globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


COVID-19 anosmia
Does such a phenomenon exist? If so, what is the correct approach?

Palliativ behandling av pasienter med covid-19
God palliasjon for pasienter kan sikres gjennom kunnskap, planlegging, beredskap og samarbeid på tvers av nivåer i helsetjenesten. Dette er spesielt viktig under en pandemi. Palliativ behandling har som mål å gi pasienter med livstruende sykdom god lindring og best mulig livskvalitet gjennom hele sykdomsforløpet. Tilnærmingen er vanligvis tverrfaglig, og man fokuserer på lindring av plager av fysisk så vel som psykisk, sosial og åndelig og eksistensiell natur. Man inkluderer også pasientens familie. God palliativ behandling handler om å ta vare på det livet og den livskvaliteten som er mulig å få til, og samtidig legge til rette for en god og verdig død. Beslutninger om behandlingsbegrensninger er sentrale for at pasienter ikke skal utsettes for nytteløse og belastende tiltak i siste fase av livet (1).

Covid-19 med nedsatt lukte- og smakssans som eneste symptom
Et ektepar opplevde at konen fikk manglende luktesans og mannen fikk manglende smakssans noen dager etter nærkontakt med en covid-19-smittet person. De hadde ingen andre symptomer, men fikk begge to påvist sars-CoV-2.

Kreftbehandling og covid-19
Også i pandemiåret 2020 vil over 34 000 personer i Norge få en kreftdiagnose. Hvordan skal vi sikre disse pasientene tilfredsstillende behandling og oppfølgning? Kreftleger er vant til å prioritere, og ordene nytte, ressurs og alvorlighet er en frekvent del av vårt vokabular. I løpet av noen få uker i mars har ordet ressursknapphet blitt mer påtrengende. Det er ikke lenger dyre kreftlegemidler vi diskuterer mest. Pandemien gjør at kvaliteten på tilbudet må senkes. Det er sjelden «blålys-problematikk» innen onkologi, men det meste haster likevel. Utredning skal gå raskt, kurerende behandling må igangsettes, og lindrende behandling skal også tilbys. Hvordan skal dette håndteres i et helsesystem på bristepunktet?

Pandemiberedskap på en fødeavdeling
Koronasmitte på en fødeavdeling kan få store konsekvenser både driftsmessig og rent medisinsk. En kvinne med kjent koronasmitte fødte nylig ved vår avdeling, og vi håper våre erfaringer og forberedelser kan være til hjelp for andre avdelingers pandemiberedskap. Koronapandemien gir uvante utfordringer i alle ledd av helsetjenesten. Norske fødeavdelinger forventes ikke å bli hardest rammet, men har mange døgnopphold i forbindelse med fødsel, og ikke-planlagte polikliniske konsultasjoner i ukene før fødsel. Mange fødeavdelinger er arealmessig små og har varierende isolasjonsfasiliteter. Tilgangen på jordmødre er begrenset, både ved små og store avdelinger, og jordmødre kan ikke erstattes av tilfeldige sykepleiere fra andre avdelinger.

Delirium hos pasienter med covid-19
Mange av pasientene med covid-19 vil utvikle delirium. Dette gir ekstra utfordringer for helsepersonell i en allerede krevende situasjon. Vi kommer her med noen konkrete råd om håndtering av delirium hos pasienter med covid-19. Delirium er et klinisk syndrom preget av akutt mental endring, oppmerksomhetssvikt og påvirket bevissthet (1). Forekomsten av delirium ved covid-19 er foreløpig ukjent, men det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere enn for andre infeksjoner eller alvorlige sykdomsforløp. Delirium kan være et symptom på covid-19, og man bør derfor mistenke denne sykdommen hos eldre personer med delirium eller akutt funksjonssvikt (2). Adferdssymptomene man ofte ser ved delirium, slik som motorisk uro og agitasjon, kan gjøre behandlingen mer krevende og øke risikoen for smittespredning.

Foretas spirometri for sjelden i primærhelsetjenesten?
Lungefunksjonen reduseres med årene. Det er nyttig å vite hvor mye. Vi som i 1970-årene gikk i skole hos professor Kåre Rodahl og hans ansatte på Arbeidsfysiologisk institutt i Oslo, lærte mye om begrensende faktorer i oksygentransportkjeden under fysiske anstrengelser. Denne kunnskapen har vi hatt nytte av i vårt senere arbeid som leger. Vi lærte blant annet at lungene (ventilasjon, respirasjon) under normale forhold var et «overskuddsorgan» som aldri utgjorde noen begrensende faktor, selv ikke ved maksimale anstrengelser. Men under og etter sykdom eller skade stiller dette seg naturligvis annerledes. Det er også normalt at lungefunksjonen reduseres med årene. Hos de fleste skjer dette normalt og gradvis, men i en del tilfeller skjer det relativt raskt uten at personen merker det. Personen oppsøker derfor heller ikke lege. Jeg tenker her først og fremst på overvektige, som i verste fall utvikler et Pickwicks syndrom (adipositas hypoventilasjonssyndrom), ofte kombinert med søvnapne.

Utprøvende behandling for covid-19 bør foregå i randomiserte studier
Norske infeksjonsmedisinere har laget en kunnskapsoppsummering over antivirale og immunmodulerende legemidler med mulig effekt mot covid-19-infeksjon. Norge har som første land i verden startet inklusjon av pasienter til en WHO-koordinert behandlingsstudie. Inntil resultatene av denne og andre studier foreligger, er denne type behandling å oppfatte som utprøvende og eksperimentell. Covid-19-pandemien utvikler seg raskt, og flere kolleger, politikere og andre opinionsledere har tatt til orde for å starte med eksperimentell behandling i mangel av bedre alternativer. Donald Trump har foran åpent kamera gått imot sin egen smittevernekspert Anthony Fauci og anbefalt bruk av hydroksyklorokin, til tross for manglende dokumentasjon. Under ebolautbruddet i 2014 ble en rekke medisiner prøvd ut, men på en usystematisk måte, og man satt igjen med lite kunnskap om hva som virket. Vi må unngå å gjenta denne feilen i vår iver etter å hjelpe pasienter med covid-19.

Covid-19 med akutte magesmerter som debutsymptom
En kvinne med akutte magesmerter ble innlagt med mistanke om kolecystitt. I tillegg til magesmerter hadde hun feberfølelse, oppkast, redusert matlyst og diaré. Hun hadde ingen luftveissymptomer, men viste seg likevel å ha covid-19. Tilsvarende er observert hos flere pasienter ved vårt sykehus. Dette har ført til midlertidig endrede rutiner i utredningen og håndteringen av pasienter med akutte magesmerter. En kvinne i slutten av 40-årene ble henvist til akuttmottaket ved regionssykehuset tidlig i koronaepidemien på grunn av akutte magesmerter og mistanke om kolecystitt. Pasienten hadde fra tidligere høyt blodtrykk, som var medikamentelt behandlet, og fedme med kroppsmasseindeks (BMI) 34 kg/m2. Hun var mange år tidligere behandlet for miliærtuberkulose, med blant annet affeksjon av lunger og bukhinne. Hun hadde påvist gallestein ved en tidligere CT-undersøkelse, men hadde aldri hatt erkjente gallesteinsanfall.

Nominér kandidater til Akademikerprisen
Legeforeningen oppfordrer alle foreningsledd til å fremme kandidater som jobber med spørsmål som er aktuelle for hele akademikergruppen, og med et tema som appellerer bredt. MOTTOK PRIS: Lege og professor Dag Berild (til venstre) mottok prisen i 2016 for sin forskning på antibiotikaresistens. Til høyre er tidligere president i Juristforbundet, Curt A. Lier. Foto: Legeforeningen Legeforeningen har mottatt invitasjon til å fremme kandidater til Akademikerprisen 2019.

En stedlig leder
? Jeg har stor tro på stedlig ledelse med korte og effektive lederlinjer. Sammen med alle de dyktige fagfolkene skal jeg finne gode løsninger som både skaper entusiasme og når de målene vi har satt. Det motiverer meg. ? Skal du lede høyt kompetente ansatte så må du være synlig, du må kjenne til virksomheten og de som jobber der, sier Georg N. Johnsen, ny klinikksjef ved Molde sjukehus. Foto: Privat

Hospiterer på fastlegekontor gjennom mentorordningen
Tuva Stranger Mjønes studerer medisin i Ungarn og ønsker å bli fastlege. Legeforeningens mentorordning passet derfor perfekt for henne. GODT SAMARBEID: Medisinstudent Tuva Stranger Mjønes har hospitert hos fastlege Tor Magne Lund hos Holmenlegene i to uker gjennom mentorordningen. Foto: Vilde Baugstø Tuva er medisinstudent på femte året i Pécs. Nylig fant hun ut at det er mulig å hospitere på sykehus eller hos en allmennlege gjennom et valgfag på studiet. ? Jeg har et sterkt ønske om å bli fastlege. Så da gikk jeg ut på Twitter og etterlyste en fastlege som ville ta meg imot. Sånn ble jeg tipset om mentorordningen, forklarer hun.

Sammensatt om døden
Birgitta Haga Gripsrud, Lisbeth Thoresen, red. Alt som lever, må dø Døden som tverrfaglig kunnskapsfelt. 286 s. Oslo: SAP - Scandinavian Academic Press, 2019. Pris NOK 399 ISBN 978-82-304-0234-4

Sterkt og aktuelt om Utøya-massakrens helsefølger
Grete Dyb, Tine K. Jensen, red. Å leve videre etter katastrofen Stressreaksjoner og oppfølging etter traumer. 214 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2019. Pris NOK 379 ISBN 978-82-05-52260-2

Ei etterlengta oppslagsbok
Anne-Grethe Urnes, red. Den interaktive hjernen hos barn og unge Forståing og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander. 394 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 519 ISBN 978-82-05-51093-7 Boka er ifølge forlaget egna som lærebok for fleire utdanningar, frå medisin og psykologi til pedagogikk og miljøterapi. Fleire erfarne forfattarar knytta til ulike fagmiljø og profesjonar har bidratt i boka.

Nøkkelen til livets siste fase
Guro Hoftun Eldreliv Til deg som er i live 347 s. Oslo: Cappelen Damm, 2019. Pris NOK 399 ISBN 978-82-02-60225-3 Guro Hoftun er journalist og forfatter og kjent blant annet for sin Bragepris-nominerte bok om ungdom Storbarnsliv fra 2015. Hun har skrevet en rekke bøker, også om brorens selvmord og om ungdom, en bok som ble nominert til Brageprisen i 2017.

Ufullstendig som lærebok
Hans-Jørgen Wallin Weihe, red. Doping Avhengighet, forfengelighet og ytelse. 317 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019. Pris NOK 398 ISBN 978-82-02-58697-3

En lekmanns reiseskildring
Bill Bryson Kroppen En guide for deg som bor i den. 425 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2019. Pris NOK 449 ISBN 978-82-05-52999-1 Første gang jeg hørte om forfatteren Bill Bryson, ble jeg fortalt at han skriver fantastiske reiseskildringer, bøker man kan lese når man planlegger nye reisemål. Nå har jeg lest Kroppen, og jammen er det ikke en slags reiseskildring, dette også.

Legen og kvakksalveren
Ole Jacob Broch, overlege i indremedisin ved Haukeland sykehus, ga i 1954 ut boka Lege eller kvaksalver. I Æsculap kommer han med en klar formaning til legestanden om å kjenne sine grunnleggende prinsipper, medisinsk forskning og samfunnets velferd. Som han sier: «Toleranse er en utmerket egenskap, men iblandt er den lunkenhetens hodepute» (Æsculap 1955; 35: 22?4). Demonstrasjon av en Orgone akkumulator. Orgone er ifølge den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reich en universell livskraft. I 1954 beordret FDA ødeleggelse av alle akkumulatorer og all litteratur som omtaler dem. Reich, som bodde i USA, ble senere fengslet for å ha krenket forbudet. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix

Favus
Johan Ludvig Losting (1810?1876) var en norsk maler og illustratør. Det er han som står bak de velkjente litografiske plansjene med illustrasjoner i det store verket om spedalskhet av Carl Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen, utgitt i 1847. Losting illustrerte også verket Planteparasitære Sygdomme av de samme forfatterne, som kom ut heftevis fra 1855?92. I Tidsskriftet nr. 32/1988 hadde vi et av maleriene som ble brukt i sistnevnte utgivelse på forsiden. Det var tilknyttet avsnittet om favus, en kronisk infeksjon forårsaket av soppen Trichophyton schoenleinii (Tidsskr Nor Lægeforen 1988; 108: I).

Samsvar mellom observatører ? eller interobservatørsamsvar?
To observatører, for eksempel to radiologer som vurderer samme røntgenbilde, vil ikke alltid konkludere likt. Og samme radiolog vil ikke nødvendigvis komme til samme konklusjon om han vurderer samme røntgenbilde en tid senere. Illustrasjon: Stian Lydersen, tilpasset av Tidsskriftet.

Podkastens renessanse og kampen mot klokka
Som nybakt førstegangs mor og sisteårs medisinstudent har jeg nå en helt ny daglig kamp mot klokka. Jeg har derfor måttet utforske alternative måter å tilegne meg kunnskap på. Som ikke få andre, fikk jeg barn sisteåret på legestudiet. Jeg hadde de foregående 5,5 årene vært fulltidsstudent og i tillegg det siste året jobbet 30 % ved siden av studiene. Travlere enn dette kunne det vel ikke bli? 

Livet på sykehjem
I de siste fem årene etter at jeg ble pensjonert som ortoped, har jeg nesten sammenhengende jobbet deltid som sykehjemslege. Det har gitt en helt ny innsikt i livet, både faglig og menneskelig. Illustrasjon: Lasse Efskind

Docxit?
Hvordan er ståa for leger i spesialisering i offentlige norske sykehus? Det kommer vel an på hvem du spør: Spekter, Akademikerne, helseforetakene eller deres konsulentselskaper. Spør du legen selv, kan du få et svar à la boken This is Going to Hurt fra 2017. Her skriver legen Adam Kay om forholdene for yngre leger i britenes offentlige helsevesen, National Health Service. Illustrasjon: Øivind Hovland / NTB Scanpix For Ola og Kari Nordmann kan det som fremkommer i boken This is Going to Hurt av Adam Kay virke som Det ville sykehusvesten. For en lege i spesialisering kan det kanskje fremstå som en ganske presis beskrivelse av egen jobbhverdag.

Sorgens og melankoliens dynamikk
Sorg er ikke sykdom, men noen blir likevel syke av sorg. Freud var en av de første som forsøkte å forstå hvorfor. «Melankoli» av Edvard Munch fra 1892. Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

Jobben som velges bort
Den en gang så friske, fertile og vitale fastlegeordningen er omgjort til en 19 år eldre ordning med tilnavn krise. Og i en ordning i krise er det vanskelig å få folk til å jobbe. Per Olav Hognestad drev egen fastlegepraksis i Fredrikstad, men la ned og begynte som allmennspesialist hos Volvat. ? En veloverveid beslutning, sier han. Foto: Christian Tunge Det var veldig bra, og veldig gøy til å begynne med, sier Per Olav Hognestad, spesialist i allmennmedisin. ? Vi var tre kollegaer som startet opp et fastlegekontor sammen i Fredrikstad sentrum. Det var interessant med alle oppgavene vi skulle administrere. Vi måtte være «altmuligmenn» og skifte alt fra lyspærer til spiraler, ler han.

På de 70 000 favners dyp
Verden lå bokstavelig talt for Marte Jürgensens føtter da hun fikk drømmejobben i FN, men så fikk hun ME etter en mononukleoseinfeksjon. To år seinere ble hun frisk etter sitt livs største snuoperasjon. Alle foto: Magne Sandnes Egentlig skulle hun bli fysiker. ? Det var mitt lille opprør mot den rådende holdningen om at man bør studere medisin når karakterene er gode nok. Men fysikk var litt tørt og kjedelig, og så kom tanken om at jeg ville gjøre en forskjell og bli lege. Det var vel idealisten i meg som slo inn, sier hun tørt.

Ernæringsstatus av vitamin og sporelement
Underernæring og feilernæring er vanleg hos sjuke og eldre, men førekjem også i svangerskap, i vekstperiodar og ved einsidig diett. For å sikra optimal vitamin- og sporelementstatus er det viktig med rett diagnostikk.

Beighton-skår

Kriterier for tvangsinnleggelse ? endringer fra 1848 til i dag
I juni 2019 la det regjeringsoppnevnte tvangsutvalget frem en murstein av et utkast til en ny lov, den såkalte tvangsbegrensningsloven. Lovutkastet teller 800 sider og har som formål å samle inn i én lov alle bestemmelser om tvang i psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling, somatisk helsehjelp og i omsorgen for personer med utviklingshemning. Grunnstrukturen i lovforslaget er hentet fra regelverket om tvang i somatikken (dagens kapittel 4 A), og beslutningskompetanse hos pasienten vil ha avgjørende vekt. Lovforslaget har blitt møtt med sterke protester, blant annet fra Legeforeningen. For oss reiste debatten et behov for å vite mer om hvordan tvang tidligere hadde blitt vurdert, lovfestet og debattert i psykiatrien.

Fibrocartilaginøs emboli som årsak til arteria spinalis anterior-syndrom?
En ung mann ble innlagt med plutselige lammelser i underekstremitetene og fikk påvist infarktforandringer i medulla. Fibrocartilaginøse embolier er en sannsynlig underdiagnostisert årsak til medullære infarkter ? kan dette ha vært årsaken til infarktet hos vår pasient? En utenlandsk mann i 20-årene som var på besøk hos noen venner i Norge, våknet en natt av intense smerter mellom skulderbladene. Samtidig merket han prikkinger i over- og underekstremitetene. Smertene avtok, og han han la seg til å sove igjen. Da han våknet noen timer senere, var kraften svekket i armer og ben og han klarte ikke å stå. Vennene hans kjørte ham til sykehus og bar ham inn til akuttmottaket.

Rettelse: En mann i 60-årene med akutte ryggsmerter og økende kraftsvikt i un...
Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140: 457?60. I Tidsskriftet nr. 5/2020 på s. 457 skal det stå: Han nevnte at han tok 5,5 tabletter warfarin (Marevan) ukentlig grunnet tidligere lungeembolisme. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

En mann i 60-årene med akutte ryggsmerter og økende kraftsvikt i underekstrem...
En mann i 60-årene fikk akutte ryggsmerter med utstråling til venstre lår. Helsepersonell mistenkte initialt venetrombose eller isjias. Fire timer etter smertedebut fikk pasienten nedsatt følelse og paralyse i begge underekstremitetene. Røde flagg i «Nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter» omfatter ikke pasientens diagnose.

Hvorfor velger leger seg bort fra allmennmedisin?
Det har lenge vært oppmerksomhet rundt manglende rekruttering til allmennmedisin (1?7). I en evaluering fra 2016 (8, 9) oppga hver fjerde turnuslege at de ønsket å begynne i allmennmedisin. Behovet for nye fastleger er imidlertid mye større (2). I tidligere studier har man kartlagt hvilke faktorer fastleger selv mener er viktige for å rekruttere og beholde leger i faget. Ved også å spørre leger som har valgt bort eller sluttet i allmennmedisin, kan vi få ytterligere kunnskap om forhold som påvirker dette valget.

D-dimertest justert for klinisk sannsynlighet for lungeembolisme
Ved å øke terskelverdien for D-dimertest kan mange pasienter unngå CT-undersøkelser. Lungeembolisme med en stor embolus som blokkerer lungearterien til venstre og en mindre embolus i en arterie ovenfor til høyre. Illustrasjon: Science photo library / NTB scanpix

Screening med 3D-mammografi ? treffer bedre, men koster mer
Innføring av 3D-mammografi i brystkreftscreening er verken tid- eller kostnadsbesparende. I Mammografiprogrammet inviteres alle kvinner i alderen 50?69 år til screening hvert annet år. Kvinnene screenes med standard mammografi, som er en todimensjonal avbildningsteknikk. Strukturene i brystet kan overlappe på bildene, noe som kan skjule suspekte forandringer. Digital brysttomosyntese (3D-mammografi) er en avbildningsteknikk hvor røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet mens det tas flere bilder. Deretter kan bildene rekonstrueres til en tredimensjonal bildeserie av brystet. Dette kan gjøre det enklere å skille brystkjertelvevet fra hverandre og dermed enklere å skille normalt kjertelvev fra vev som er suspekt for sykdom.

Langtids EKG: Riktig bruk er viktig
Jarle Jortveit og medarbeidere har nylig presentert en analyse av ett års bruk av langtids EKG-registreringer ved Sørlandet sykehus, Arendal (1). Funnene bekrefter de Helge Grendahl og jeg publiserte i en mindre studie i Tidsskriftet i 1993 (2). Forfatterne konkluderer med at de behandlingsmessige konsekvensene av EKG-undersøkelsen var få, spesielt hos pasienter uten tidligere kjent hjertesykdom, og argumenterer for økt bruk hos pasienter med høy risiko for atrieflimmer og redusert bruk på indikasjonen palpitasjoner. Det er generell faglig enighet at om at en skal lete etter paroksysmal atrieflimmer hos pasienter som har forhøyet CHA2DS2-VASC-skår som til tilsier antikoagulasjonsbehandling ved flimmer, så det er en viktig påpekning.

Kommentar til «Den kvasse samtalen»
Vi takker Odd Martin Vallersnes for en viktig og godt poengtert leder om språkvalg ved disputaser i Norge (1). Ingen er vel uenig i at det er avhandlingens vitenskapelige kvalitet som skal være hovedtemaet for diskusjonen mellom doktorand og opponent, men vi har reagert med undring på at medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo har bestemt at disputasen uten unntak skal foregå på avhandlingsspråket (2). En uheldig konsekvens av dette er at de fleste norske kandidater og opponenter, også skandinaviske, som ikke har engelsk som sitt førstespråk, tvinges til å kommunisere gjennom «bad English» som utvilsomt svekker kvaliteten på den vitenskapelige diskusjonen, og som i verste fall kan utvikle seg til en tragikomisk «god dag mann økseskaft»-samtale hvor både kandidat og opponent er like språkforvirret, en seanse som ikke er en disputas verdig.

MS-behandlingen blir stadig bedre
Bedre legemidler og mer aktiv bruk av disse har bedret prognosen ved MS betydelig. Tidlig behandlingsstart mer enn halverer risikoen for å utvikle progressiv sykdom. Med de mest effektive preparatee halveres den ytterligere. Men vi er ikke i mål. Vi er enige i at cellegiftbehandling med stamcellestøtte (HSCT) kan ha større effekt enn bremsemedisiner. Norske nevrologer og immunologer forsøkte å innføre HSCT ved MS i Oslo på 1990-tallet. For 9 år siden tok Haukeland universitetssykehus opp behandlingen, for 5 år siden som en nasjonal pilotstudie (1). Det gjennomføres nå en randomisert studie for å avklare om effekten er bedre enn av bremsemedisiner.

Grunnmuren må styrkes
Fastlegeordningen er selve grunnmuren i norsk helsevesen. Hvordan kan ordningen styrkes? Evalueringen av fastlegeordningen i 2019 viste at det er et enormt sprik mellom medisinstudentenes yrkesønsker og nødvendig rekruttering av fastleger for å opprettholde stabil legedekning (1). Kun 6 % av studentene tror at de kommer til å jobbe som fastlege i fremtiden, 9 % hvis vi inkluderer leger i spesialisering. Kun 18 % av dagens fastlegevikarer ønsker å bli værende i yrket. Enda mer foruroligende er en undersøkelse som viser at hele 20 % av fastlegene i studien innen få år planlegger å bytte karriere eller forlate legeyrket helt (2).

Publisering under en pandemi
«Vi stiller vort blad til disposition», skrev redaktørene i Tidsskriftet under spanskesyken i 1919. Det gjør vi også i 2020. Den største forskjellen er hastigheten. Foto: Einar Nilsen

Les mer om
Derfor velger leger bort allmennmedisin Leger søker seg vekk fra allmennmedisin, og rekrutteringen av unge leger er svak. Årsakene er mange. Flere administrative oppgaver, lite faglig miljø og høy arbeidsbelastning anføres av flere deltakere i et representativt panel av leger som hadde vurdert allmennmedisin og likevel ikke valgt det, og av leger som hadde sluttet i allmennmedisin. Legers jobbtilfredshet ser ut til å ha sunket. Ferske leger ser ut til å legge større vekt på økonomisk sikkerhet og en bedre balanse mellom jobb og familieliv. Flere faste stillinger, mer strukturert veiledning, flere faglige nettverk og kortere arbeidstid etterlyses.

Forside nr. 5/2020
Illustrasjon © Tasha Levytska En fastlegeordning i krise har vært et heftig debattert tema lenge. Rekrutteringen har vært manglende, og årsakene til dette har vært under lupen både i forskning, politikk og medier. En av utfordringene er å få leger til å velge allmennpraksis, et annet spørsmål er hvorfor ferske fastleger snur i døra og vender denne spesialiteten ryggen.

Lærdommene
En dag kommer covid-19-epidemien til å være tilbakelagt. Da skal historien om den skrives. Vi ser allerede konturene av flere lærdommer. To av dem synes særlig viktige: Den første er betydningen av fornuft, kunnskap og vitenskap. Trusselen, usikkerheten og angsten kan fostre samhold, men også nasjonalisme, egoisme og skråsikker irrasjonalitet ? hos den jevne innbygger så vel som hos mektige statsledere. Irrasjonalitetens motsetning er den vitenskapelige tilnærmingen, en utrettelig vilje til å samle data, trekke konklusjoner, få nye data og kritisk revurdere egne konklusjoner, i en tålmodig jakt etter sannhet og ny kunnskap om faren som truer.

Er marka eller fjellet vårt beste treningssenter?
Betydningen av hva vi har vokst opp med, må ikke undervurderes når det gjelder senere preferanser i livet. Foto: privat Under min oppvekst husker jeg vintrene som lange, kalde, snørike og fylt av lek på ski. I motsetning til i dag var det skihopp i hver eneste kneik. De tøffeste gutta hoppet på ski. De som var litt mindre tøffe og som likte å slite, gikk langrenn. Mens de som var mer snobbete og så late at de måtte heises opp bakkene, ble alpinister.

Dannelse i koronaens tid
I ulike roller og sammenhenger utfordres leger for tiden på måter få av oss har erfart tidligere. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt. Som gruppe betraktet er leger kompetitive. Men nå er Birken avlyst. Samtidig konfronteres vi med noen av tilværelsens grunnvilkår: usikkerhet, avmakt, sårbarhet, avhengighet, dødelighet. Kort sagt: eksistensiell uro. Sammen mobiliserer vi i etterkrigstidens største og lengste dugnad for å stoppe usynlige inntrengere som hverken er levende eller døde.

Da spanskesyken kom til Andøya
I juli 1918 kom spanskesyken til Andøya. Kommunelege Christian Fredrik Rossow nedtegnet sine erfaringer med epidemien. Hans beskrivelser har klare likhetstrekk med dagens covid-19-epidemi. Kart over Andøy kommune. Illustrasjon: Trond Kanstad, tilpasset av Tidsskriftet Covid-19-epidemien omtales nå av Verdens helseorganisasjon som en pandemi (1). Den er sammenliknet med spanskesyken (1918?19) og de andre store viruspandemiene på 1900- og 2000-tallet (2). Isolering av smittede og syke som tiltak for å hindre smittespredning var like aktuelt den gang som nå (3, 4).

Luftveislegevakt
Som ledd i håndteringen av koronaviruspandemien åpnet Kristiansand legevakt 14. mars en luftveislegevakt i egne lokaler. Koronavirus gir ofte luftveissymptomer sammen med feber og sykdomsfølelse (1). Det gjør også veldig mange andre luftveisinfeksjoner, og klinisk kan det være vanskelig å skille pasienter med koronavirusinfeksjon fra pasienter med mer banale luftveisinfeksjoner og influensa (2). Befolkningen har ikke utviklet immunitet mot det nye viruset, og legekontor og legevakter der syke pasienter møter fram, kan utgjøre en viktig arena for smittespredning til risikoutsatte grupper. Derfor behandles nå alle med akutte luftveisplager som mulige smittetilfeller av sars-CoV-2.

Hvordan går det med pasienter som overlever hjertestans i sykehus?
Kreft og kronisk nyresvikt er assosiert med dårlig prognose hos pasienter som overlever hjertestans i sykehus. Dette viser en ny metaanalyse. Illustrasjon: A-Digit/iStock

Inflammasjonsdempende medisin etter hjerteinfarkt?
Behandling med kolkisin etter hjerteinfarkt var forbundet med mindre angina pectoris og færre hjerneslag, men ikke med færre dødsfall. Illustrasjon: bluebay2014/iStock Inflammasjon spiller sannsynligvis en viktig rolle i utvikling av aterosklerose og akutte iskemiske hendelser.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla