globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Godt nok eller best mulig?
Oslo gjentar Stockholms feiltrinn og planlegger landets største fødeavdeling atskilt fra en fullverdig nyfødtintensivavdeling. Fremtidens storsykehus i Oslo planlegges som tre sykehus med hver sin klare profil: Et stort lokalsykehus på Aker, et samlet og komplett regionsykehus på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet (1). Mange fagmiljøer opplever at de i liten grad har blitt lyttet til når fag og pasienter har blitt fordelt mellom sykehusene (1). Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for Oslo, men har også en rekke regionale og nasjonale funksjoner som utgjør en stor andel av den daglige virksomheten. I ny struktur skal all barnemedisin etter nyfødtperioden lokaliseres på Gaustad. Mange små spesialiteter og alle nødvendige støttefunksjoner samles under ett tak. Dette er en klok og nødvendig beslutning som fagmiljøet har jobbet for i flere tiår.

Anti-IL-23-antistoffer mot prostatakreft?
Interleukin (IL)-23 fra benmargsderiverte celler som infiltrerer kreftsvulsten, stimulerer vekst av kreftceller. Dette kan bli et angrepspunkt for immunterapi mot kastreringsresistent prostatakreft. Prostatakreft. Fremstilling av en forstørret prostatakjertel som har invadert blæreveggen (over) og rektalveggen (til høyre). Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB scanpix

Glukosebelastningstesting av de fleste gravide er en dårlig idé
De nye retningslinjene for glukosebelastningstesting av de fleste gravide bryter med sentrale forutsetninger for et screeningprogram. Fra 2018 skal alle førstegangsgravide over 25 år, dvs. 80 % av førstegangsgravide, tilbys glukosebelastningstest i svangerskapsuke 24?28 (1) (se flytskjema). Gravide med pregravid kroppsmasseindeks over 25 og kvinner fra land med høy forekomst av diabetes, skal også tilbys glukosebelastningstest. Trolig oppfyller minst 40 000 gravide kvinner disse kriteriene årlig.

Hjertestans i idrett
En videoanalyse kaster nytt lys over patofysiologien ved akutt hjertestans i idrett. Blant ungdom som driver med regelmessig idrett, er plutselig hjertestans dessverre en ikke helt uvanlig årsak til dødsfall. I en nylig publisert studie var det 6,8 dødsfall per 100 000 idrettsutøvere, høyere enn for trafikkulykker, kreft og overdoser (1). Alexander Dale Oens død pga. koronarsykdom i 2012 og tidligere skiløper Ida Eides dødsfall under et mosjonsløp høsten 2018 er norske eksempler som skapte store medieoverskrifter. Årsaker til hjertestans hos idrettsutøvere er mangelfullt forstått. Det er antatt at idrettsdrevet høygradig adrenerg stimulus kan trigge underliggende hjertesykdom og føre til malign arytmi (2). Analyse av videofilmer som viser idrettsrelatert hjertestans kan gi virkelighetsnære data og belyse patofysiologien.

Forekomst av infeksiøs endokarditt hos barn
Infeksiøs endokarditt er en bakterie- eller soppinfeksjon som affiserer hjertets indre hinne (endokard) og hjerteklaffene (1). Medfødte hjertefeil affiserer omtrent 1 % av levendefødte barn og er i dag den viktigste risikofaktoren for endokarditt hos barn (2, 3). Forekomsten av endokarditt hos pasienter med hjertefeil har tidligere vært estimert til 15?140 ganger høyere enn hos befolkningen generelt (4), men det foreligger få populasjonsbaserte studier. Endokarditt er en sjelden, men alvorlig sykdom hos barn. Vi har nylig publisert nasjonale data som viste at 3 av 36 (8 %) barn med medfødt hjertefeil og endokarditt døde i perioden 1994?2016 (5). Basert på data fra Norsk pasientregister ønsket vi å undersøke forekomsten av endokarditt hos barn i Norge i perioden 2011?15 og kartlegge hvor stor andel av barna med endokarditt som hadde en medfødt hjertefeil.

Grunnleggende uenighet om filleristing
Konsensus er bra, men ikke på bekostning av vitenskapelig dokumentasjon. I en kronikk i Tidsskriftet satte jeg spørsmålstegn ved kvaliteten av den medisinske dokumentasjon som ligger bak antakelsen om at filleristing alene kan gi subdurale hematomer, retinale blødninger og hjerneskade (den såkalte triaden) (1). Min bekymring knytter seg til spedbarn som ikke har ytre tegn til stump vold mot hodet, men som likevel blir diagnostisert som filleristet. Jeg benekter ikke at foreldre eller andre kan skade barn ved voldelig håndtering, også med hodeskader til følge, men spør bare: Foreligger det solide og vitenskapelig holdbare bevis for at risting alene kan ha slike følger?

Klart for Lege-TV
Stadig flere ser video på digitale flater. Det har Legeforeningen tatt konsekvensen av, og fra årsskiftet står et flunkende nytt og hypermoderne TV-studio og mediesenter klart til bruk. KLART TIL BRUK: Daglig leder for Lege-TV, Troy Gulbrandsen, gleder seg til å ta i bruk det nye studioet. Foto: Lise B. Johannessen ? Målet med Lege-TV er å bruke nye veier for å nå publikum med faglig og helsepolitisk innhold på en mer effektiv og relevant måte, sier kommunikasjonssjef i Legeforeningen, Knut E. Braaten.

? Tusen, tusen takk!
Engasjementet var stort under Fastlegedagen. Utallige gratulasjoner og hilsener, og hundrevis av bilder fra hele landet ble delt med emneknaggen #alletrengerfastlegen. ALLE TRENGER FASTLEGEN: Christer Mjåset (Ylf), Marit Hermansen, Tom Ole Øren (Af) og Jon Helle (Of) feiret fastlegedagen. Foto: Privat

Med håp for verdens helse
Øyunn Holen i Leger Uten Grenser har i nesten to tiår drevet medisinsk arbeid i mange av verdens konfliktområder. Hun er likevel optimistisk med tanke på den globale helsesituasjonen i dag.   I FELTEN: Øyunn Holen er her i en flyktningleir for rohingya-flyktninger i Kutapalong i Cox Bazar-provinsen i Bangladesh i januar 2018. Foto: Privat ? Det store verdensbildet viser at det meste blir bedre for folk flest når det gjelder helse. Dette er det viktig å huske på da vi har lett for å grave oss ned i problemene, sier hun.

Gjør kloke valg Norge rundt
Å spre budskapet i «Gjør kloke valg»-kampanjen er viktig. Derfor reiser talspersonene for kampanjen land og strand for å informere. TURNÉ: Ketil Størdal foreleser om «Gjør kloke valg» til en fullsatt sal på St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Anne-Lene Molland. Gjør kloke valg-kampanjen, som Legeforeningen står bak, skal redusere overbehandling og overdiagnostisering som øker risikoen for belastning, skader og komplikasjoner. Etter at Gjør kloke valg ble lansert på Lovisenberg sykehus i september, har talspersonene for kampanjen, Hege Ihle-Hansen og Ketil Størdal, vært på Norgesturné og spredt budskapet.

Mener skrøpelige eldre taper kampen om helsekroner
Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin er bekymret for utviklingen når det gjelder behandling av eldre i helsetjenesten. Leder Kjellaug Enoksen påpeker at viktigheten av foreningens arbeid derfor er økende. BEKYMRET: Kjellaug Enoksen mener det er på tide å spørre om nedleggingen av faste sykehjemsplasser har gått for langt. Foto: Privat ? Med flere eldre er det behov for kompetanse på dette feltet. Hovedformålet er å få til en god medisinsk behandling av eldre i helsetjenesten. Da må allmennleger og sykehusleger få opplæring i eldremedisin, sier hun.

? Mange leger tar stilling til uføreforsikring for sent
I over 30 år har han diagnostisert og skrevet resepter for sine egne pasienter. Men da lederen for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) selv ble pasient var han takknemlig for å ha fulgt sine egne forsikringsråd. GODE STØTTESPILLERE: I tillegg til å ha etablert flere pensjons- og forsikringsordninger, gir også SOP støtte til sykdomsforebyggende tiltak, forteller Hans Kristian Bakke. Foto: Jonas Lisether Han ville egentlig bli forsker. Da Hans Kristian Bakke (58) studerte medisin i tjueårene fikk han øynene opp for vitenskapen, og bestemte seg for at det var veien han ville gå ? inn i akademia og ned i bøkene.

Et Legenes hus for fremtiden!
25 år etter at første spadetak ble tatt vil Legenes hus i 2020 fremstå som nytt og fremtidsrettet. Legenes hus skal være et sted som alle medlemmene er stolte av, og et bygg som inviterer til læring, fagutvikling, samarbeid, feiringer og en ny arbeidsdag. Du skal kjenne igjen Legenes hus, og medlemmene skal føle seg velkomne. Legenes hus som stod ferdig høsten 1996, er et prisbelønnet bygg med sentral plassering midt i hjertet av Oslo (1). Det er nå på tide med nødvendig vedlikehold og oppgradering. Legenes hus skal derfor gjennom en større ombygging og renovering det kommende året.

Revmatologi på dansk
Anne Voss, Claus Manniche, D?enan Ma?i? et al. Reumatologi 4. utg. 543 s, tab, ill. København: FADL?s Forlag, 2018. Pris DKK 800 ISBN 978-87-7749-969-2

Innsiktsfullt om hjelp og tvang
Bjørn Henning Østenstad, Caroline Adolphsen, Eva Naur et al., red Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten 302 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 479 ISBN 978-82-450-1982-7

Velskrevet innføring i statistikk
Gunnar G. Løvås Statistikk for universiteter og høgskoler 4. utg. 584 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 669 ISBN 978-82-15-03104-0

Praktisk lærebok i hudkirurgi
Jonathan Kantor, red. Dermatologic Surgery 1 410 s, tab, ill. New York, NY: McGraw-Hill Education, 2018. Pris USD 300 ISBN 978-1-259-64392-7

Hvordan er det å sitte og se på at jeg dør?
Det jeg savner mest som pasient med en alvorlig sykdom, er følelsen av at det er noen andre som kjemper for meg. Jeg er i slutten av 40-årene og har en sønn i tenårene. Jeg fikk diagnosen amyotrofisk lateralsklerose (ALS) for knapt tre år siden. Før jeg ble syk, arbeidet jeg som sosionom. I de 20 årene jeg jobbet med rus og psykiatri, var det viktig for meg å ha gode holdninger til de menneskene jeg var satt til å hjelpe. Jeg gjorde alt i min makt for å stå opp for pasientene mine og kan se tilbake på så mange fine øyeblikk, både med pasienter og pårørende. En rettesnor for meg i mitt arbeid var tanken på hvordan jeg selv hadde ønsket å bli behandlet hvis jeg ble lagt inn på avdelingen jeg jobbet på.

Legers holdninger til aktiv dødshjelp
Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, men spørreundersøkelser indikerer at et flertall av befolkningen er positive til legalisering (1). Like fullt har legalisering foreløpig ikke kommet på den politiske agendaen. En årsak til dette kan være at helseprofesjonenes tradisjonelle motstand mot aktiv dødshjelp er et viktig premiss i debatten: Både Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund er imot legalisering. Tidligere undersøkelser har indikert at leger og medisinstudenter stiller seg klart mer negative til legalisering enn befolkningen for øvrig (2, 3). Samtidig tyder forskning på at det er ytterst få tilfeller av illegal dødshjelp her i landet (3, 4).

Ny infrastruktur for allmennmedisinsk forskning
Det er akutt behov for praksisnær forskning i allmennpraksis. En ny infrastruktur for slik forskning er nå etablert, og vi oppfordrer alle fastlegesentre til å melde sin interesse. Figur 1 PraksisNett ledes av allmennmedisinske forskere ved universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Norce (Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen). IT-infrastrukturen i prosjektet, Snow, ledes av Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE).

Spesialistutdanningen for leger
Hovedargumentet for at det skal brukes tid og ressurser på å gi legene supervisjon og veiledning er at legene skal bli trygge og selvstendige spesialister med en praksis som er preget av moralsk integritet og intellektuell uavhengighet. Nå er det krav om flere veiledningsmøter og mer supervisjon. Det vil ha konsekvenser, ikke bare for læring og utvikling, men også for drift. Frykten for at effektiviteten skal gå ned, og at kostnadene i forbindelse med kvalitetsreformen skal bli skyhøye, kan føre til at vi ikke tør å legge til rette for flere slike avgjørende møter. Møtene er ikke bare nødvendige for legene som skal utdannes, men de er livsviktige for pasientene som skal motta tjenester av høy kvalitet.

Wankel og medarbeidere svarer
Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund, mener på bakgrunn av vår artikkel i Tidsskriftet om synskravene til førerkort, at Øyelegeforeningens førerkortgruppe ønsker monopolisering av helsetjenester. Han skriver at 320 000 sjåfører potensielt vil flyttes fra fastlege og optiker til øyelege og øke kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten med nær 50 %. Dette er en urimelig påstand. De fleste med behov for helseattest trenger bare en enkel synsundersøkelse, og må selvfølgelig ikke undersøkes av øyelege. Håndtering av synsfeltutfall i spesialisthelsetjenesten representerer en videreføring av etablert praksis, og vil ikke øke behovet for øyeleger.

Synskravene til førerkort
Øyelegeforeningens førerkortgruppe ønsker omkamp om håndtering av synskrav til førerkort (1). Forslagene er i strid med intensjonene om oppgavedeling og kan bidra til økt press på spesialisthelsetjenesten. Innspillet oppfattes fagpolitisk og økonomisk betinget, ikke faglig dokumentert. Øyelegeforeningen legger opp til en monopolisering av helsetjenester. Forslaget kan i verste fall bidra til redusert trafikksikkerhet og risiko for dårligere syn i befolkningen. Direktivene 2006/126/EU (2) og 2009/113/EU (3) er hovedgrunnlaget for ordningen i Norge som er forskriftsfestet i Trafikkopplæringsforskriften og i Førerkortforskriften. Direktiv 2009/113/EU sier følgende:

T. Østborg svarer
«Reservasjon mot spiral forutsetter (?) et religiøst dogme, et marginalt faktagrunnlag, en betydelig risiko for alternativkostnad i form av uønskede graviditeter og en mulig skjult diskriminering.» Slik avsluttet jeg artikkelen min. Kleiven adresserer hverken dogmet eller diskrimineringen, så jeg vil med dette besvare kommentarer ad faktagrunnlag og alternativkostnad. For det første velger Kleiven å se bort fra konklusjonen til The American College of Obstetricians and Gynecologist etter gjennomgang av evidens rundt spiralers virkningsmekanisme. I stedet kontrer Kleiven konklusjonen fra Ortiz? oversiktsartikkel (1) med en enkeltartikkel av Stanford og Mikolajczyk (2). Artiklene er ikke vitenskapelige sammenliknbare størrelser.

Spiral kan hindre implantasjon av et befruktet egg

Nyttig nyttårsforsett
En ny studie, publisert akkurat i tide til nyttårsforsettene, viser at trening kan ha like god blodtrykkssenkende effekt som medikamenter. Foto: Einar Nilsen

Les mer om
Leger er fortsatt mot aktiv dødshjelp De fleste norske leger er mot legalisering av aktiv dødshjelp, men andelen som mener at legeassistert selvmord bør tillates for personer som har «en dødelig sykdom med kort forventet levetid», er økende. Dette viser to spørreundersøkelser fra 2014 og 2016. Få leger var villige til selv å utføre legeassistert selvmord dersom dette ble tillatt. Legenes motstand mot legalisering av aktiv dødshjelp er trolig en viktig grunn til at norske politikere ikke har tatt opp spørsmålet. Aktiv dødshjelp blir neppe innført uten støtte fra leger og andre sentrale helseprofesjoner og deres foreninger. Originalartikkel: Legers holdninger til aktiv dødshjelp

Forside
Illustrasjon © John Orth «Jeg har en venninne i New York som restaurerer gamle statuer. Da jeg besøkte henne i atelieret hennes nylig, ble jeg var en liten hånd hun hadde rekonstruert. Hånden tilhørte et minnesmerke i en kirkegård i Queens som noen hadde vandalisert. Jeg plukket den opp og ble forbløffet over hvor skjør og omsorgsfullt utskåret den var, og hvor godt den lå i hånden. Med min venninnes tillatelse laget jeg en gipsavstøpning av hånden. I mitt eget atelier begynte jeg å risse og lage groper i overflaten for å få frem materialets sårbarhet overfor elementene og tidens gang.

Helse, miljø og falske nyheter
Betydningen av en vitenskapelig artikkel kan vurderes på mange måter. En av disse er å måle hvor ofte artikkelen nevnes og siteres på internett ? i offentlige dokumenter, Wikipedia-artikler, blogger og sosiale medier, for bare å nevne noen av de mange stedene der vitenskapelige artikler omtales. Et av de mest brukte måleverktøyene for dette er Altmetric, som i form av et tall og en mangefarget «smultring» rangerer enkeltartiklers digitale utbredelse verden over.

Mennesket og makrofagen
Barbara Ehrenreich er rasende på makrofager, maktmennesker og multimillionærer. Og leger. Fortsetter hun slik, kommer hun til å dø. Illustrasjoner: Hilde Lorentzen / Tidsskriftet

Hvordan blir fremtidens allmennmedisin?
Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Men hvordan ønsker vi at allmennmedisinen skal bli?

Salg av tobakksvarer bør forbys
Lovverket er sannsynligvis det beste verktøyet i kampen mot tobakk. Nå er tiden inne for forbud. Vi har i mange år arbeidet for å fjerne tobakksvarer fra Norge. Helseskadene er mange og koster samfunnet fortsatt store ressurser. I tillegg har tobakksproduksjonen alvorlige skader på natur og miljø globalt. Heldigvis har god informasjon og et lovverk som sterkt innskrenker bruken av tobakksvarer, i betydelig grad redusert forbruket: I 1975 kom forbudet mot tobakksreklame, i 1988 den første røykeloven og i 1994 loven som kanskje i størst grad sørget for røykfrie miljøer i offentlige rom. Ingen foreldre ønsker at deres egne barn skal bli røykere. Representanter for tobakksindustrien har nylig gått ut i mediene og advart mot røyking, men regner med salg av nikotinholdige erstatningsprodukter.

Kvinne i 40-årene med influensasymptomer og hevelse i armen
En kvinne i 40-årene ble innlagt på medisinsk avdeling med influensasymptomer og hevelse i en arm. Etter en omfattende utredning førte et enkelt tiltak til bedring av pasientens symptomer. En kvinne i 40-årene hadde hatt influensasymptomer i fire uker med gradvis økende intensitet. Hun hadde febertopper på over 39 °C to ganger per døgn, tørrhoste, diaré uten slim eller blod med inntil ni tømninger i døgnet, muskelsmerter og redusert allmenntilstand. To uker før innleggelse på indremedisinsk avdeling fikk hun hevelse i høyre arm. Fra tidligere hadde hun anstrengelsesutløst astma og Graves? sykdom.

Rotledd og grunnledd i hender og føtter
Ordene rotledd og grunnledd brukes til dels overlappende om ulike ledd i hender og føtter. De bør derfor unngås i medisinsk fagspråk. Rotledd og grunnledd er sammensetninger som kan forekomme i medisinsk fagspråk. Rotledd viser vanligvis til karpometakarpalledd (CMC-ledd) og tarsometatarsalledd (TMT-ledd) i henholdsvis hånd og fot. Tilsvarende benyttes grunnledd vanligvis om metakarpofalangealledd (MCP-ledd) og metatarsofalangealledd (MTP-ledd) i henholdsvis hånd og fot (figur 1). Over tid har imidlertid overlappende og inkonsekvent bruk ført til begrepsforvirring.

Skriveglede og skapertrang
Psykiater og allmennlege Cecilie Arentz-Hansen er for mange norske leger like kjent for Legevakthåndboken som for å ha startet Lommelegen i dotcom-periodens første fase. Nå har hun skrevet en bok om Norges første kvinnelige leger ? fordi hun synes de fortjener det. Alle foto: Kristine Lindebø

Ekspertpanel for ny vurdering ved alvorlig sykdom
Det er nå opprettet et nasjonalt ekspertpanel som kan vurdere sakene til pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom, der det er spørsmål om det finnes annen etablert eller utprøvende behandling som bør tilbys pasienten. Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet er det fra 31. oktober 2018 etablert en nasjonal ordning med et ekspertpanel i spesialisthelsetjenesten. Ekspertpanelet kan gi pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom en ny vurdering av om det er mulig å forsøke ytterligere etablert eller utprøvende behandling i Norge eller i utlandet.

Medikamentell behandling ved fistulerende Crohns sykdom
Opptil halvparten av pasientene med Crohns sykdom utvikler fistel i løpet av sykdomsforløpet. Tilstanden krever ofte et tverrfaglig medisinsk og kirurgisk samarbeid. Medikamentell behandling er vesentlig for å redusere symptomene og behovet for kirurgiske inngrep. I denne artikkelen ønsker vi å gjennomgå dokumentasjon for effekten av medikamentell behandling ved fistulerende Crohns sykdom.

Venøs luftemboli
Bildene viser betydelige luftmengder i venesystemet hos en kvinne i 70-årene. Spesielt sees luft i venstre vena brachiocephalica, høyre forkammer og høyre ventrikkel. Grunnet mistanke om sternumfraktur var det rekvirert CT thorax med kontrast. En liten sternumfraktur ble funnet i tillegg til luftemboliene.

Vern til pasientenes verste?
Den pågående debatten om personvern og pasientsikkerhet viser at vi i tillegg til sikre systemer for personvern trenger sikre systemer for tolkning av lovverket. Foto: Einar Nilsen

Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke
Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene.

Generisk bytte av legemidler i sykehus
Med generisk bytte menes bytte mellom preparater med forskjellig navn, men som har samme virkestoff og virkning. I 2017 utgjorde generika 50 % av legemiddelmarkedet, målt i definerte døgndoser (1). I sykehus er en stor del av legemiddelinnkjøpene satt ut på anbud. For siste 12 måneder, per 1.8.2018, var 86 % av legemiddelkostnadene gjennom leverandøravtaler, totalt 9 507 millioner kroner, med en gjennomsnittlig rabatt på 40 % (2). I praksis må man i sykehus bytte til de legemidlene avdelingen har på lager eller helseforetaket har innkjøpsavtale på.

Skal døende pasienter få væske og ernæring?
Både helsepersonell og pårørende ønsker at den døende skal ha det så godt som mulig til det siste. Det er tvilsomt om det er grunnlag for å la være å gi væske og ernæring til døende pasienter.

Henvisning til spesialist som ikke finnes
De svakeste og sykeste blant oss har antagelig den dårligst utbygde spesialisthelsetjenesten. I VG kunne vi for ikke lenge siden lese om feilaktig diagnostikk av psykisk utviklingshemning i en familie på Tolga (1). Kommunalministeren har varslet granskning og helseministeren har påpekt at slik diagnostikk ikke skal gjøres av fastleger, men henvises til spesialisthelsetjenesten. Problemet er at denne tjenesten mange steder ikke finnes.

Hva skal vi markere i dag?
Antall helserelaterte merkedager øker, og alle krever din og min oppmerksomhet. Ifølge ordboken er en merkedag en dag man i eldre tider knyttet særlige forestillinger til og som var markert på primstaven (1). I tillegg til de offisielle høytidsdagene brukes i dag merkedager om nasjonale eller internasjonale markeringer som ulike organisasjoner og grupper bruker for å rette oppmerksomheten mot en spesiell sak, ofte for å skape blest og medieoppmerksomhet. Sosiale medier, kjendiser og enkelthistorier brukes for å skape nyhetssaker, kronikker og stands med utdeling av informasjonsmateriell.

Morel-Lavallées lesjon
En kvinne i 60-årene fikk symptomgivende bløtdelshevelse og væskeansamling seks måneder etter stumpt traume mot høyre hofte. Hevelsen residiverte tross gjentatte aspirasjoner og kirurgisk eksisjon. Etter hvert ga MR korrekt diagnose. En kvinne i 60-årene ble tatt imot av traumeteam på sykehus etter at et tre hadde falt mot høyre side av kroppen hennes. Ved primær gjennomgang ble det konstatert feilstilling av høyre overarm og smerter i høyre side av kroppen. Røntgen viste komplisert fraktur i humerus. Frakturen ble stabilisert med gipslaske, og pasienten overflyttet til ortopedisk avdeling på et universitetssykehus. Der ble hun operert med osteosyntese med godt resultat. Radiologisk var frakturen tilhelet etter tre måneder. Ved seksmånederskontroll klaget pasienten over smerter og hevelse ved høyre hofte. MR av bekkenområdet viste et subkutant, velavgrenset, kapselkledt væskelokulament. Dette ble beskrevet som mulig hematom av eldre dato uten behov for videre tiltak.

Rettelse: Det er ikke størrelsen det kommer an på
Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 1955. I Tidsskriftet nr. 20/2018 på s. 1955 skal det stå: Republikaneren Alfred Landon kom til å vinne klart over demokraten Franklin D. Roosevelt. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Kari og Ola finnes ikke
Gjennomsnittsmennesket er et spøkelse fra fortiden. En viktig bruk av statistikk er å oppsummere mange enkeltobservasjoner med noen få oppsummerende tall, såkalt deskriptiv eller beskrivende statistikk. Det finnes etter hvert noen prinsipper for hva som er gode måter å gjøre det på, men underveis har det oppstått noen seiglivede feilslutninger. Gjennomsnittsmennesket er en slik. En statistikkvind På midten av 1800-tallet blåste en statistikkvind over verden. Naturvitenskapene hadde i lang tid hatt stor suksess med å bruke tall for å beskrive naturen, og andre vitenskaper kom etter. Som en samfunnsmessig parallell til «physics» ville man lage et «social physics», det som nå heter sosiologi, der målet var å beskrive samfunnet ved hjelp av tall. Nasjonale statistikkbyråer ble opprettet i land etter land, og med store tallmengder om samfunnet og dets innbyggere kom også behovet for å oppsummere og presentere disse tallene på meningsfylt og forståelig vis.

Kulde gir epigenetiske endringer i spermier
Kuldeeksponering fører til epigenetiske endringer i spermier og gunstige metabolske endringer i neste generasjon. Illustrasjon: Eraxion/iStock

De som ikke tålte at det ble fred
Da andre verdenskrig endelig tok slutt i 1945, trakk mange ut i gatene for å feire i gledesrus. I tiden som fulgte viste det seg imidlertid at det ikke var alle som taklet overgangen fra krig og okkupasjon til fredstid (Tidsskr Nor Lægeforen 1947; 67: 83?4). FREDSPSYKOSER Av Carsten K. Nielsen (Fra Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Sjef: Prof., dr. med. Gabriel Langfeldt.) Da freden «brøt løs» i 1945, var gleden stor hos de fleste. De nazistiske elementer kunne av gjennomsiktige grunner ikke delta i gleden, men av større interesse er at en del individer ble syke i tilslutning til freden, idet de reagerte med nevrose eller psykose. Etter hvert ble 36 slike pasienter innlagt på Psykiatrisk klinikk, Vinderen, og ved å sammenstille deres sykehistorier fremkom en del felles trekk som til en viss grad kan forklare hvorfor disse pasienter ikke tålte at det ble fred.

Ingen effekt av moderat nedkjøling
Nedkjøling av pasienter med traumatisk hjerneskade har ingen effekt på senere nevrologisk funksjon, viser ny studie. Illustrasjon: MedicalArtInc/iStock, endret av Tidsskriftet Nedkjøling senker hjernens glukoseomsetning og virker nevroprotektivt i dyrestudier og ved visse kirurgiske inngrep. Kan nedkjøling også beskytte mot varig redusert nevrologisk funksjon etter traumatisk hjerneskade?

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla