globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Rettelse: Ser inn i fremtiden
Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 1650?2. I Tidsskriftet nr. 17/2018 på s. 1652 skal det stå: Ved Sykehuset Innlandet jobbes det med prosjekter innenfor behandling av depresjon hos eldre, samt trening på elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved bruk av VR teknologi. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Hvor farlig er det å pendle?
I Tidsskriftet nr. 3/1972 finnes en artikkel om pendling. Forfatteren definerer en pendler som en som krysser minst én kommunegrense på vei mellom arbeids- og hjemsted, men skiller ikke mellom dag- og ukependlere. Materialet inneholder begge kjønn, men det var aldri slik at kvinnen var pendleren. Mannen pendlet, kvinnen var gift med en pendler. Hvordan påvirket dette deres psykiske helse? Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 157?61). Pendling og psykiske lidelser Av TOM SØRENSEN Pasientmaterialet besto av 272 personer.

Postoperativt lungeødem forårsaket av øvre luftveisobstruksjon
Lungeødem generert av negativt trykk er en sjelden tilstand, men kan være svært alvorlig. Det kan oppstå under tilsynelatende ukompliserte forhold. En tidligere hjerte- og lungefrisk mann i 30-årene ble innlagt med magesmerter. Videre undersøkelser ga mistanke om akutt appendisitt, og pasienten ble satt på operasjonsprogrammet for appendektomi. Som barn hadde han hatt flere narkoser uten komplikasjoner, men hans mor anførte at han brukte lang tid på å våkne.

Hvor er helsepersonell i rusdebatten?
Vi trenger fagfolk i diskusjonen om forbudspolitikkens helseskadelige virkninger. Både tidsskriftet BMJ og The Johns Hopkins-Lancet Commission on Drug Policy and Health går inn for ny reguleringsmodell for illegale rusmidler av hensyn til folks helse (1, 2). Begge oppfordrer leger til å engasjere seg i saken. Mindre oppmerksomhet har blitt viet forbudspolitikkens konsekvenser for psykisk helse. Som bruker av rusmidler i over 35 år ønsker jeg å dele mine erfaringer med norske leger.

Legelivet sett gjennom retrospektoskopet
I doktorklubben hender det vi ser tilbake på legelivene våre. Ble de slik vi hadde forventet? Valgte vi den rette spesialiteten? Fikk vi pløyet våre evners jord, slik Vilhelm Krag skriver om? Foto: Privat Har vi evnet å gi våre pasienter den til enhver tid beste utredning og behandling? Klarte vi å finne en optimal balanse mellom jobb, familieliv og fritid?

Okklusjon av Percherons arterie
Thalamus forsynes vanligvis på begge sider av små grener avgående fra ipsilaterale a. communicans posterior, samt P1- og P2-segmenter av a. cerebri posterior. Den vanligste årsaken til skade i thalamus er trombose av deler av a. cerebri posterior. I 1973 beskrev den franske nevrologen Gérard Percheron (1930?2011) en sjelden anatomisk variant der en enkel gren fra a. cerebri posterior forsyner mediale deler av thalamus og nedre deler av mesencephalon på begge sider (1). Denne anatomiske varianten kalles Percherons arterie (bildet til venstre).

Stor variasjon i diarésykdom i Afrika
Forekomsten av diaré blant barn i Afrika varierer mye, både mellom land og mellom ulike regioner i hvert land. Rotavirusvaksinasjon er et av flere viktige tiltak for forebygging av diarésykdom. Illustrasjonsfoto: hailshadow/iStock Diaré er den tredje vanligste dødsårsaken blant barn yngre enn fem år i Afrika, med anslagsvis 330 000 årlige dødsfall. Men en ny studie viser at det er stor variasjon i utbredelse og dødelighet (1). Studien er basert på data fra over 50 000 små geografiske områder (dvs. på rundt 5 km2) fordelt på de fleste afrikanske land. Områdene med høyest insidens av alvorlig diaré ligger nord i Nigeria, samt i sentrale deler av Etiopia og DR Kongo.

Spiralnektdommen ? en samvittighetssak?
Høyesterett svarer ikke på hvorvidt reservasjonsforbud er menneskerettsstridig, selv om en fastlege fikk medhold i at hennes oppsigelse var ugyldig. Saken om den kvinnelige fastlegen i Sauherad som ble sagt opp fordi hun ikke ville sette inn spiral på kvinnelige pasienter, har skapt debatt. Dommen fra Høyesterett er av enkelte blitt sett på som en seier for samvittighetsfriheten (1). Det er ikke helt treffende. Lagmannsretten kom til at oppsigelsen stred mot legens tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9 (religionsfriheten) (2). Høyesterett avgjorde imidlertid saken på et avtalerettslig ? og ikke et menneskerettslig ? grunnlag. Dommen er altså ikke begrunnet i noen vurdering av om religionsfriheten stenger for forbud mot slike samvittighetsreservasjoner. Høyesterett uttaler seg likevel generelt om hvilket politisk handlingsrom som finnes innenfor rammene av religionsfriheten etter menneskerettskonvensjonen.

Spiral er ikke et abortmiddel
Diskusjonen om reservasjon mot innsetting av spiral bygger på inngrodde medisinske myter og er blind for diskriminering av kvinners rettigheter. Høyesterett behandlet saken legen Katarzyna Jachimowicz reiste mot Sauherad kommune primært som en avtalerettslig sak. I et obiter dictum i dommen fremgår det at samvittighetsfrihet jfr. Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 9 ikke lå til grunn for domsavsigelsen (1). Uten å gå nærmere inn i de juridiske aspektene som har vært belyst i flere artikler og kronikker (2, 3), er det viktig å belyse faktiske, medisinske og etiske aspekter ved reservasjon mot å sette inn spiral.

Gjeninnfør reservasjonsadgang for fastleger
Fastlegeforskriften bør endres slik at det på ny åpnes for muligheten til å avtale reservasjon lokalt. Sauherad kommune sa opp fastlege Katarzyna Jachimowicz fordi hun ikke ville sette inn spiral. Høyesterett har nå erklært oppsigelsen ugyldig (1). Rettens hovedbegrunnelse var at det forelå en muntlig avtale om reservasjon mot spiralinnsetting fra ansettelsen i 2011. En slik avtale er bindende, da den ikke var i strid med rettstilstanden da den ble inngått. I motsetning til lagmannsretten lot Høyesterett derfor ikke hensynet til samvittighetsfriheten ? som en menneskerettighet hjemlet i Den europeiske menneskerettskonvensjon ? bli avgjørende. Men i høyesterettsdommen reflekterer man over konvensjonens artikkel 9 om samvittighetsfrihet og legger viktige føringer for hvordan den bør anvendes i fremtidige saker. Føringene peker mot en klar, men avgrenset, reservasjonsadgang for fastleger.

Nyttig møteplass for lokale tillitsvalgte
I november samles lokalforeninger, regionutvalg og konserntillitsvalgte til seminar for sjette år på rad. FÅR GODE IDEER: ? På seminarene har jeg fått gode ideer og innspill som jeg har hatt nytte av i arbeidet lokalt, sier Tor Severinsen. Foto: privat Leder av Telemark legeforening og regionutvalg Sør-Øst Tor Severinsen har sittet i programkomiteen sammen med lokalforeningslederne Kristin Hovland, Oslo, Lindy Jarosch-von Schweder, Sør-Trøndelag, Paul Røsbø, Finnmark og Marte Kvittum Tangen, Hedmark. ? Hva har dere lagt vekt på ved årets seminar?

Psykoanalysens plass i psykisk helsevern
Svein Haugsgjerd Å møte psykisk smerte Erfaringer og refleksjoner fra behandlingsrommet. 369 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 429 ISBN 978-82-05-51094-4 Denne velskrevne, kompakte boken angis som et håndslag til dem «som ønsker å kunne arbeide mer ambisiøst og langsiktig med sine pasienter, under romsligere rammevilkår».

Oppdatert om kreftsykdommer
Ellen Schlichting, Erik Wistred Kreftsykdommer En basisbok for helsepersonell. 5. utg. 484 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 769 ISBN 978-82-05-51096-8

Bred tilnærming til den indremedisinske pasienten
? Vår viktigste oppgave er å arbeide for en bred indremedisinsk utdannelse, forståelse og kunnskap, fremme indremedisinens plass i helsetjenesten og i Legeforeningen og å ivareta indremedisin som hovedspesialitet, sier Kåre I. Birkeland. HØSTMØTE: Kåre Birkeland ønsker flere LIS-leger velkommen til høstmøtene. Foto: Lise B. Johannessen Birkeland er professor i indremedisin ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo med bistilling som overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, og har ledet Norsk indremedisinsk forening det siste året.

Mye å lære om diabetes
Yngvar Christophersen Mestring av livet med diabetes Type 1. 311 s, tab, ill. Bergen: Vigmostad & Bjørke, 2018. Pris NOK 379 ISBN 978-82-419-1443-0

Kjernekompetanse i schizofreni
Paul Møller Schizofreni ? en forstyrrelse av selvet Forståelsens betydning for klinisk virksomhet. 246 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02964-1 Hvordan er det å se seg selv i speilet og lure på om speilbildet er den som ser?

Statsbudsjettet: Halvhjertet for helse
? Helsesektoren burde vært prioritert enda høyere. Nå skal vi gjøre vårt for at helse kommer styrket ut av statsbudsjettforhandlingene, sa president Marit Hermansen da forslag til nytt statsbudsjett for 2019 ble lagt frem. HALVHJERTET: Vi hadde forventet en større satsing i helsesektoren for 2019, sier president Marit Hermansen. Foto: Arne Vatnøy ? I fjorårets budsjett viste regjeringen vilje til å prioritere helse, til tross for svært stramme rammer. Gitt de store utfordringene helsesektoren står overfor, hadde vi forventet en større satsing for 2019, sier presidenten.

Legeforeningens gull
Legeforeningens nye faglandsråd der alle de fagmedisinske foreningene er representert, hadde sitt aller første møte 26. september i år. Faglandsrådet valgte et fagstyre med ni medlemmer som får ansvaret for løpende arbeid mellom landsrådsmøtene. Jeg representerer Norsk Cardiologisk Selskap og ble valgt til leder. Petter Brelin fra Norsk forening for allmennmedisin, ble nestleder. Jeg har vært engasjert i fagmedisinsk arbeid siden 2000. Jeg kommer fra en aktiv fagmedisinsk forening, hvor jeg ble valgt til leder i 2005. Samme år ble jeg valgt inn i FaMe, fagaksens landsstyredelegasjon. Jeg satt i sentralstyret i fem år fra desember 2008, og fra 2013 har jeg vært leder av FaMe. God kjennskap til Legeforeningen er en styrke når nye organer skal utvikles og finne sin plass.

Regionutvalgene ? en seriøs aktør som blir lyttet til
Legeforeningen er organisert med fire regionutvalg: Regionutvalg Nord, Midt-Norge, Sør-Øst og Vest. Utvalgene er opprettet som kontakt- og samarbeidsorgan for lokalforeningene i hver av de fire offentlige helseregionene og skal fungere som Legeforeningens representative organ overfor de regionale helseforetakene. BROBYGGERE: Regionutvalgene er viktige for å bygge bro mellom lokalforeningene og de regionale helseforetakene, mener leder av Regionutvalg Vest, Janne Kristine Bethuelsen. Foto: Vilde Baugstø Janne Kristine Bethuelsen, seksjonsoverlege ved avdeling for patologi, Stavanger universitetssjukehus, leder Regionutvalg Vest som, etter å ha ligget brakk en stund, ble gjenopprettet i 2017.

Forside
Illustrasjon © Sunniva Krogseth

Første ordinære høstmøte
Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er en spesialforening for leger og medisinstudenter med interesse for kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsledelse. Foreningen avholder sitt første ordinære høstmøte samt generalforsamling på Gardermoen 15.?16. november 2018. Blant temaene er: Legers deltakelse i forbedringsarbeid, pasientsikkerhet i dagens virkelighet, brukermedvirkning i behandling og uheldige hendelser ? noe å lære? Det blir også presentasjon av prosjekter. Foreningens formål er blant annet å bygge kompetanse i kvalitetsarbeid blant leger og legestudenter i alle deler av helsesektoren. Leger og studenter som er interessert i kvalitetsarbeid kan melde seg inn i foreningen ved å sende e-post til anita.Lyngstadaas@legeforeningen.no

? Vi trenger ikke være dårlige for å bli bedre
Utsagnet nedenfor oppsummerer mye av det som ble formidlet under kvalitetsdagen på Lillehammer sykehus i september. KVALITET PÅ AGENDAEN: Olav Røise (t.h.) i engasjert samtale med Ellen Henriette Pettersen, Sykehuset Innlandet, Geir Håvard Halvorsen, Oslo universitetssykehus og Morten Pytte, Akershus universitetssykehus. Foto: Lise B. Johannessen

Hvordan ser sykehusene ut i 2035?
Det er lurt å planlegge for framtida. Samtidig er det så vanskelig. Hva vet vi om teknologien i 2035? Hvilke sykdommer blir vanligst? Hvor bor folka? Hvilke medisinske sannheter har endret seg dramatisk?

RP: Ren luft
Verdens helseorganisasjon har nylig publisert rapporten Air pollution and child health: prescribing clean air. Det er ikke uten grunn «forskrivning av ren luft» brukes som undertittel i rapporten. 93 % av verdens barn puster i luft som er så forurenset at det setter deres liv og helse i fare. Luftforurensning fører til reduserte kognitive evner, er koblet til utvikling av astma og barnekreft og gir økt risiko for senere kardiovaskulær sykdom, alt ifølge rapporten.

Mindre kjøtt for folkehelse, selvforsyning og klima

Et marked av uhelse
Øre-nese-hals-lege Jarl Arvid Bunæs mener at «kosmetiske kirurger» er leger (1). Hans mest sentrale påstand lyder slik: «Dagens skjønnhetsbegrep er ikke skapt av kosmetiske kirurger». Det er sant at skjønnhetsbegrepet ikke er skapt av kosmetiske kirurger alene, men legene er en helt nødvendig faktor for at et «skjønnhetsmarked» kan bli realisert. Alle leger skaper markeder i kraft av å tilby medisinske tjenester, såkalt tilbyderstyrt etterspørsel. Det markedet Bunæs´ bransje skaper er et marked av uhelse bestående av misnøye med egen kropp. Den kosmetiske kirurgen hjelper dermed pasientene med den kosmetiske misnøye de delvis selv har skapt. Enkeltstående fornøyde pasienter eller forskningsartikler om bedret livskvalitet endrer ikke det ubehagelige faktum at problemet langt på vei er legeskapt ? en form for skade påført av leger.

Les mer om
Psykedeliske stoffer som terapi Psykedeliske stoffer har vist lovende resultater i behandlingen av angst, depresjon og avhengighet, men studiene er få og små og har mange metodologiske svakheter. Dette viser en oversiktsartikkel basert på kliniske studier publisert etter 1990. Risikoen for alvorlige bivirkninger og avhengighet ser ut til å være liten. Det trengs større randomiserte studier for å avklare slike stoffers behandlingspotensial. Flere studier er i gang eller planlegges. Oversiktsartikkel: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet

Utdaterte retningslinjer om antibiotikabruk
Vi ser med bekymring på helsemyndighetenes manglende evne til å sørge for oppdaterte retningslinjer. Erik Refsland Kaspersen og medarbeidere har publisert en studie om bruk av retningslinjer for behandling av sepsis i Norge (1). De konkluderer at man må stille spørsmål ved bruk av lokale retningslinjer. Hovedargumentet var at disse retningslinjene ikke ble oppdatert regelmessig. Videre ble det angitt at man hadde gode nasjonale (og internasjonale) retningslinjer som ble oppdatert. Hva våre nasjonale retningslinjer om antibiotika i sykehus angår er imidlertid dette feil.

Nettverksfletteren
Flere fruktbare nettforum for leger blir ødelagt av råtne epler, men Inger Johanne Ravn leder et som lykkes. Noen har kalt henne «maktsyk», selv kan hun kalle seg «Årets allmennlege». Alle foto: Iris Engen Skadal ? Det er mange unge kolleger rundt om i landet som har skrevet til meg og fortalt at de synes det var veldig vanskelig og ensomt å starte opp som fastlege, men som fikk ny motivasjon av å ha et nettverk med erfarne leger i ryggen, forteller Ravn ivrig.

Hva vil du dø av?
I år lever det, for første gang, flere enn 1 000 personer i Norge som er 100 år eller mer. Vi lever stadig lenger. Men foreløpig skal vi alle dø ? av noe. Foto: Einar Nilsen I siste halvdel av 1800-tallet var forventet levealder i Norge omkring 50 år (1). I 2016 var den 84,2 år for kvinner og 80,6 år for menn (1), en stigning på rundt 65 %. Denne første helserevolusjonen, som de fleste høy- og middelinntektsland har fått glede av, regnes som noe av det største menneskeheten har oppnådd (2).

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet

Peroral eller intravenøs antibiotika ved endokarditt?
Pasienter med venstresidig endokarditt som er stabile etter innledende behandling med intravenøs antibiotika, kan skifte til peroral antibiotika. Dette viser en dansk studie. Infeksiøs endokarditt i aortaklaffen. Her ses perforasjon av en kusp (indikert med disseksjonsverktøy). En bakteriell vegetasjon har utviklet seg (rødt), og langvarig antibiotikabehandling er da nødvendig. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix

Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004?16
Alkoholbrukslidelser forårsaker alvorlig sykelighet og tidlig død (1). Dette er et stort problem både for pasienten og de pårørende. I tillegg har det også betydelige samfunnsmessige kostnader, blant annet gjennom konsekvenser for arbeidslivet (2). Det finnes ingen nasjonale epidemiologiske undersøkelser som har sett på alkoholbrukslidelse i Norge, kun noen få regionale prevalensstudier (3?5). I en studie med 18?65-åringer i Oslo rapporterte hele 23 % av populasjonen en livstidsforekomst av alkoholbrukslidelse (3), mens man i en tilsvarende epidemiologisk undersøkelse fra Sogn og Fjordane fant en livstidsforekomst på 9 % (4). Årsprevalensen fra de to studiene lå på henholdsvis 10 % og 3 %. En nyere tvillingstudie fra Folkehelseinstituttet viste en livtidsprevalens på 7 % (5).

Oppskrift på fiendskap
Førerkortforskriften ble endret 1. oktober 2016. Opplysninger om alkohol- og cannabisbruk som tidligere er gitt under tillit, blir plutselig brukt mot pasientene. Om de ikke er lydige, har fastlegen meldeplikt. Foto: privat

Kvinnen som fødte i søvne
På 1940-tallet ble en gravid pasient lagt inn på sykehus. Hun var midt i tyveårene, sunn, frisk og førstegangsfødende. Svangerskapet hadde vært uproblematisk, helt uten sykedager eller så mye som litt kvalme. Selve fødselen var riktignok litt utenom det vanlige. Under følger artikkelen, som sto på trykk i Tidsskriftets utgave nr. 4/1945 (Tidsskr Nor Lægeforen 1945; 65: 121). NORMAL FØRSTE GANGS FØDSEL UNDER TILSYNELATENDE NORMAL SØVN Av H. FR. HARBITZ Følgende kasus synes å måtte påregne noen interesse: (?) Hun har vært frisk under hele svangerskapet, ikke syk en dag, ikke kastet opp. Hun har gått til kontroll hos læge som intet galt har funnet, spesielt ikke albumin eller blodtrykksforhøyelse.

Antall pasienter eller antall målinger?
I en klinisk studie har vi ofte flere målinger fra samme pasient, men det er pasienten som må være den primære analyseenheten, ikke hver enkelt måling. Å telle samme pasient flere ganger kan lede til feilaktige effektestimater og konklusjoner. Figur 1 N = 5 eller N = 1? Målinger fra ulike ledd med artritt hos én og samme pasient kan være korrelert, noe som må tas hensyn til i statistiske analyser. Illustrasjon: CSA-Archive/iStock, endret av Tidsskriftet.

Motivasjon for endring
Hva motiverer engasjement i endringsprosesser ? bedret pasientbehandling eller kostnadsreduksjon? Illustrasjonsfoto: satenik_guzhanina/iStock «The Triple Aim» ? å bedre pasientbehandling, bedre befolkningshelse og samtidig redusere/ikke øke kostnadene ? har vært veiledende for mange omorganiseringsprosesser av helsetjenester både i Skandinavia og USA. I en studie fra Danmark har man vist at denne tredelte målsettingen ofte forstås forskjellig, avhengig av om man er leder eller kliniker (1).

Atomvåpenforbud, nobelpris og legers innsats
Leger bidro i vesentlig grad til at FN vedtok et forbud mot atomvåpen i 2017. Hva kan vi lære av denne historien og hvordan kan leger videre engasjere seg i arbeidet for en atomvåpenfri verden? Norske leger mot atomvåpen i fakkeltoget for fredsprisvinner Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) 10.12.2017. Foto: Espen Brembo

Komme (seg) til hektene
Hvilke «hekter» er det snakk om når man «kommer til hektene»? Å komme til hektene betyr å komme seg etter en påkjenning. Det kan ofte dreie seg om å gjenvinne kreftene etter sykdom. I ordbøkene står det at en hekte er en liten krok eller hake, som kan brukes for eksempel til å holde sammen klesplagg (1). Men så finnes det et spesialuttrykk, der hekter brukes som en spøkefull betegnelse for penger. «Komme til hektene» betydde altså opprinnelig å få igjen de pengene man hadde mistet (2). Så gikk betydningen etter hvert over til å føle seg frisk etter at man har vært uvel (3). Nå er det altså ikke bare økonomiske tap man kommer seg etter. Vi kan komme til hektene både etter sykdom, nedturer og fysiske anstrengelser av alle slag (2).

Rettelse: En kvinne i 20-årene med urininkontinens
Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 1739?43. I Tidsskriftet nr. 18/2018 på s. 1739 skal det stå: Hun ble behandlet med piperacillin/tazobaktam intravenøst ? Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Antiangiogen behandling av øyesykdommer
Vaskulær endotelial vekstfaktor er sentral i patogenesen ved en rekke øyesykdommer. Legemidler som hemmer vaskulær endotelial vekstfaktor, har gitt helt nye muligheter til å forebygge svaksynthet og blindhet. Patologisk angiogenese og vaskulær lekkasje kjennetegner øyesykdommer som aldersrelatert makuladegenerasjon, diabetisk retinopati, retinale veneokklusjoner og retinopati hos premature. Forståelsen av hvilken rolle vaskulær endotelial vekstfaktor (vascular endothelial growth factor, VEGF) spiller i disse øyesykdommene, og senere i utviklingen av anti-VEGF-terapi, er et skoleeksempel på hvordan kunnskap fra laboratoriebenken er overført til pasientbehandling. Før slik behandling ble tilgjengelig, måtte øyeleger ofte bare observere at pasienter gradvis mistet synet. I dag er prognosen for pasientene betydelig bedre.

Pustuløst legemiddelutslett
Foto: Foto- og videotjenesten, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Bildet viser et utslett hos en tidligere frisk gutt i begynnelsen av tenårene. Gutten var plaget av nodulær, arrdannende akne i ansiktet og på halsen, og fikk en klindamycinkur (hvilket ikke er standard aknebehandling) hos fastlegen. Et døgn etter at gutten inntok første klindamycinkapsel, begynte han å føle seg uvel og fikk feber. Innen neste døgn dukket det opp et utslett på kroppen og i ansiktet. Han seponerte klindamycin og oppsøkte fastlegen, som henviste pasienten videre til hudavdeling, der han ble innlagt.

En kvinne i 20-årene med urininkontinens
En kvinne i 20-årene ble henvist til gynekologisk poliklinikk etter å ha vært plaget av inkontinens for urin hele livet. Vi presenterer her en sjelden årsak til urinlekkasje hos voksne kvinner. Kvinnen ble henvist til gynekologisk poliklinikk for vurdering med tanke på operativ behandling av stressinkontinens da hun var i starten av 20-årene. Hun hadde hele livet hatt problemer med urinlekkasje. Det var ingen svangerskap i anamnesen. Pasienten besvarte Norsk urogynekologisk gruppes spørreskjema for urinlekkasje. Hun bekreftet lekkasje ved fysisk aktivitet samt at dette inntraff flere ganger daglig. Lekkasjen ble angitt som drypping, med vått undertøy som resultat. Hun benektet å ha sterk trang eller lekkasje før hun nådde frem til toalettet. Inkontinensbind ble byttet mer enn fire ganger daglig. Lekkasjen medførte innskrenket seksualliv og påvirket det sosiale livet. Urodynamisk undersøkelse, kliniske tester og undersøkelser ble utført (tab 1).

Har sedasjonsnivå betydning for postoperativt delirium?
Lett sedasjonsnivå under operasjon gir lavere risiko for postoperativt delirium hos hoftebruddspasienter, men bare hos de friskeste, viser studie fra USA. Illustrasjonsfoto: raycat/iStock

Laparoskopisk reseksjon av ventrikkelcancer ved Oslo universitetssykehus, Ull...
Insidensen av ventrikkelcancer i Norge har falt betydelig for begge kjønn de siste 60 årene, fra å være den hyppigste kreftformen i gastrointestinalkanalen til å være den fjerde hyppigste. I 2016 fikk 442 pasienter diagnosen ventrikkelcancer i Norge (1). Adenokarsinom er vanligst. Anslagsvis 30?40 % av pasientene gjennomgår kirurgi med kurativ hensikt (2, 3). Lokalavansert eller metastaserende sykdom er de vanligste årsakene til at kurativ kirurgi ikke kan gjennomføres. Enkelte pasienter kan ikke opereres på grunn av høy alder eller medisinske kontraindikasjoner. Den kirurgiske behandlingen er i stor grad sentralisert til regionssentre i Norge.

Melding fra en amatørartikkelforfatter
Jeg har i løpet av en seks år lang prosess fått erfare hvor vanskelig det kan være å få publisert virkelighetsdata som kunne være av interesse for mange. Jeg håper at mine erfaringer kan komme andre til gode. I 2012 ønsket jeg sammen med to kolleger å undersøke retrospektivt hvordan det hadde gått med et utvalg pasienter med symptomer fra gastrointestinalkanalen undersøkt med CT-kolografi. Mye hadde vært publisert om screening for polypper, men lite om undersøkelser av pasienter med symptomer eller funn undersøkt i en klinisk hverdag. At undersøkelsene ble gjort uten at radiologene visste at dette ville bli evaluert senere, skilte denne studien fra mange andre studier.

Rekonstruksjon ved facialisparese
Facialisparese (ansiktslammelse) kan være en stigmatiserende tilstand og kan i mange tilfeller påvirke både lukkefunksjonen av øyet, ansiktsmimikk, nasal luftveispassasje, språk og næringsinntak i ulik grad. For de fleste av pasientene finnes det behandlingsmetoder som kan forbedre funksjon og livskvalitet. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over aktuelle kirurgiske rekonstruksjonsmetoder og behandlingsmuligheter for pasienter med facialisparese. Facialisparese kan være sentral eller perifer og skyldes skade eller sykdom i deler eller hele nervens forløp. Symptomene avhenger av hvilke grener av nerven som er affisert samt graden av nerveskaden. Lammelsen kan være uni- eller bilateral, partiell eller komplett (paralyse), avhengig av hvor kraftig nerven er skadet.

Store mangler i rapportering av studier
Resultatene av halvparten av alle kliniske studier i EU blir ikke innrapportert etter at studien er avsluttet. Illustrasjonsfoto: deimagine/iStock

Akutt telefonisk varsling om avvikende farmakologiske prøvesvar
Det foreligger nå en oversikt over når laboratoriet umiddelbart bør varsle klinikeren om avvikende farmakologiske prøvesvar der pasientens helse og liv kan stå i fare. I enkelte tilfeller rekvireres analyser av legemidler eller andre kroppsfremmede stoffer, som metanol, hvor det viser seg at serumkonsentrasjonen hos pasienten er så avvikende at det er fare for liv og helse. I disse tilfellene bør laboratoriet så snart som mulig varsle behandlende lege per telefon. Disse grensene defineres som «varslingsgrenser». Stor variasjon mellom laboratorier og uttrykte ønsker fra enkeltpersoner i fagmiljøet har tydeliggjort et behov for harmonisering av disse grensene på tvers av landets laboratorier.

Rettelse: Vær alltid i godt humør ? helseopplysning i 1920-årene
Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138: 1638?44. I Tidsskriftet nr. 17/2018, s. 1640?3 sist i fotokrediteringene skal det stå: © Dagfin Werenskiold/BONO 2018. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla