globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Metaanalyse: fast eller tilfeldig
Det er to hovedmetoder for metaanalyse ? faste eller tilfeldige effekter. Disse bygger på forskjellige antagelser om studiene som inngår i metaanalysen. Forskjellige studier kan gi forskjellige resultater selv når de undersøker det samme. Noen finner at aktiv behandling er bedre enn kontrollbehandling, andre at de er like gode, og enkelte hevder at kontrollbehandlingen var best hele tiden. Resultater blir analysert og presentert med et stort mangfold fra studie til studie. Fra bunken med forskningsartikler som skulle oppklare det hele, blir det en rikholdig blanding av gjennomsnitt, p-verdier, medianer og krysstabeller, samt flere ekspertuttalelser enn det er eksperter. Da er metaanalyse en statistisk metode som kan rydde opp i virvaret og gi et mer entydig resultat. Kvaliteten på en metaanalyse avhenger av en rekke faktorer. Er de utvalgte studiene egentlig den samme studien gjentatt flere ganger eller er hver studie en unik, men tilstrekkelig sammenlignbar, undersøkelse av det samme fenomenet?

To år med en havarikommisjon i helsetjenesten
At helsevesenet trengte en egen «havarikommisjon» møtte motstand da ideen ble lansert. Nå har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten vært operativ i to år. Så langt er erfaringene at uheldige hendelser ofte er forårsaket av mangelfull kommunikasjon og samhandling.

Tid for å utdanne flere leger desentralt
Vil en desentralisering av medisinstudiene i Norge styrke utdanningen, avlaste universitetsklinikkene og samtidig øke rekrutteringen til distriktene? Forutsetningene for å utdanne leger har endret seg. I takt med at behovet for leger har økt, har de fire medisinerutdanningene i Norge økt forsiktig fra opptak av 367 studenter i 1973 til 636 studenter i 2019 (1). Grimstadutvalget har anbefalt en ytterligere opptrapping med 440 studieplasser, med mål om at vi i Norge skal utdanne 80 % av våre leger selv (1). 80 nye studieplasser er nylig tildelt de fire universitetene som har ansvaret for profesjonsutdanningen i medisin (2). Grimstadutvalget anbefaler også at en større del av helsetjenesten ? i hele landet ? benyttes som praksisarena.

Pulmonal tularemi
Diagnostikk av tularemi, på norsk harepest, kan være vanskelig. Denne kasuistikken viser at pulmonal tularemi kan være en aktuell differensialdiagnose til lungekreft ved bildeundersøkelser. En mann i 50-årene kontaktet legekontoret grunnet feber, redusert allmenntilstand og tørrhoste. Initial utredning med luftveis-PCR for SARS-CoV-2 var negativ. Han fikk først legetime tre uker etter sykdomsdebut. Han hadde da tørrhoste og uttalt nattesvette, men var blitt afebril. Han var tidligere røyker med rundt 20 pakkeår. Han hadde en stabil, medikamentelt behandlet epilepsi, men var ellers frisk. Klinisk undersøkelse var normal. Laboratorieprøver viste CRP 48 mg/L (referanseverdi < 5) og leukocytter innenfor referanseverdi. Røntgen toraks viste flekkede fortetninger i høyre overlapp og midtlapp. Ved kontroll fire uker etter symptomdebut hadde han fortsatt nattesvette, men ikke tørrhoste. CRP var da 22 mg/L.

En ung jente med vondt i halsen
En jente i tenårene ble innlagt ved barneavdelingen grunnet kjevesperre, hevelse på halsen og mistanke om peritonsillær abscess. Utredningen skulle avdekke et mer komplekst symptombilde enn forventet ut fra innleggelsesårsak. En ung jente, fra tidligere vesentlig frisk foruten pollenallergi, ble innlagt etter to ukers sykehistorie med halssmerter. Hun var tidlig i forløpet vurdert hos fastlegen, der hurtigtest for mononukleose (Monospot) var negativ. Tilstanden ble tolket som tonsillitt, og pasienten fikk forskrevet en kur med peroral fenoksymetylpenicillin. Grunnet svelgsmerter ble ikke penicillinkuren tatt. Dagene forut for innleggelsen fikk pasienten økende smerter og hevelse på høyre side av halsen samt kjevesperre (trismus). Hun ble innlagt på barneavdelingen med mistanke om peritonsillær abscess.

Økende sosiale helseforskjeller er et politisk ansvar
Skal man minske de sosiale forskjellene i helse, må man motvirke urettferdige ulikheter i livssjanser og ressurser. Dette er et nasjonalt politisk ansvar. «Alle partier som ber om velgernes tillit i stortingsvalget til høsten bør ha en plan for å redusere forskjellene [i helse]». Det uttalte Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, i Dagsavisen 4. juni 2021 (1). Begrunnelsen hennes var at de sosiale helseulikhetene fortsetter å øke.

Podkast: Hjertestans hos idrettsutøvere
Tilskuere verden rundt kunne for ikke lenge siden se den danske fotballspilleren Christian Eriksen segne om på banen med hjertestans. Hvordan har det seg at noen unge og topptrente idrettsutøvere får hjertestans? Bør alle idrettsutøvere screenes for hjertesykdom? Hva blir eventuelt konsekvensene av det? Vi snakker med idrettsmedisiner og spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, Erik Ekker Solberg. Han er en av forfatterne bak en ny kronikk om temaet.  Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast.  Her er noen av episodene vi har publisert så langt: 

Multiple arterielle tromboembolier etter covid-19
En middelaldrende mann fikk påvist tromboembolisk sykdom bare uker etter gjennomgått covid-19. Omfanget var mer omfattende enn man kunne forventet gitt pasientens risikofaktorer. En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus på grunn av smerter, avblekning, kuldefornemmelse og nedsatt sensibilitet i begge underekstremiteter. Tre uker tidligere hadde han gjennomgått covid-19 med feber, sår hals, brystsmerter og hoste, men ingen tung pust. Etter sykdom og karantene hadde han vært i full jobb i en uke. Pasienten hadde hyperkolesterolemi og ble behandlet med perkutan koronar intervensjon for et hjerteinfarkt sju år tidligere. Etter dette hadde han sluttet å røyke og var i god fysisk form.

Abstinensbehandling i praksis
Alkoholabstinens er en dynamisk tilstand med varierende behov for medisinering. Etter vår erfaring er det ofte behov for større doser benzodiazepiner enn det som er angitt i de nasjonale retningslinjene. Alkoholabstinens oppstår når en person betydelig reduserer eller slutter å innta alkohol etter en periode med høyt inntak. Tilstanden forløper som regel uproblematisk, men kan få et alvorlig forløp med livstruende komplikasjoner. Nasjonal faglig retningslinje anbefaler innleggelse for pasienter med uavklart somatisk tilstand, risiko for alvorlig abstinenssymptomer eller som tidligere har hatt delirium tremens eller abstinensutløste kramper (1).

Bly fra blodgivere: en oversett eksponeringsrute
Miljøgifter som tungmetaller og resistente organiske giftstoffer utgjør en global trussel mot både dyr og mennesker. Vi får i oss miljøgifter gjennom mat, luft og vann. At giftstoffene også kan overføres gjennom blodtransfusjon, er mindre kjent. Bly er et giftig tungmetall. Siden det er et grunnstoff, blir det ikke nedbrutt. Etter at blyholdig bensin ble forbudt i de fleste land, er blyinnholdet i miljøet blitt redusert, men ikke eliminert. Å helt unngå eksponering er ikke mulig. Bly påvirker en rekke vitale biokjemiske mekanismer i blod-, nerve- og bensystem. Større eksponering kan ha dødelig utgang (1). Lavgradig eksponering kan påvirke kognitive funksjoner, særlig hos barn (2). Bly lagres i skjelettet og utskilles med lang halveringstid, opptil flere tiår. Bly i blod finnes hovedsakelig i erytrocyttene (1).

Bør idrettsutøvere screenes for hjertesykdom?
Toppidrettsutøvere er mer utsatt for plutselig hjertestans enn jevnaldrende. Det er ingen bred, organisert screening av unge idrettsutøvere i Norge. Den tv-overførte hjertestansen til toppfotballspilleren Christian Eriksen i fotball-EM bør stimulere til ny debatt om hvorvidt man skal screene toppidrettsutøvere, og eventuelt hvordan. For de aller fleste er trening, også intens trening, helsebringende (1). Samtidig er idrettsutøvere og supermosjonister utsatt for arytmier og plutselig hjertestans (2). Selv om det heldigvis er sjeldne hendelser, har unge idrettsutøvere betydelig økt risiko av hjertedød (relativ risiko i størrelsesorden 2,4 til 3,5), svarende til en insidens på 2,6/100 000) (2). I tillegg kommer hjertestansene som ikke fører til død.

Bestått/ikke bestått, et nytt kapittel for medisinstudiet?
For første gang har alle medisinske fakulteter i Norge innført bestått/ikke bestått som vurderingsform ved eksamen. Dette åpner for en debatt om hvorvidt det bør vedvare. Koronapandemien har medført store belastninger og omstillinger i samfunnet. Utdanning av leger forutsetter nær kontakt mellom studenten og pasienten. Når denne nærkontakten i stor utstrekning blir overført til en datamaskin, settes det nye krav til undervisningen (1). En konsekvens for det medisinske fakultetet er at retningslinjene for karakterer og eksamensvurdering bør revideres.

Podkast: Legionellose etter smitte fra fontenen på Youngstorget
Da en mann i 30-årene ble lagt inn på sykehus og fikk påvist at han hadde blitt smittet av legionella, startet jakten på smittekilden. Etter ikke å ha gjort noen funn på de vanlige stedene, ledet denne gangen jakten, overraskende nok, til fontenen på Youngstorget. Vi snakker med bydelsoverlege i Grorud, Tore Steen, som er en av forfatterne bak en artikkel om dette.  Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast.  Her er noen av episodene vi har publisert så langt: 

Hun er vinneren av Legeforeningens lederpris 2021
Elin Bjørnestad, klinikkoverlege ved Haukeland universitetssykehus, omtales som hovedårsaken til det gode arbeidsmiljøet blant legene på klinikken. PRISVINNER: Elin Bjørnestad er klinikkoverlege ved Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssykehus. Foto: Privat ? Årets prisvinner fikk hele tre nominasjoner til årets lederpris, fra leger i spesialisering og overleger, så vel som vitenskapelig ansatte leger. Slik åpnet president Marit Hermansen talen til årets vinner av Legeforeningens lederpris, Elin Bjørnestad. Bjørnestad er klinikkoverlege ved kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssykehus.

Forsknings-prisdryss til leger under landsstyremøtet
Legeforeningen deler hvert år ut flere priser til leger som har utmerket seg innenfor ulike områder. PRISUTDELERE: Avtroppende og påtroppende president, Marit Hermansen og Anne-Karin Rime, sto for utdeling av prisene. Foto Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen ? Tusen takk på vegne av oss alle, dette var veldig gledelig og overraskende. Vi håper at vi gjennom vårt arbeid kan øke kunnskapsgrunnlaget for hvordan barn og unge kan støttes i en vanskelig tid, sa Tillmann von Soest, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Glimt fra landsstyremøtet
Alle foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen

Endring av lånerente i Lånefond for privat legepraksis
Rentepåslaget for samtlige lån i Lånefondet fjernes. Renten på alle lån fastsettes etter dette til det til enhver tid gjeldende nivået på «normrentesatsen for gunstige lån i arbeidsforhold». Endringen gis virkning innen 1. juni 2021. Renten på eksisterende lån Lånefondet som er godkjent før 1.1.2020 er i dag fastsatt til 0,50 prosentpoeng over «normalrenten for gunstige lån i arbeidsforhold» (Normrenten). Normrenten i inneværende periode (1.5.2021?1.8.2021) er fastsatt til 1,5 %, slik at disse lånene i Lånefondet per i dag har en rente på 2,0 %. Med bakgrunn i et ønske om å gjøre det enklere for allmennleger å drive praksis, ble det foreslått å fjerne rentepåslaget på 0,50 prosentpoeng. Det innebærer at samtlige låntakere etter dette får en rente lik normrenten uten rentepåslag.

Til kamp mot for små sykehus
Hvordan skal vi unngå at det bygges for små sykehus? Et engasjert landsstyre tok debatten. INNLEDERE OG ORDSTYRER: Anne-Karin Rime (fra venstre), Nils Kristian Klev, Are Brean og Kristin Utne. Foto: Thomas B. Eckhoff/ Legeforeningen. Onsdag 2. juni tok Legeforeningens landsstyre debatten om «sykehusbygg og ansattes medvirkning». Flere foreningsledd ønsket nettopp sykehusbygg og manglende reell påvirkning i slike prosesser som tema under årets landsstyremøte. Temaet henger nært sammen med arbeidsmiljø og ytringsfrihet i sykehus, ettersom konsekvensene av dårlig medvirkning påvirker det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet til ansatte i sykehus.

Beredskap under lupen
Under landsstyremøtets første dag ble den den tradisjonsrike helsepolitiske debatten arrangert. KLARE TIL DYST: Bent Høie og Marit Hermansen på hver sin side av et pleksiglass før debatten. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen Panelet for debatten besto av helseminister Bent Høie fra Høyre, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe. President Marit Hermansen innledet debatten med å trekke frem Legeforeningens forventninger til politikerne.

Svein Aarseth gjenvalgt som leder i Rådet for legeetikk
Aarseth ble enstemmig valgt sammen med Tilde Broch Østborg som nestleder. Under landsstyremøtet onsdag 2. juni, var Rådet for legeetikk på valg. Valgkomiteens innstilling var Svein Aarseth som leder og Tilde Broch Østborg som nestleder. Siri Brelin, Tina Shagufta Kornmo og Olav Gunnar Ballo ble innstilt som medlemmer. Jacob Jorem og Jan-Henrik Opsahl ble innstilt som varamedlemmer. Alle innstilte medlemmer ble enstemmig valgt. Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål vedrørende legeetikk, og rådet rådgir løpende overfor Legeforeningens sentrale organer og medlemmer.

? Det er dere som har stått i front
President Marit Hermansen var tydelig på den avgjørende rollen leger har spilt gjennom pandemien. Under sin tale på landsstyremøtet ga hun dem en stor del av æren for at landet har klart seg godt. SISTE PRESIDENTTALE: Marit Hermansen går av i september og holdt dermed sin aller siste tale som Legeforeningens øverste leder. Foto: Thomas. B. Eckhoff/Legeforeningen. Tirsdag 1. juni åpnet Legeforeningen sitt tredje digitale landsstyremøte på ett år. Hermansen påpekte at hun håpet dette ville bli det siste i dette formatet:

Nytt arbeidsprogram vedtatt
Landsstyret har vedtatt nytt arbeidsprogram gjeldende for de neste to årene. Sentralstyret nedsatte i oktober 2020 en arbeidsgruppe som besto av lederne i Overlegeforeningen, Allmennlegeforeningen, Yngre legers forening og fagstyret for å utforme et forslag til arbeidsprogram for perioden 2021 til 2023. Forslaget ble lagt frem for landsstyret. Endelig program ble vedtatt torsdag 3. juni, etter innspill fra delegatene. Det gjennomgående temaet for det nye arbeidsprogrammet er betydningen av helse og trygghet, med særlig vekt på beredskap i hele helsetjenesten. Flere budskapspunkter og formuleringer understreker hvor viktig god beredskap er i møte med helsekriser, og at dette perspektivet vil være førende for Legeforeningens arbeid fremover. Arbeidsprogrammet fremhever også behovet for en bedre arbeidshverdag og et godt arbeidsmiljø for alle leger ? og understreker fellesskapet i profesjonen.

Anne-Karin Rime blir Legeforeningens nye president
Hun tar dermed over toppvervet etter Marit Hermansen. Landsstyret har også valgt Nils Kristian Klev som ny visepresident. NYVALGTE: Påtroppende president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, sammen med påtroppende visepresident Nils Kristian Klev, utenfor Legens hus etter valgene. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen. På landsstyremøtets første dag den 1. juni, debatterte president- og visepresidentkandidatene om hvem som skulle få landsstyrets tillit fra og med 1. september i år. Dagen etter gikk landsstyret til valg.

Et samlet landsstyre setter retning
Endelig kom sommeren ? og den kom med landsstyremøtet. Ut fra bildene jeg så på ulike sosiale medier, var det mye godt sommervær i landet disse dagene i starten av juni. Selv når du skal sitte inne og følge møtet, delta i debatter eller jobbe med support, så gir sola ute energi ikke bare i form av varme. Den gir oss nordboere overskudd, glede og forventning. Dette overskuddet strålte mot meg gjennom hele landsstyremøtet. Takk til alle dere som bidro til at årets digitale møte ble en suksess. Det er ikke bare teknikken som skal stemme, vi har også dyktige tillitsvalgte, sekretariat, dirigenter og innledere for å nevne noen.

Blod er ikke bare blod
Hans Erik Heier Blod! Mellom magi, myter og medisin gjennom 2500 år. 268 s. Oslo: Kolofon, 2019. Pris NOK 249 ISBN 978-82-30019436

Kort og godt om genetikk
Maria Nordheim Alme Genetikk Ei innføring. 88 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2020. Pris NOK 199 ISBN 978-82-450-2508-8 Genetikk er en av flere bøker i Fagbokforlagets kortlestserie i naturvitenskapelige emner for sykepleiestudenter, skrevet som en grunnleggende lærebok i genetikk for bachelorutdanningene i helsefag.

Viktig vaksinasjon
Kopper er en av historiens mest fryktede sykdommer. WHO erklærte sykdommen utryddet i 1980, etter en vellykket og omfattende vaksinasjonskampanje. I Tidsskriftet nr. 16/17 i 1925 kunne vi lese om situasjonen i Detroit i 1924, altså lenge før WHO-kampanjen kom i gang. Den amerikanske byen hadde i flere år vært hjemsøkt av utbrudd. Det var en tydelig sammenheng mellom manglende vaksinasjon og alvorlig sykdom og død (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 842?4).

Selvmord under en pandemi
Selvmordsraten kan ha gått ned under koronaen. Vi kan frykte en økning når pandemien er over. «Angst» av Edvard Munch. Foto: Nasjonalmuseet / Dag Andre Ivarsøy Det har vært flere reportasjer i mediene om psykiske problemer og økt forekomst av selvmordstanker i befolkningen i forbindelse med koronapandemien. Dette bygger blant annet på informasjon fra telefontjenester som Kirkens SOS og Mental Helse. Det er utvilsomt mange som sliter. Det synes imidlertid ikke å ha vært noen økning i antall mennesker med selvmordsforsøk innlagt i Oslo universitetssykehus det første året etter mars 2020 (Ingvild Strand Hovland, personlig meddelelse).

De sultet seg for å hjelpe andre
I november 1944 spaserte 36 unge amerikanske menn inn på Universitetet i Minnesota. De hadde samtykket til å delta i Minnesota semi-sult-studien, hvor de gjennom seks måneder skulle følge en kalorifattig diett og sulte seg til undervekt. Studien belyste et spørsmål som har vært spesielt viktig for forståelsen av spiseforstyrrelser: Hva er de psykologiske konsekvensene av sult og undervekt?

Subakutt tyreoiditt etter covid-19
Vår kunnskap om akutte komplikasjoner ved covid-19 har etterhvert blitt god, men vi vet mindre om eventuelle følgetilstander. Med denne kasuistikken ønsker vi å gjøre oppmerksom på subakutt tyreoiditt som en mulig komplikasjon til covid-19-infeksjon. En tidligere frisk mann i 40-årene som ikke brukte faste medikamenter fikk påvist SARS-CoV-2 ved polymerasekjederaksjon (PCR) i nasofarynks prøve. Infeksjonen forårsaket milde symptomer med feber og hoste i noen dager og krevde ingen spesifikk behandling. Han var deretter i god allmenntilstand i cirka tre uker, før han gradvis utviklet nedsatt allmenntilstand med feber (38,3 °C), dysfagi, hodepine, lett tørrhoste, dyspne og generell myalgi. Han hadde kun kortvarig febernedsettende effekt av Paracet og Ibux. Ved legevakt ble det påvist forhøyet CRP (C-reaktivt protein) på 88 mg/L (referanseområde < 5). Ny Covid-19-test var negativ. Han ble innlagt på sykehus for vurdering knappe seks uker etter første positive SARS-CoV-2-prøve.

En mann i 40-årene med rask forverring av kronisk fotsår
Ved vurdering av kroniske sår er det viktig at bakenforliggende årsak utredes. Vi beskriver her en pasient som hadde vært plaget med residiverende sår på venstre underekstremitet etter et alvorlig traume i barndommen. Han ble nå henvist på grunn av rask forverring av såret. En mann i 40-årene ble henvist til Sårdiagnostisk senter ved et universitetssykehus fordi han de siste månedene hadde hatt tiltagende utvikling av ulcerasjon på venstre hæl ledsaget av så store smerter at han ikke kunne belaste foten. Pasienten var yrkesaktiv og ellers stort sett frisk.

Resistens roper på revolusjon
Hvis korona er en motbakke, er antibiotikaresistens en bratt fjellside. Å satse på individuell atferdsendring for å hindre resistens holder ikke. Vi trenger strukturelle tiltak som senkede forventninger til produksjonstempo, strengere antibiotikareguleringer og bekjempelse av fattigdom for å ha en sjanse.

Motivasjon og selvbestemmelse
Å veilede pasienter til å endre helsevaner handler om å fremme den enkeltes indre motivasjon for endring. Når mennesker handler feil, er det fordi de mangler nødvendig kunnskap om konsekvensene. Mennesker vil handle «rett» når slik kunnskap formidles på en enkel og forståelig måte. Helsepersonells veiledning for endring av pasienters atferd har historisk sett tatt utgangspunkt i en ganske enkel forestilling om en enveis årsakssammenheng mellom kunnskap, holdninger og atferd, den såkalte KAP-modellen (fra engelsk: knowledge, attitude, practice). Philip Ley tilhørte denne tradisjonen og la i bokkapitlet Giving information to patients i 1982 stor vekt på å formidle forståelig og relevant kunnskap til pasienten (1). Mennesker ble oppfattet som rasjonelle aktører som handler bevisst når de har den nødvendige kunnskapen.

Basalcellekarsinomer i ansiktet feilbehandles for ofte
Fotodynamisk terapi og annen destruktiv behandling av hudkreft kan føre til residiv og omfattende kirurgiske inngrep. Basalcellekarsinom har flere kliniske uttrykksformer, vokser langsomt, metastaserer svært sjelden og er oftest lett å behandle. Flere behandlingsmetoder er aktuelle: kirurgisk eksisjon og destruktive metoder, slik som kryobehandling, fotodynamisk terapi, avskrapning (curettage) kombinert med kauterisering og kjemisk ablasjon, foruten immunmodulerende topikal behandling (1, 2). Risikoen for residiv kan være stor ved valg av feil behandlingsmetode. Ved Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus får vi henvist mange pasienter med residiv av basalcellekarsinom etter behandling med destruktive metoder, inkludert fotodynamisk behandling, som er i strid med etablerte retningslinjer (1, 2). Slike svulster skulle vært behandlet med kirurgi.

Teknologi redder fosterliv
Den perinatale dødeligheten i Norge har falt dramatisk siden 1970-årene. Innføringen av diagnostisk teknologi i svangerskapsomsorgen forklarer en stor del av nedgangen. Årsakssammenhengene kan belyses gjennom registerdata. Dødfødselsratene i Norge har falt med mer enn 80 % siden 1970 (1). Det samme har dødeligheten i måneden etter fødselen (2). Minst 400 liv reddes hvert år sammenliknet med i 1970 (3). Men hva skyldes nedgangen?

På vei mot en multiresistent seksuelt overførbar infeksjon?
Antibiotikaresistent Mycoplasma genitalium har blitt en trussel. Testing og behandling for denne bakterien anbefales nå kun for pasienter med symptomer. Mycoplasma genitalium er en seksuelt overførbar bakterie som ble oppdaget i 1980. Siden tidlig 2000-tallet har man i stor utstrekning screenet for og behandlet både symptomatisk og asymptomatisk smitte, slik man gjør for klamydia. Asymptomatisk infeksjon er vanligst, men M. genitalium kan forårsake uretritt og cervisitt og er assosiert med bekkeninfeksjon og infertilitet (1, 2). Langtidsoppfølging av asymptomatiske bærere mangler, men trolig er det spontan regresjon hos majoriteten (3).

Norge må si ja til rettferdig tilgang til covid-19-vaksiner
Menneskers helse er viktigere enn produsentenes rettighetsbeskyttelse av covid-19-vaksiner. 2. oktober 2020 foreslo India og Sør-Afrika for Verdens handelsorganisasjon (WTO) å unnta alle relevante covid-produkter fra legemiddelfirmaenes immaterielle rettigheter. Dette vil innebærer at produsentenes rettighetsbeskyttelse oppheves. Forslaget ble støttet av over 100 land. I mai ga både Biden-administrasjonen i USA og Europaparlamentet sin støtte til forslaget som vil åpne for at flere land kan produsere covid-19-vaksiner. Forslaget ble fremmet etter at vestlige land hadde kjøpt opp vaksiner før utviklingslandene rakk å komme til forhandlingsbordet med de farmasøytiske selskapene. Biden og Europaparlamentets støtte til unntaket er historisk, men vil henge i en tynn tråd hvis ikke WTO-medlemmene enes. I slutten av april hadde 0,3 % av vaksinene blitt distribuert til utviklingsland, til tross for at tusenvis dør hver dag i land som Brasil, India og Nepal

Covid-19 og epilepsi
Kan covid-19 forårsake epilepsi eller øke anfallstendensen hos dem som har epilepsi? Og er det trygt for personer med epilepsi å ta vaksine mot covid-19? Epilepsiforbundets rådgivningstjenester har fått en markant økning i henvendelser etter utbruddet av pandemien. Først og fremst etterlyser pasienter og pårørende mer spesifikk informasjon om covid-19 og epilepsi. Mange har problemer med å applisere den generelle informasjonen til deres konkrete helse- og livssituasjon. Vi har foretatt et litteratursøk og gjort et skjønnsmessig utvalg av denne litteraturen for å gi svar på de mest sentrale spørsmålene.

Nye veier å gå for bedre epilepsibehandling
Takk til Nakken og Brodtkorb for en flott oversikt om nye medisiner mot epilepsi (1) . Det konkluderes med at de nye legemidlene ikke har innfridd forventningene og at det fortsatt ikke er oppnådd anfallsfrihet hos mer enn rundt to tredjedeler av pasientgruppen. Som forfatterne riktig beskriver virker de nye medisinene kun symptomatisk, uten virkning på årsaken til epilepsiene. Således er uttrykket «anti-epileptisk medisin», feilaktig og internasjonalt er uttrykket antiepileptic drugs nå erstattet av antiseizure medication. På norsk er det foreslått å gå over til uttrykket anfallsforebyggende legemidler (2).

Baserer synspunkter på myter
Vår president, Marit Hermansen, innleder forbilledlig i sin kommentar «En legeforening for alle leger» i Tidsskriftet på nett 25 mai 2021 (1). Det er trygt å vite at Legeforeningen står bak alle sine medlemmer og det er lett å stille seg bak Legeforeningens mål om å hindre en økt todeling av helsetjenesten. Men hva ligger egentlig i begrepet todeling av helsetjenesten? Det er betalingsvilje for helsetjenester i befolkningen, og om lag 650 000 har tegnet private helseforsikringer. Bekymringen om en todelt helsetjeneste handler om at flere kjøper undersøkelser og behandling hos private aktører, enten ved selv å betale eller ved å bruke helseforsikring. Dette skjer gjerne dersom det er lange ventetider i den offentlige helsetjenesten. Dette skaper et skille mellom pasienter basert på betalingsevne, der de med tykk lommebok eller behandlingsforsikring kan kjøpe seg ut av køen.

Retten til å delta i arbeidslivet
I essayet «Hva skal til for å få flere i arbeid» publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening 22.02.21, er Steinar Krokstad (professor i sosialmedisin) kritisk til NAV sin aktivitetsplikt (1). Jeg forstår Krokstad sin kritikk av NAV sin aktivitetsplikt ved mottak av enkelte ytelser. Krav og plikt kan for mange virke lite motiverende sammenlignet med selvdrevne mål. Likevel kan det å leve opp til andres krav og plikter også virke tilfredsstillende. Vi har eksempelvis sett arbeidssøkere som har stått fram i media og uttalt at NAV sin aktivitetsplikt har virket positivt fordi de opplever det positivt å være i aktivitet, og kunne bidra og gi noe tilbake når de mottar en ytelse. Uansett er ikke NAV sin veiledningsmetodikk for samhandling med brukere basert på plikt, men myndiggjøring der personen utarbeider en aktivitetsplan basert på egne interesser og styrker.

Myhre, Seljeflot og Arnesen svarer
Vi takker Tveiten et al. for interesse i vår kronikk om omega-3 tilskudd og kardiovaskulær risiko. Vi er enige med forfatterne at det antakelig spiller en rolle hvilket nivå EPA og DHA man har som utgangspunkt. Vi er imidlertid uenig at randomiserte kontrollerte studier (RCT) ikke kan brukes til å evaluere dette.

Omega-3-tilskudd og hjerte- og karsykdommer
Vi tillater oss å komme med noen kommentarer til artikkel av Myhre et al. om effekt av omega-3 fettsyrer (1). Omega-3 fettsyrer kan ikke evalueres ved hjelp av tradisjonelle randomiserte kontrollerte intervensjonsforsøk. Alle mennesker har et minimumsnivå av omega-3-fettsyrer i kroppen (2, 3, 4). Dette nivået blir vanligvis estimert som en prosentandel av EPA og DHA i røde blodlegemer, fortrinnsvis ved bruk av en standardisert og veldokumentert analysemetode (HS-Omega-3 Index®) (2, 3, 4).

Kvalitetssikrede kostholdsråd
Jensen og Lindseth etterlyser strengere krav til rapporter som begrunner de norske kostholdsrådene om fett med referanse til tre publikasjoner fra Nasjonalt råd for ernæring mellom 2011 og 2021 (1). De hevder at det er umulig for leseren ? uavhengig av faglig kompetanse ? å vurdere hvorfor de oppgitte konklusjonene ble trukket i alle de tre publikasjonene.

Bedre grunnlag for bærekraftig antibiotikabruk
Det er behov for å styrke evidensgrunnlaget for norske antibiotikaretningslinjer. Helst bør grunnlaget baseres på klinisk effekt. Antibiotikabehandling er ingen statisk øvelse. Det kommer stadig nye studier, gamle sannheter utfordres, leie uvaner ? og gode vaner ? rotes opp i og resistensforholdene endres. Antibiotikaretningslinjene diskuteres flittig ? både fordi antibiotika brukes hyppig og dermed involverer mange pasienter og en stor andel av klinikerne, og fordi uheldig bruk skader både enkeltpasienter og samfunn. Det vi alle ønsker, er et bedre evidensgrunnlag for anbefalingene. I Tidsskriftet kommer Thaulow og medarbeidere nå med et viktig bidrag: et forsøk på å styrke grunnlaget for anbefaling av empirisk behandling av urinveisinfeksjoner hos barn (1). Basert på resistensbestemmelse av urinisolater finner forfatterne blant annet at det er høyere andel av trimetoprimresistens i E. coli hos barn sammenlignet med voksne. De foreslår derfor å fjerne trimetoprim som empirisk behandling ved urinveisinfeksjoner hos barn.

Først registrere, så rapportere
Antall kliniske studier i Norge skal dobles frem mot 2025. Det hjelper lite dersom resultatene ikke rapporteres. Foto: Einar Nilsen

Les i dette nummeret
Antibiotikabruk og antibiotikaresistens Andelen urinveisinfeksjoner med E. coli med resistens mot trimetoprim er høyere hos barn enn hos voksne. Dette viser en studie basert på flere enn 13 200 urinisolater registrert i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Forfatterne anbefaler at trimetoprim kun bør brukes etter resistensbestemmelse. Evidensgrunnlaget for retningslinjer for antibiotikabruk må styrkes, skriver Sigurd Høie i sin lederkommentar. Han leder arbeidet med å revidere de nasjonale retningslinjene for bruk av antibiotika. I en global sammenheng trengs strengere tiltak, bl.a. bekjempelse av fattigdom og strengere regulering av legemidler.

Forside nr. 10/2021
Illustrasjon © Kristina Farstad Bjerkek

Lat-Hans
At vi alle skal gå litt mer, bør være helseøkonomenes våte drøm. Moderat fysisk aktivitet i form av gange forebygger en lang rekke sykdommer, og Transportøkonomisk institutt regnet i 2009 ut at den positive helseeffekten av økt gange i befolkningen er tre kroner per gåtte kilometer. I dag følger bare én av tre nordmenn gjeldende minimumsanbefalinger for moderat fysisk aktivitet. Norge er nå det landet i Norden med høyest andel voksne innbyggere med fedme. Samtidig tilbyr et titalls aktører elsparkesykler i norske byer. Sparkesyklene til bare én av aktørene ståfraktet oss nesten 6 millioner kilometer i 2020. Alternativet ville vært å gå for nærmere 60 % av de stående, viser en studie.

Legionellasmitte fra fontener og andre vannkilder
Prøvetaking og smitteoppsporing er avgjørende for å forebygge utbrudd av legionellose. Etter at Legionella for første gang ble beskrevet i Philadelphia i USA i 1976, har sporadiske tilfeller og utbrudd av legionellose blitt påvist verden over. Legionella pneumophila er den vanligste årsaken til registrerte tilfeller av legionellose (1), knyttet til inhalering av aerosoler fra vannbaserte systemer som under gitte forhold kan være ideelle for vekst av denne opportunistiske bakterien. Kjente risikofaktorer er blant annet høy alder og immunsuppresjon, og pasienter på sykehus og eldre på sykehjem er spesielt utsatt. Legionellose er meldepliktig i Norge, og evalueringen av overvåkningen av legionellose viser at Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) fanger opp endringer i antall tilfeller over tid, men at ikke alle diagnostiserte tilfeller blir meldt (2).

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla