globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Biomarkører og tumors mikromiljø
Lars A. Akslen, Randolph S. Watnickred. Biomarkers of the tumor microenvironment Basic studies and principle applications. 534 s, tab, ill. Cham: Springer, 2017. Pris EUR 135 ISBN 978-3-319-39145-8

Nyttige kommandoer i Stata
Anne Tjønndal Statistisk analyse i Stata 187 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2018. Pris NOK 279 ISBN 978-82-02-51703-8

Vedtok kjønnskvotering på medisinstudiet
Etter en engasjert debatt vedtok landsstyret med 106 mot 35 stemmer å anbefale kjønnskvotering på medisinstudiet. NØDVENDIG VEDTAK: Eivind Valestrand (t.h.) mener kjønnskvotering er viktig for å hindre enda større ubalanse. Her i samtale med leder for redaksjonskomiteen Ole Arild Osmundnes. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckoff ? Det er viktig at vi gjør noe før ubalansen blir enda større, sier Eivind Valestrand i sentralstyret. ? Vi mener derfor at kvotering er nødvendig, slik at ikke andelen kommer ned på et kritisk nivå.

Prisdryss til leger
Under første dag av landsstyremøtet ble det delt ut en rekke priser til leger og forskere. GLADE PRISVINNERE: Erlend Skraastad (f.v), Ying Cheng, Henriette Cecilie Jodal, visepresident Christer Mjåset, president Marit Hermansen, Christina Søyland Hassfjell, Erlend Rønningen og Cecilie Piene Schrøder. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen Årets lederpris gikk til avdelingsleder Ying Chen, Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og leder i Den norske patologforening. Chen har bred ledererfaring og har gjennom en årrekke vært en uredd og tydelig leder ved flere av landets patologiavdelinger.

Stor giverglede til MedHum
Pengene satt løst da MedHum (Medisinstudentenes Humanitæraksjon) satte i gang årets legestafett under landsstyremøtet. STRÅLENDE FORNØYD: Sara Eriksen (t.v) og Emma Lengle i MedHum var overveldet over givergleden. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff. De ulike organisasjonsleddene overgikk hverandre med å gi stadig høyere beløp under årets legestafett som endte på nærmere en halv million kroner. ? Vi er utrolig takknemlige for støtten fra Legeforeningen, sa de tre representantene for MedHum, som avsluttet stafetten med egenprodusert sang.

Styrker den fagmedisinske aksen
Landsstyret har vedtatt å etablere et faglandsråd bestående av representanter fra alle de fagmedisinske foreninger. Rådet skal ivareta og koordinere det fagmedisinske arbeidet. SAMMEN ER VI STERKE: Jannicke Mellin-Olsen, FaMes første leder, ga helhjertet støtte til forslaget. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff Bakgrunnen for etableringen er et forslag fra en arbeidsgruppe om å etablere en ny modell for den fagmedisinske aksen i Legeforeningen. Modellen innebærer at det opprettes en overordnet struktur med etablering av faglandsråd og et fagstyre.

Har samhandlingsreformen levert?
Spørsmålet om samhandlings- reformen har ført til bedre sam- arbeid ble grundig diskutert under landsstyremøtet onsdag 30. mai. DISKUTERTE SAMHANDLING: Tor Åm (t.v., Hans Olav Melberg og Espen Storeheier belyste spørsmål rundt samhandling. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff Tor Åm, samhandlingsdirektør ved St. Olavs hospital, Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn (UiO) og Espen Storeheier, kommuneoverlege i Fredrikstad kommune var invitert til å belyse spørsmålet fra hvert sitt perspektiv.

Seks om landsstyremøtet
Seks landsstyredelegater deler sine inntrykk fra årets møte og hva som har vært den viktigste saken for dem. Hanne Strømholt Bremnes, medisinstudent, NTNU Trondheim ? Dette er mitt første landsstyremøte. Det har vært utrolig motiverende og engasjerende. Det er gøy å se all kompetansen og stå-på-viljen i organisasjonen. Jeg jobber til vanlig med arbeidslivsrelaterte saker for medisinstudenter i Nmf. Det var derfor spesielt interessant å delta i debattene om vår fremtidige arbeidshverdag. Tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver har vært et gjennomgående tema.

Fagmiljøets stemme må bli hørt
? Dagens utdanningssystem er i strid med rådet fra et samlet fagmiljø, sa sentralstyremedlem Anja Fog Heen. Landsstyret var klinkende klare på hvordan fremtidens spesialistutdanning må se ut. ET KAMPKLART LANDSSTYRE: Delegatene er bekymret for fremtidens spesialistutdanning. Her ved leder for medisinstudentene, Rannei Hosar. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff I år bestemte både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet å ikke videreføre obligatoriske minimumskrav til læringsaktiviteter. En av konsekvensene er at krav til hvor mange operasjoner en lege må foreta i løpet av utdanningen, ble fjernet. Beslutningen ble fattet, til tross for helt entydige råd fra et samlet fagmiljø, med spesialitetskomiteene i spissen.

Glimt fra landsstyremøtet
Alle foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff

Tok tempen på den norske modellen
Engasjerte delegater diskuterte tillit og medbestemmelse etter å ha sett tallenes klare tale fra medlemsundersøkelsen i sykehus. DEN NORSKE MODELLEN UNDER LUPEN: Arnt Olaf Storeng (t.v), Vetle Høivang, Pål Molander og Jan Fredrik Andresen fikk mange spørsmål fra et engasjert landsstyre. På talerstolen Hanna Bremnes, Norsk medisinstudentforening. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff Christer Mjåset, visepresident og leder i Yngre legers forening, innledet arbeidslivsdebatten med å takke Akershus legeforening for å ha satt sykehuslegers arbeidsforhold på agendaen.

? Hør på oss, Høie!
Et utålmodig landsstyre og utålmodige opposisjonspolitikere forventer nå grep for å snu den negative utviklingen i fastlegeordningen. Det kom tydelig frem under årets helsepolitiske debatt på Soria Moria. UTFORDRET PÅ STRAKSTILTAK: Bent Høie og landets fremste helsepolitikere debatterte en fastlegeordning i krise. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff Ons­dag 30. mai sam­let et en­stem­mig lands­sty­re seg bak en egen re­so­lu­sjon for en fast- ­le­ge­ord­ning i kri­se. Da­gen et­ter var det klart for stor­stilt hel­se­po­li­tisk de­batt om sam­me tema. Delegatene fikk utlevert den rykende ferske resolusjonen der et samlet landsstyre etterlyser politikernes handlekraft. (Les resolusjonen i rammen nederst på siden).

Sykehusplan under lupen
Med den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som bakteppe, diskuterte landsstyret samarbeid og fremtidig utvikling av sykehusene på landsstyremøtets andre dag. SENTRALISERENDE TYNGDEKRAFT: Jon Helle etterlyste «nøklene» til gode livsvilkår også for de små og mellomstore sykehusene. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff. Overlegeforeningens leder, Jon Helle, inntok talerstolen som første innleder til debatten. Of-lederen startet med å peke på tidens melodi. ? Den har en sentraliserende tyngdekraft. Med verdensbrillene på, er sentralisering og urbanisering en global megatrend. I Norge ser vi kommunesammenslåing, regionreform og politireformen for å nevne noe, sa Helle.

Sammen inn i en ny tid
President Marit Hermansen viet åpningstalen til landsstyret til å se fremover og understreket betydningen av Legeforeningens faglige stemme i møte med fremtidens helsepolitiske utfordringer. ÅPNET LANDSSTYREMØTET: ? Vi forvalter en stor tillit når vi organiserer 95 prosent av alle norske leger. Vi jobber for å bevare den hver eneste dag, sier Marit Hermansen. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff Med Theodor Kittelsens velkjente maleri av Askeladdens skuende blikk mot horisonten i bakgrunnen, besvarte Hermansen tydelig sitt eget spørsmål om hva som er Legeforeningens Soria Moria.

Sammen er vi sterke!
Legeforeningen er en forening for alle leger. Vår styrke ligger i mangfoldet og fellesskapet. Vi blir sterke når vi bruker dette mangfoldet. Oslo viste seg fra sin beste side, da landsstyret samlet seg til møte på Soria Moria i slutten av mai. Det var sommerstemning, hett i møtesalen og ei sol som nesten aldri gikk ned. Bildene og artiklene på de følgende sidene gir et godt bilde av debattene, vedtakene og resolusjonene som kom ut fra møtet. Forhåpentligvis kan det være til både glede og inspirasjon i sommer.

Litt og lett om klinisk farmakologi
Anton Pottegård, Tore B. Stage Praktisk farmakologi 2. utg. 200 s, tab, ill. København: FADL?s Forlag, 2018. Pris DKK 380 ISBN 978-87-7749-964-7

Kreftbiomarkører ? et gode eller et onde?
Anne Blanchard, Roger Strandred. Cancer biomarkers Ethics, economics and society. 148 s, tab, ill. Kokstad: Megaloceros Press, 2017. Pris USD 10 ISBN 978-82-91851-04-4

Mest for filosofer
Enzio Di Nucci Ethics4Medics En guide til sundhedsfagene. 135 s, ill. København: Munksgaard, 2018. Pris DKK 255 ISBN 978-87-628-1810-1 Målgruppen er så vel studenter som yrkesutøvere innen helsefag. Boken springer ut av forelesninger for medisinstudenter ved Københavns universitet. Den er opprinnelig utgitt på engelsk og så oversatt til dansk, noe som nok forklarer tittelen.

Spontan pneumomediastinum
Spontan pneumomediastinum er en sjelden, men benign og selvbegrensende tilstand som oftest presenterer seg som brystsmerter og eventuelt ledsagende dyspné hos unge menn. Diagnosen kan oftest stilles med røntgen thorax, og ytterligere utredning er vanligvis ikke indisert. Spontan pneumomediastinum skyldes trolig alveolær ruptur, hvor luften dissekerer seg langs de bronkovaskulære strukturene inn i mediastinum. Utløsende faktor kan være økt intratorakalt trykk som hosteanfall og brekninger, men pneumomediastinum kan også oppstå uten utløsende faktorer. Lungesykdom og røyking kan disponere for tilstanden (1).

Fysisk trening hos voksne med arvelig muskelsykdom
Arvelige muskelsykdommer er en heterogen gruppe sykdommer som kan manifestere seg ved fødsel, eller symptomene oppstår i barneår eller voksen alder. Personer med arvelig muskelsykdom har tidligere blitt rådet til å unngå hard fysisk aktivitet grunnet frykt for at trening ville skade den allerede svekkede muskulaturen. Nyere undersøkelser viser at fysisk aktivitet og trening kan ha gunstig effekt, men må tilpasses individuelt ut fra diagnose og funksjonsnivå.

Fastlegeordningen: HLR minus
En fersk undersøkelse viser at halvparten av alle fastleger vurderer å gi seg. Det overrasker meg ikke. Den resterende halvparten tipper jeg ikke har hatt tid til verken å tenke på saken eller besvare undersøkelsen. Jeg slutter som fastlege. Snakkes? itj! Mot et bakteppe av politikere som skal vinne valg annethvert år med store ord og utopiske lovnader om stadig mer helse og velferd, er fastlegeordningen i ferd med å rakne fullstendig. Arbeidsmengde og oppgaver har vokst fastlegene over hodet, og nå begynner skuta å ta inn vann (1). Greit nok at man skal være generalist i allmennpraksis, men det får da være måte på! Mine arbeidsoppgaver som kommunal fastlege med kurativ virksomhet, legevakt og pliktig kommunal deltidsstilling er mildt sagt mange og varierte.

Å nulle et medikament
Nulling vil si at man stopper en medikasjon midlertidig. Det er noe annet enn seponering. I et manus som vi nylig hadde til vurdering, brukte forfatterne ordet nulling i betydningen midlertidig stoppe en medikasjon. Ordet står ikke i ordbøkene, og i utgangspunktet er nulling et slangord som brukes i klinisk arbeid. Alternativet er å «midlertidig seponere», men det blir for langt i en travel hverdag. Uttrykket nulle er godt innarbeidet i kliniske avdelinger. En typisk situasjon er at man midlertidig stopper antikoagulasjonsbehandling i forbindelse med operative inngrep, og slik er det også brukt i Tidsskriftet tidligere: «Ved planlagt kirurgi holder det vanligvis å nulle ut de nye perorale antikoagulantia i 24?48 timer før planlagt operasjon» (1). I en prosedyre ved St. Olavs hospital står det slik: «?nulling? betyr at man skal avvente utdeling av legemiddelet» (2).

Hvitløk og vampyrer
I Tidsskriftet nr. 30/1994 kom det en bekreftelse på at vi ikke nødvendigvis kan stole på allment kjente råd: En eksperimentell studie viste nemlig at oppfatningen av at hvitløk beskytter mot vampyrer er feil ? kanskje virker hvitløk til og med tiltrekkende på vampyrene. Uff da! Under følger et lite utdrag fra artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 3583?6). Vi venter i spenning på at noen tar ansvaret og redegjør for hvordan man best kan beskytte seg mot zombier. Beskytter hvitløk mot vampyrer? En eksperimentell studie Hogne Sandvik Anders Bærheim

Mobbing blant leger i Norge
Forekomsten av opplevd mobbing fra kolleger eller overordnede har holdt seg stabil på et relativt høyt nivå i perioden 1993?2014/15. Illustrasjonsfoto: borisz/iStock Forekomsten av mobbing på arbeidsplassen og negative effekter av mobbing på individ- og organisasjonsnivå er godt dokumentert for flere yrkesgrupper i Norge (1, 2), men det er få studier som viser data spesielt for legegrupper (3).

Serotoninet eller samfunnet?
Det er ikkje så sikkert at det er nevrovitskapen som vil berge psykiatrien. Faget vil truleg stå seg på samstundes å halde fast på andre perspektiv på korleis menneskelege røynsler fører til plager og funksjonssvikt. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix

Er det en lege om bord?
For mange er det et skrekkscenario med en slik melding over høyttaleren. Brått rives man ut av feriemodus og må melde seg til tjeneste. Marlene Sandberg har 26 års erfaring som kabinpersonell, og jobber nå som kabinsjef i Norwegian. ? Jeg har stor forståelse for at leger kan føle at en slik situasjon er ubehagelig. De har jo plikt til å hjelpe, men er i en ukjent situasjon, sier Marlene Sandberg, kabinsjef i Norwegian. Hun har på sin egen fridag bestemt seg for å hjelpe norske leger med et innblikk i hva som finnes av medisinsk utstyr i norske fly.

Nevrolitteraten som gikk i krigen
Ragnar Stien synes han lærte mest om seg selv da han, iført skuddsikker vest, bygde en sykehusavdeling for ryggmargsskadede i Sarajevo. Nå bruker han tid på å lure på hvorfor Shakespeare lot en mann dø ved å få gift i øret. Ragnar Stien blir beskrevet som en raus og ruvende mann. I nevrologifaget har han vært en markant skikkelse innen nevrourologien og har bygd opp fagfeltet. Han er kjent for å være raus med kunnskap, mat og vin, og ekteparet Stien inviterer ofte til selskap i sitt vakre hjem, som er fylt med bøker og bilder. Stien ruver også i rommet, nesten 190 cm høy og kraftig. Han beskrives av en god venn som en «bamseperson».

Overlevelseskurver
Ordet «overlevelse» brukes ofte i medisinsk forskning, selv om den hendelsen man studerer, ikke nødvendigvis er død, men en hendelse som residiv eller kurasjon. Overlevelse fremstilles gjerne i form av en kurve som estimeres ved hjelp av betingede sannsynligheter. Levetidsdata eller overlevelsesdata karakteriseres ved at man ofte ikke har tilstrekkelig lang oppfølgingstid til å registrere når den hendelsen man er interessert i, inntreffer for alle pasientene i studien. Ufullstendig observerte levetider sier vi er sensurerte (1). For å håndtere sensurerte data trenger vi spesielle statistiske metoder.

Augusta Rasmussen ? psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter
I 1934 publiserte reservelege Augusta Rasmussen (1895?1979) en undersøkelse av 77 sedelighetssaker. Hun fant at kvinnene var kommet fra overgrepet uten psykisk skade. I 1947 publiserte hun en studie av intelligensnivået hos 310 «tyskertøser». Hun fant at nesten alle var mer eller mindre åndssvake. Konklusjonene var imidlertid ikke vitenskapelig holdbare. Vi presenterer her Rasmussens biografi, faglige bakgrunn og vitenskapelige aktivitet. Høsten 1932 ble reservelege Gunhild Augusta Rasmussen tildelt Skjelderups gullmedalje for et medisinskvitenskapelig arbeid som pekte fremover mot et tema som i dag er svært aktuelt (1). Prisoppgavens tittel var Betydningen av seksuelle attentater på barn under 14 år for utviklingen av sinnslidelser og karakteranomalier. Gullmedaljen ble utdelt på universitetets årsfest i Aulaen i nærvær av blant andre statsministeren, kirkeministeren og justisministeren.

En mann i 40-årene med residiverende hjerneinfarkt
En mann i 40-årene ble i løpet av få måneder innlagt gjentatte ganger med nye hjerneinfarkter og transitorisk iskemisk anfall (TIA). Utredningen identifiserte to tilstander som begge kan gi hjerneinfarkt. En tidligere frisk mann i 40-årene ble innlagt i lokalsykehus grunnet akutt innsettende dysartri og venstresidig sentral facialisparese, parese i arm og nedsatt sensibilitet. Symptomene hadde startet da han satt på toalettet. Allerede i akuttmottaket var det spontan bedring av krafttapet i armen. Det var normale funn på CT caput med perfusjon og angiografi av pre- og intracerebrale kar. EKG-undersøkelse viste sinusbradykardi med normale P-bølger og PR-intervall. Trombolytisk behandling ble gitt én time og 25 minutter etter ictus. Ved undersøkelse dagen etter hadde pasienten fremdeles sentral facialisparese, moderat dysartri og redusert finmotorikk og tempo i venstre hånd. CT-kontroll 24 timer etter trombolytisk behandling viste ferskt kortikalt infarkt i høyre frontallapp.

22. juli 2011 ? psykiske reaksjoner hos pasienter ved Legevakten i Oslo
22. juli 2011 ble vårt land rammet av de verste terrorhandlingene i nyere norsk historie. Først ble en bombe detonert i regjeringskvartalet. Åtte mennesker ble drept, ti innlagt i sykehus med alvorlige skader og 92 behandlet ved Legevakten i Oslo. Menneskene som oppholdt seg i eller nær regjeringskvartalet opplevde krigslignende scener med skadede og døde. Enkelte hadde problemer med å komme seg ut fra sammenraste bygninger. Deretter fulgte massakren på Utøya.

Fertilitet etter kryopreservering av ovarialvev ved kreftbehandling
Økt kunnskap om behandling av kreft har ført til betydelig bedret overlevelse, også hos prepubertale jenter og kvinner i fertil alder (1). Det er derfor viktig å ta hensyn til fremtidig livskvalitet, deriblant også fremtidig fruktbarhet. Kreftbehandlingen kan innebære autolog eller allogen stamcelletransplantasjon, aggressiv bruk av kjemoterapi, strålebehandling eller kirurgi. Ovariene er svært følsomme for denne typen behandling, og en av bivirkningene hos prepubertale jenter og kvinner i reproduktiv alder kan være prematur ovarialsvikt, definert som opphør av ovarialfunksjonen før 40 års alder (2). Spontan prematur ovarialsvikt forekommer hos omtrent 1 % av kvinner før 40 år og hos 0,1 % før fylte 30 (2). Risikoen for redusert ovarialfunksjon vil være avhengig av type kjemoterapi og total stråledose mot bekkenorganer og hypofyse (3).

Minoritetslege
Seks av ti fastleger har vurdert å slutte. Jeg gleder meg til å begynne. Foto: Sturlason Jeg identifiserer meg som allmennlege, til tross for at jeg for tiden jobber utenfor faget. Men det snakkes så mye om krise. Det er opprør (1). Vi får høre at det ikke er mulig å være ung, samvittighetsfull fastlege. Det er heller ikke mulig å være gammel, effektiv fastlege. Seks av ti fastleger vurderer å slutte (2). Fastlegene jobber for mye ? i snitt 55 timer per uke (3). Noen sover på kontoret.

Riktig ernæring er viktig for kreftpasienter
Underernæring forekommer i alle faser av en kreftsykdom. God ernæring øker sjansen for at pasienten kan gjennomføre behandlingen. Illustrasjon: Sylvia Stølan

Til beste for den neste ? risikoreduserende tiltak etter alvorlige hendelser
Statens helsetilsyn fikk ca. 3 000 varsler om alvorlige hendelser i perioden 2010?17. Virksomhetene er pålagt å lære av slike hendelser for å unngå at de gjentar seg. Virksomheter som tilbyr helsetjenester er pålagt å identifisere særlig risikofylte deler av tilbudet. Etter alvorlige hendelser er de pålagt å lære av hendelsen og, om nødvendig, iverksette risikoreduserende tiltak slik at lignende hendelser ikke skjer igjen (1). Helsetilsynets erfaring er at det er mange tilnærmet like hendelser som skjer i ulike virksomheter, og dessverre også altfor ofte i samme virksomhet.

Psykiske sår etter 22. juli
Den subjektive opplevelsen av en terrorsituasjon kan være mer avgjørende for psykologiske langtidseffekter enn objektive mål for trusselnivå og skadeomfang. I alle nasjonale og internasjonale rapporter hvor man evaluerte forskjellige etaters innsats etter terrorangrepene 22. juli 2011, kom helsevesenet godt ut. Særlig gjaldt det traumebehandlingen. Ringerike sykehus ble endog rost på lederplass i British Medical Journal, og Ullevål sykehus? innsats for de alvorligst skadede er blitt berømmet (1). Nå ser det ut til at også Oslo kommunale legevakt levde opp til kravene om akutt skadebehandling og videre henvisninger denne dagen. Det er pasientene selv som kommer til orde i artikkelen til Grimholt og medforfattere som nå er publisert i Tidsskriftet (2).

Ambulansetjenesten i Nord-Norge
Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten, men også et uunnværlig ledd i behandlingskjeden for pasienter, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Når et ledd svikter, brytes kjeden. Helseforetakene og de regionale helseforetakene har ansvar for ambulansetjenesten. Nordland, Troms og Finnmark fylker utgjør 35 % av Norges areal, og 10 % av den norske befolkningen bor i Nord-Norge. Helseforetakene benytter ambulansebiler, ambulansebåter og ambulansefly for å sikre befolkningen en forsvarlig ambulansetjeneste. Av geografiske og klimatiske grunner er denne kombinasjon nødvendig for å oppfylle regjeringens og Stortingets mål, som årlig bekreftes i nasjonalbudsjettet: «Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet» (1).

Les mer om
Nedfrysing av ovarialvev ved kreft Kryopreservering av ovarialvev som fertilitetsbevarende tiltak tilbys unge jenter og kvinner i fertil alder som skal gjennomføre omfattende kreftbehandling. Av 77 kvinner som hadde fått kryopreservert ovarialvev ved Oslo universitetssykehus i perioden 2004?12, hadde 22 kvinner født til sammen 31 barn etter kreftbehandlingen, hvorav to etter reimplantasjon av ovarialvev. Risikoen for prematur ovarialsvikt var høyest etter behandling for leukemi og lavest etter behandling for brystkreft. Originalartikkel: Fertilitet etter kryopreservering av ovarialvev ved kreftbehandling

Forside
Illustrasjon © John Orth

Flere og flere til fastlegen
I 2016 hadde hver innbygger i Norge i gjennomsnitt 2,7 konsultasjoner hos sin fastlege. Dette viser nye tall fra Helsedirektoratet. I 2010 var gjennomsnittet 2,6. Det er en økning på 1,4 millioner konsultasjoner i løpet av seks år. Antall pasienter i fastlegeordningen har økt med 9 %, antall konsultasjoner har økt med 11 % og gjennomsnittlig listelengde er synkende. Samtidig bruker stadig flere innbyggere ordningen: Siden 2010 har 2 % flere hatt minst ett årlig besøk hos sin fastlege, mens antall konsultasjoner og pasienter på legevakt synker.

Mye alkohol gir kortere levetid
Alkoholkonsum over ca. 100 g per uke er skadelig. Å drikke mindre enn dette påvirker ikke levealderen. Det viser en ny studie. Illustrasjonsfoto: Instants/iStock Høyt alkoholbruk er skadelig, men hvor mye kan man drikke før det har effekt på forventet levealder? I en studie som nylig er publisert i The Lancet, ble data fra snaut 600 000 personer fra 19 høyinntektsland fra 83 prospektive studier analysert (1). Alle personene var vurdert som friske ved oppstart av de respektive studiene.

Massebehandling med azitromycin?
Halvårlig utdeling av azitromycin til alle barn under fem år i afrikanske landsbyer førte til færre dødsfall, men slik praksis kan gi økt resistensutvikling. Illustrasjonsfoto: Borgogniels/iStock Azitromycin er effektivt mot infeksjonssykdommer som malaria, pneumoni og bakterielle tarminfeksjoner, som er vanlige dødsårsaker i Afrika sør for Sahara. Det er derfor blitt foreslått at regelmessig azitromycinbehandling av alle barn i utsatte områder kan redusere dødeligheten. Denne hypotesen ble nylig testet i en studie fra Malawi, Niger og Tanzania (1).

Viruslignende transport av mRNA i hjernen
Et protein med viruslignende egenskaper kan kapsle inn mRNA for å transportere det fra nevron til nevron. Nerveceller. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB Scanpix Arc-proteinet (aktivitetsregulert cytoskjelettassosiert protein) er viktig for hjernens plastisitet og regulerer glutamatreseptorer i nevroner. I en ny studie, hvor man brukte elektronmikroskopi, fant man at Arc-proteinet dannet kapselstrukturer i hjernen som ligner retrovirale GAG (glukosaminoglykaner)-proteinkapsler (1).

Kvinner og menn er like gode kirurger
Kirurgens kjønn har ingen betydning for dødeligheten etter operasjon. De eldste kirurgene har best resultater. Det viser en ny studie. Illustrasjonsfoto: JohnnyGreig/iStock Påvirker kirurgens alder eller kjønn utfallet for pasienten? I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ ble over 890 000 akuttopererte pasienter over 65 år inkludert (1). Operasjonene ble utført av mer enn 45 000 kirurger i perioden 2011?14.

Effektive legemidler mot malaria
Nye kombinasjonspreparater mot malaria er like effektive som etablerte kombinasjonspreparater. Det viser en ny studie. Røde blodceller infisert med malariaparasitter. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix De siste tiårene er det kommet flere typer legemidler mot malaria, bl.a. artesunat. Artesunat er svært effektivt, men har så kort halveringstid at det alltid må gis i kombinasjon med et annet legemiddel.

Bidrar overdiagnostikk til høye melanomtall?
De siste 60 årene er insidensen av melanom mer enn tidoblet, mens dødeligheten «bare» er femdoblet. Dette til tross for at behandlingen er nokså uforandret. Økt eksponering for UV-bestråling har vært ansett som dominerende årsak til insidensøkningen, men dokumentasjonsgrunnlaget er svakt. I perioden 2006?15 ble antall føflekkfjerninger nesten doblet. Vi mener tallene tyder på en overdiagnostikk av melanom.

Gravide hivpositive må følges tett
Med moderne behandling og god oppfølging kan hivpositive kvinner gjennomføre svangerskap og fødsel med minimal risiko for smitte til barnet. Om lag en tredel av de snaut 5 000 personene som lever med hiv i Norge er kvinner. Mange er i fertil alder og har det samme barneønsket som friske kvinner (1-3). Ubehandlet har hivpositive kvinner opptil 45 % risiko for å overføre hiv til barn i forbindelse med svangerskap, fødsel og amming. Ved effektiv behandling i svangerskapet vil smitterisikoen så å si være eliminert (4). I disse tilfellene har heller ikke forløsningsmetode betydning for smitterisiko (5).

Står legeeden i veien for dødshjelp?
Det finnes gode argumenter på begge sider av dødshjelpdebatten, men det blir misvisende og for lettvint å bruke den gamle hippokratiske eden som grunnlag for en avvisning av dødshjelp. I dødshjelpdebatten blir legeeden ofte presentert som en yrkesfaglig plikt til å være motstander av dødshjelp. I 2012 uttale daværende leder for Rådet for legeetikk, Trond Markestad, at dødshjelp er «i strid med den gamle hippokratiske ed» og dermed med legeetikken (1). Leder og nestleder konstaterte noen år senere at den «hippokratiske legeed forplikter legen til å ikke gi aktiv dødshjelp» (2). På spørsmål om dødshjelp burde innføres i Norge, svarte lederen for Rådet i 2015, Svein Aarseth, at «legeetikken [har] vært helt klar siden Hippokrates? tid ? og det var jo fire hundre år før Kristus ? at vi skal hjelpe, lindre, trøste og behandle, men aldri skade» (3).

Spå eller forstå?
Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 657 I Tidsskriftet nr. 9/2018, s. 657, skal forfatterrekkefølgen være: Kathrine Frey Frøslie Jo Røislien Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Viktig å skilje intermediærpasientar frå intensivpasientar
Vi takkar for ein oversiktleg artikkel om intermediærpasientar av Morland og medarbeidare (1). Det kjem fram at kunnskapen er begrensa om denne gruppa pasientar, som altså er for sjuke til å ligge på vanleg sengepost, men ikkje sjuke nok til å trenge organstøttande behandling på ei intensivavdeling. Norsk intensivregister deler denne oppfatninga, og skulle gjerne sett at ein nasjonalt hadde betre oversikt over intermediærpasientane. Det er to hovudgrunnar til at dette er viktig. Den eine er det reint faglege, som artikkelen set fokus på. Pasientar som kjem til overvakingsavdelinga frå sengepost, har meir organsvikt og dårlegare utfall samanlikna med pasientar som kjem direkte frå akuttmottak. Dette stemmer med det mange klinikarar erfarer, at kapasiteten på sengepost er for marginal til å ivareta god medisinsk behandling og overvaking av enkelte pasientar. Dette bør undersøkjast vidare i målretta i multisenterstudiar. For å få det til, bør ein enkelt kunne identifisere intermediærpasientar.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla