstå i levra ved ultralyd med kontrastmiddel. Ein mann var tilvist til kontrastforsterka ultralydrettleia biopsi av ein mistenkt metastase i levra. Etter biopseringa vart levra skanna med konvensjonell gråtoneundersøking (høg akustisk energi). Då oppstod ei ekkorik/lys bølgje som tilsynelatande rulla fram og tilbake gjennom levervevet. Likskapen med nordlys var slåande. Kontrastvæska som vert gitt intravenøst inneheld tallrike gassbobler med storleik om lag som blodlekamar. Boblene sirkulerer i blodet og gir auka ekko frå vevet. Metastasar vil oftast vere mørke. Dels grunna energien frå ultralydbølgjene vil boblene etter kvart breste, og då oppstår kortvarig høgt ekko. Eit ultralydprogram med låg akustisk energi vert nytta for å forseinke bobleknusinga.

Kallmanns syndrom
Nedsatt luktesans kan ha mange forskjellige årsaker. Dersom anosmi foreligger sammen med manglende pubertetsutvikling, bør Kallmanns syndrom mistenkes. Diagnosen stilles med MR caput, da disse pasientene mangler sulcus olfactorius og bulbus olfactorius bilateralt. En kvinne i 30-årene ble henvist til øre-nese-hals-avdelingen grunnet nedsatt luktesans. Hun fortalte at hun bare kunne lukte ammoniakk, aceton, håndsprit, sterk klor og hjortetakksalt. Vanlige årsaker til nedsatt luktesans er nesetetthet med anatomiske avvik som skjev neseskillevegg, tidligere skader eller kirurgi i nese og skallebasis, degenerative forandringer, allergi og nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons sykdom. I tillegg kan embryonal feilutvikling gi anosmi. Luktesans kan i flere tilfeller bedres ved å behandle underliggende faktorer og starte luktetrening om det ikke foreligger permanent skade eller avvik i nervus olfactorius. Bevart luktesans er viktig for ernæring, sikkerhet og livskvalitet (1).

En gravid kvinne med pancytopeni
En førstegangsgravid kvinne fikk påvist anemi, leukopeni og trombocytopeni. Bred innledende utredning ga ikke diagnostisk avklaring. Utover i svangerskapet trengte hun hyppige transfusjoner av erytrocytter og trombocytter, inntil tre ganger ukentlig. Endelig diagnose forelå først etter fødselen. En kvinne i midten av 20-årene ble henvist fra lokalsykehuset til hematolog for utredning av pancytopeni. Hun hadde to år tidligere vært utredet for tilfeldig påvist trombocytopeni uten at årsaken ble funnet. Hun var nå førstegangsgravid i uke 12. Verdiene av hemoglobin var 8,4 g/dl (11,5?16,0 g/dl), trombocytter 24 · 109/l (150?450 · 109/l) og leukocytter 3,7 · 109/l (4,0?11,0 · 109/l) med nøytrofile granulocytter 1,5 · 109/l (1,6?8,3 · 109/l). Retikulocytt-tallet var normalt (47 · 109/l (28?99 · 109/l)). Anemien var makrocytær (MCV 111 fl (29,7?36,6 fl)).

Sikkerhet ved bruk av langtidsvirkende ?2-agonister ved astma
Aktuelle medikamentgrupper i behandling av astma omfatter ?2-agonister, kortikosteroider og muskarinreseptorantagonister til inhalasjon, leukotrienreseptorantagonister, xantinderivater og noen monoklonale antistoffer. Forbruket av langtidsvirkende ?2-selektive agonister i Norge var i 2018 på 28 definerte døgndoser/1 000 innbyggere/døgn, og 77 % av dette ble utgjort av kombinasjonspreparater med inhalasjonssteroider (1).

Behandling av hjerteinfarkt med ST-elevasjon ? en observasjonsstudie
Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon er rask reperfusjon av den okkluderte koronararterien viktig for å redusere skaden på myokard. Nytten av reperfusjonsbehandling er størst når den gis innen 2?3 timer etter symptomdebut (1, 2).

Hurtigtest for sigdcellesykdom
En hurtigtest for sigdcellesykdom hos nyfødte er et godt alternativ til ordinær screening i lavinntektsland. Normale erytrocytter (røde skiver) og erytrocytter påvirket av sigdcelleanemi (halvmåneformet). Sigdceller kan ikke bevege seg gjennom små blodkar like lett som normale celler og kan forårsake blokkeringer. Dette forhindrer oksygen i å nå vevene og kan forårsake alvorlige smerter og organskader. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Scanpix

Oppdateringer av nasjonal traumeplan
Det nasjonale systemet for behandling av alvorlig skadde trenger løpende revisjon. Det er tid for den første store gjennomgangen av planen, og nå er det mulighet for å komme med innspill. Behandlingen av alvorlige skader bygger på forhåndsdefinerte planer. Erfaringen fra en rekke land har vist at et traumesystem gir bedre pasientutfall. Dette har fagpersoner visst lenge, og de regionale helseforetakene iverksatte tidlig etter opprettelsen et arbeid der målet var en nasjonal plan som skulle beskrive behandling fra skadested til ferdig rehabilitering.

Å mobilisere, lete og finne ? anomi ved afasi
Tell utfordrer begrepet ordletingsvansker (1). Som alternativ nevner han ordfinningsvansker, noe språkforskerne Landmark og Hansen gir sin tilslutning til (2). Tell finner ordfinningsvansker litt tungt. Han ser ordmobiliseringsvansker som mulig alternativ, men mener det kan virke konstruert. Han foreslår beskrivelser: «pasienten har ordleting», «har problemer med å finne enkelte ord».

G. Joner svarer
Jeg takker Jens Petter Berg og Ivar Prydz Gladhaug for kommentarer til min debattartikkel i Tidsskriftet «Prøveforelesning og morgendagens forskere ? nok en gang» (1, 2). Berg og Gladhaug skriver at det er viktig at prøveforelesningens hensikt blir oppfylt. De signaliserer således at de oppfatter dagens praksis med å godkjenne temaer for prøveforelesningen som ligger tett opptil og i noen tilfeller endog overlapper avhandlingens tema kan være problematisk. De drøfter hvordan fakultetet best møter hensikten med prøveforelesningen i dagens ordning, og også prøveforelesningens berettigelse i sitt nåværende format.

En tyngende opplevelse?
Nylig skrev en lege i Tidsskriftet om hvordan det opplevdes at det ble opprettet en tilsynssak mot hennes mann, som også er lege (1). Belastningen var enorm ? en belastning som strakte seg over 18 måneder mens saken ble utredet fra tilsynsmyndighetene, og som bl.a. innebar at den aktuelle legen var en hårsbredd fra å dø av et selvmordsforsøk.

Bosted bestemmer behandling
Bedre etterlevelse av vedtatte retningslinjer kan utjevne regionale forskjeller i behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt. I 2018 fikk over 13 000 pasienter diagnostisert hjerteinfarkt i norske sykehus (1). Forekomsten har falt jevnt siden årtusenskiftet, og dødeligheten har blitt mer enn halvert i samme periode, men med en aldrende befolkning og store kull i etterkrigsgenerasjonen forventer man en økning i årene som kommer. Det er store regionale forskjeller i både forekomst og dødelighet. Finnmark, Hedmark og Oppland har en høyere aldersjustert dødelighetsrate grunnet hjerteinfarkt enn landsgjennomsnittet, mens Agder-fylkene har en lavere aldersjustert dødelighetsrate.

Sexarbeideres helse blir fortsatt ignorert
Kriminalisering av prostitusjon forverrer livssituasjonen til dem som selger sex og øker risikoen for hivsmitte. 1. desember markeres Verdens aidsdag. Over hele verden fortsetter hiv-aids-epidemien å ramme utsatte grupper i samfunnet og forsterke stigmatisering og diskriminering av disse (1). Blant disse er sexarbeidere ? en gruppe som tidlig ble gjort til syndebukker for epidemien (2, 3), men som ikke har blitt lyttet til når samfunnet har vedtatt lover som berører dem.

Valgfrihet for hvem?
I snart 20 år har norske offentlige helsekroner sponset udokumentert og tvilsom behandling av barn med alvorlige hjerneskader. Lite tyder på at praksisen skal opphøre. Foto: Einar Nilsen

Forside nr. 17/2019
Illustrasjon © Mariana Malhão Til behandling av astma benyttes flere ulike medisiner. Blant disse er ?2-agonister til inhalasjon, som har vært assosiert med økt dødelighet siden de ble introdusert i 1960-årene. Fra århundreskiftet har bekymringen primært vært knyttet til de langtidsvirkende ?2-agonistene. I en oversiktsartikkel i denne utgaven av Tidsskriftet presenteres dokumentasjonen ved bruk av slike medikamenter, med fokus på bekymringen om økt dødelighet. Astma rammer vår evne til å puste fritt. Hindres vår frie respirasjon, kan det utløse angst.

Forbrytelse og straff
Helse Bergen ble nylig ilagt en foretaksstraff på 1,5 millioner kroner etter at en pasient døde uten tilsyn i et akuttmottak. Dette er den andre millionboten til foretaket det siste året. Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen har liten tro på at bøter fører til bedring, og vil heller straffe enkeltpersoner når feil skjer. «Nå vil jeg se at de personene som er involvert i dette, får et større personlig ansvar for valgene de selv gjør», uttalte hun til NRK.

OBS! Spenningsfare
Jeg, og mine venner med meg, vil ikke jobbe oss i hjel. Er helsevesenet klart for den nye generasjonen leger? I studien av Fimland og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet, forteller medisinstudenter om en diskrepans mellom hva de selv synes er viktig og hva som forventes av dem på arbeidsplassen (1). Fokusgruppeintervjuene tyder på at medisinstudenters motivasjon og behov for å være flinke gjør at de lettere aksepterer vanskelige arbeidsvilkår.

Medisinstudenters holdninger og forventninger til fremtidige arbeidsvilkår

Rettelse: Tourettes syndrom hos barn i Norge
Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.19.0411. I Tidsskriftet nr. 17/2019 på s. 1652 skal forfatteromtalen av Liv Irene Nøstvik være: Liv Irene Nøstvik er sykepleier og daglig leder i Norsk Tourette Forening. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Rettelse: Hvor forskjellige kan generiske legemidler være?
Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.19.0383. I Tidsskriftet nr. 16/2019 på s. 1581 skal benevningen på y-aksen i figur 1 være Studie. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler
Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. Illustrasjon: Ikon Images / NTB Scanpix Forfatterne av en ny artikkel publisert i BMJ analyserte dokumenter fra de europeiske legemiddelmyndighetene, registre over registrerte legemiddelforsøk, publiserte artikler og appendiks for nye kreftlegemidler godkjent i perioden 2014?16 (1). I perioden ble 32 nye kreftlegemidler godkjent, bl.a. midler mot myelomatose, melanom og lungekreft. Godkjenningene var basert på 54 studier, hvorav tre firedeler var randomiserte, kontrollerte studier. Resten var enten ikke-randomiserte eller enkeltarmsstudier.

Fra Sørlandet til sørlige Afrika
Smittevernoverlege Tore Steen har jobbet med tuberkulose i Botswana og meslingutbrudd i Oslo. Men til syvende og sist lengter den jordnære sørlendingen alltid til nordnorske fjelltopper med og uten snø på. Alle foto: Christian Tunge ? Jeg har vært portrettintervjuet én gang før, forteller Steen. ? Det var i Fædrelandsvennen. De ville gjøre et intervju med flere om temaet tro og tvil, hvor jeg skulle representere middelveien. Det er 50 år siden nå.

Solkrem og maligne melanomer
Maligne melanomer er et alvorlig og økende helseproblem. Hva vet vi, og hva tror vi at vi vet?

God slagbehandling er mer enn akuttmedisin
Pasienter som har gjennomgått hjerneslag, trenger et sikkerhetsnett etter utskrivelsen fra sykehuset. Om lag 12 000 pasienter rammes av hjerneslag i Norge hvert år (1). Tross fallende insidensrate og mer avansert akuttbehandling er hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet og innleggelse på sykehjem, og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge (2, 3). Trombolyse er som regel aktuelt ved ankomst til sykehuset innen 4,5 timer etter symptomdebut, trombektomi innen 24 timer (4, 5). Effekten er bedre desto raskere behandlingen gis. I dag behandles 20 % av pasienter med hjerneinfarkt med trombolyse og 5 % med trombektomi, en økning fra 1 % i 2014 (1).

Tourettes syndrom hos barn i Norge

Kan pasienten ha talassemi eller en hemoglobinvariant?
Hemoglobinopatier (talassemier og hemoglobinvarianter) gir ofte mikrocytose, anemi og hemolyse. Ved slike funn bør utredning for hemoglobinopati vurderes. Hemoglobinopatier er sjeldne hos etnisk norske, men blant de hyppigste enkeltgensykdommene på verdensbasis (1). De er vanlige i tropiske og subtropiske områder hvor malaria er eller har vært vanlig. Som følge av den økte migrasjonen de siste tiårene har hemoglobinopatier også blitt vanligere i Norge. Sykdommene skyldes en kvantitativ eller kvalitativ defekt i et eller flere av genene som koder for globinkjedene i hemoglobinmolekylet. Ved talassemi foreligger det redusert eller opphevet syntese av normale globinkjeder, mens det ved hemoglobinvarianter produseres globinkjeder med endret struktur.

Selvmordsatferd blant alvorlig syke pasienter
Alle mennesker har mulighet for å avslutte livet sitt. Når helsepersonell trekkes inn i slike beslutninger, er det ofte uttrykk for ambivalens hos pasienten. Fredheim og Magelssen står bak en interessant artikkel om etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid som nylig ble publisert i Tidsskriftet (1). Forfatterne diskuterer her hvordan helsepersonell bør forholde seg når pasienter i palliativ fase med kort forventet levetid gir uttrykk for selvmordsplaner eller utfører alvorlige selvmordsforsøk.

Kjønnsbekreftende behandling gir bedre psykisk helse
Kjønnsbekreftende kirurgi reduserer psykiske helseplager knyttet til kjønnsinkongruens. Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix Mange personer som opplever kjønnsinkongruens, dvs. personer som har fått tildelt et annet kjønn ved fødselen enn det de identifiserer seg med og lever ut, ønsker kjønnsbekreftende behandling. Slik behandling, som kan bestå av hormoner og kirurgi, har bl.a. som mål å redusere dysfori knyttet til kjønnsinkongruens. Hva er langtidseffekten av slik behandling?

Yngst i klassen, mer deprimert?
Er det en sammenheng mellom alder i årskullet og psykisk lidelse? En ny studie fra USA tyder på det. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Scanpix Flere tidligere studier har vist at barn født sent på året oftere får en ADHD-diagnose og at de presterer dårligere på skolen. Tidsskriftet JAMA Pediatrics publiserte nylig en kohortstudie som understøtter disse funnene, og som i tillegg finner mer depresjon hos de yngste (1).

Leger krever klimahandling nå!
Leger krever klimahandling nå! er tittelen på et opprop fra Legenes klimaaksjon. Klimakrisen er en helsekrise, og vi krever umiddelbare og radikale endringer i norsk klima- og energipolitikk. Leger og legestudenter oppfordres til å signere oppropet. Oppropet som ble lansert 14. oktober av Legenes klimaaksjon, et initiativ fra ni samfunnsengasjerte norske leger, henvender seg til Stortinget og har følgende ordlyd: Som leger har vi en etisk forpliktelse til å varsle når stor helsefare truer. Derfor varsler vi nå: Klimakrisen er en helsekrise. Global oppvarming er den største trussel mot verdens folkehelse i det 21. århundret.

Samlet på faghelg i Budapest
Over 400 norske medisinstudenter fra hele Europa deltok på 34 forskjellige kurs da Norsk medisinstudentforening arrangerte tidenes største faghelg. KURS: Medisinstudentene kunne melde seg på 34 forskjellige kurs. Her fra kurs i ultralyd. Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim. Nylig arrangerte Norsk medisinstudentforening (Nmf) den største faghelgen for medisinstudenter noensinne. Over 400 medisinstudenter fra en rekke studiebyer i Europa og Norge var samlet i Budapest over tre dager for å delta på faghelgen, som hadde et variert kursprogram.

Utvalg vil ha 440 nye studieplasser på medisin
? Dette er et stort steg i riktig retning. Legeforeningen mener at 85 prosent av legene vi trenger bør utdannes i Norge. Vi er derfor glade for at rapporten konkluderer med at antallet studieplasser i medisin bør økes betydelig, sier president Marit Hermansen. ? Det må være en bedre balanse mellom utdanningssystemets kapasitet og det reelle behovet for leger, understreker Marit Hermansen, president i legeforeningen. Foto: Arne Vatnøy/Legeforeningen.

En læremester i Botswana
? Han er et utpreget ja-menneske og en person som heller lar andre skinne enn å ta æren selv. Slik ble ortopeden Paolo Rossi beskrevet av sine kolleger da han nylig fikk prisen Årets lege i Telemark. ENGASJERT: Ortopeden Paolo Rossi drar flere ganger i året til Botswana for å undervise og veilede kirurger. Foto: Privat.

Statsbudsjettet 2020: et helsebudsjett uten puls
Det nye statsbudsjettet er dyster lesning for helsesektoren. Blant annet inneholder budsjettet ingen satsing på en fastlegeordning i krise. PÅ STORTINGET: President i Legeforeningen, Marit Hermansen, i samtale med helsepolitisk talsperson i Venstre, Carl-Erik Grimstad, etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Foto: Knut E. Braaten. ? De siste årene har vært magre for helsesektoren, til tross for at det går svært godt i norsk økonomi. Situasjonen tilsier derfor at budsjettene burde styrkes. Likevel er det få lyspunkter å spore i regjeringens forslag til statsbudsjett, noe som er både overraskende og bekymringsfullt.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla