globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Svangerskap må utelukkes før oppstart av prevensjon
Som medlemmer i abortklagenemnda har vi sett flere kvinner som svært seint søker abort fordi de ikke har visst at de har vært gravide. Mange har brukt langtidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler. Før oppstart av slik prevensjon bør det tas svangerskapstest. Det siste halvåret har det vært uvanlig stort fokus på senaborter i mediene ? stikkord er «tvillingabort» og paragraf 2c i abortloven. Primært har debatten foregått på det politiske og etiske plan, med skarpe fronter og sterke meninger. Slik blir det alltid når ulike sider ved abortloven kommer på dagsordenen. De medisinske sidene av saken har fått mindre oppmerksomhet, men de er viktige, og det er absolutt rom for kvalitetsforbedring.

Houston, vi har en lang rekke problemer
Russeren Jurij Aleksejevitsj Gagarin var det første mennesket som reiste til det ytre rom i 1961. Tre år tidligere, i nr. 5/1958, trykte Tidsskriftet i spalten Excerpta en tekst om de mange problemene mennesker vil støte på i forsøket på å erobre verdensrommet (Tidsskr Nor Lægeforen 1958; 78: 200?1). Mennesker i verdensrommet? Nå når satellittene svirrer om vår klode, har menneskenes gamle drøm om en tur ut i verdensrommet fått ny næring. I en nøktern lederartikkel peker imidlertid British Medical Journal (Brit. Med. J. II: 1041, 1957) på at det fremdeles er en lang rekke problemer som venter på sin løsning før vi har erobret verdensrommet.

Biotilsvarende legemidler ? like gode, mye billigere
Anbudsordningen for dyre biologiske legemidler mot inflammatorisk sykdom i ledd, tarm og hud har ført til store besparelser for norske sykehus og til at flere pasienter kan få effektiv behandling. Innsparingene beregnes til 500 millioner kroner i 2019. Biologiske legemidler er sentrale i behandling av inflammatoriske sykdommer i ledd, hud og tarm, og brukes nå av om lag 34 000 pasienter i Norge. Disse midlene er oftest modifiserte immunglobuliner som lages av levende celler, derav betegnelsen biologiske legemidler. De gis enten subkutant eller intravenøst. Fordi molekylene er så komplekse, og fordi de lages i et levende, biologisk system, er det umulig å lage generika, dvs. nøyaktige kopier av originalmolekylet. Selv om aminosyresekvensen er den samme, vil det være små variasjoner i f.eks. sukkergrupper på molekylets overflate. Slike små variasjoner vil også kunne finnes fra parti til parti innen ett og samme biologiske medikament (1).

En tre år gammel gutt med ryggsmerter, feber og colafarget urin
Anemi hos barn er en vanlig problemstilling. Årsaken er noen ganger vanlig og lett å diagnostisere, slik som jernmangel eller infeksjon. Andre ganger møter man sjeldne tilstander som utfordrer klinikeren, slik vår kasuistikk illustrerer. En tre år gammel gutt ble vurdert ved legevakten grunnet mage- og ryggsmerter. En uke før dette hadde han hatt øye- og ørebetennelse og var blitt behandlet med peroralt penicillin og fucidin øyedråper med god effekt. Han hadde nå feber, ryggsmerter og misfarget urin. Urinstiks viste hemoglobin 3+, nitritt 1+, protein 1+. C-reaktivt protein (CRP) var 119 mg/l (< 5 mg/l). Legevaktlege mistenkte urinveisinfeksjon, men ønsket å utelukke glomerulonefritt. Pasienten ble henvist til barneavdeling.

Usikkert om frokost fører til vektnedgang
Det finnes få randomiserte studier om mulige helseeffekter av å spise frokost. Studiene har også lav kvalitet, og resultatene er usikre. Illustrasjon: Jamie Jones / NTB Scanpix Flere observasjonelle studier har vist at de som spiser frokost, har lavere kroppsmasseindeks og at regelmessig frokost kan være et viktig virkemiddel for vektkontroll. Det finnes imidlertid få kontrollerte studier som underbygger disse funnene.

Snille bakterier finnes ikke
Vi må slutte å besjele bakterier og andre mikrober. Etter inntak av antibiotika og ved flere sykdommer er det påvist forstyrrelser i tarmfloraen. Det har gitt opphav til en utbredt forestilling om at tilførsel av utvalgte mikrober vil kunne gjenopprette forstyrrelsene i tarmfloraen. Denne oppfatningen er spesielt fremtredende i reklamer for probiotika, og de utvalgte mikrobene ? oftest bakterier ? blir fremstilt som «snille» eller «gode». Nyere forskning sår imidlertid tvil om probiotikas positive helseeffekter (1), og vi mener det er uheldig å menneskeliggjøre mikrober, uavhengig av om de oppfattes som probiotika eller ikke.

Akutt delirium
Systematisk kartlegging av pasienter med akutt delirium på akuttmottakene i norske sykehus kan gi et løft for eldre pasienter med mange sykdommer. Hos mange leger fremkaller ordene akutt forvirring og delirium bilder av urolige og utagerende eldre pasienter. Mange av disse pasientene har hatt hyperaktivt delirium, en tilstand som skaper bekymring og forventning fra omgivelsene om at «noe må gjøres». Både hyperaktivt delirium og den betydelig vanligere tilstanden hypoaktivt delirium kjennetegnes av forstyrret oppmerksomhet, ofte med andre kognitive tilleggssymptomer som rom-retnings-vansker, påvirket hukommelse eller nedsatt språkfunksjon (1). Mange pasienter får også hallusinasjoner og vrangforestillinger (1). Mens pasienter med hyperaktivt delirium nærmest alltid påkaller oppmerksomhet, ligger pasienter med den hypoaktive formen ofte stille i sengen. Pasienter veksler gjerne mellom hyperaktivt og hypoaktivt delirium (2).

Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak
Delirium er en akutt endring i oppmerksomhet, bevissthet og kognisjon som oppstår i forbindelse med fysiologiske endringer som sykdom, skader eller kirurgi (ramme 1) (1). Delirium kan ramme alle, men høy alder og kognitiv svikt øker risikoen betydelig (2). Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3). Pasienter med delirium har også høyere risiko for sykehuskomplikasjoner, og delirium bidrar til forlenget liggetid og økte kostnader (2, 4). Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7).

Folkehelse ? et felles ansvar
Det skal ikke mye til for å få til gode endringer. Små grep som varer, er viktigere enn å kutte ut alt som er godt. «Jeg kan motstå alt, unntatt fristelser», sa Oscar Wilde. Ja, det er lett å la seg friste, både av sofaen, av sjokoladehyllen, eller av vinkartet. Januar er tradisjonelt måneden der vi setter oss nye og ambisiøse mål. Men sikter vi for høyt, blir gjerne fallhøyden stor. Derfor er det viktig å sette seg realistiske mål. Selv er jeg glad i å gå på ski. Men jeg har aldri gått ? og kommer aldri til å gå ? Birkebeinerrennet. De som får det til, imponerer meg. Det viktigste for meg er at jeg får meg noen fine skiturer i løpet av vinteren med hyggelig selskap. Det er godt nok.

Årets Perle
UNICEF Norge og MedHum 2018 (Medisinstudentenes humanitæraksjon) vant kategorien Årets Perle da Sponsor- og Eventprisen ble delt ut i februar. GLADE PRISVINNERE: Maren Emilie Haagenrud Buskoven (t.v.) og Helene Gråbø mottok prisen på vegne av MedHum 2018. Foto: Christoffer Krook De fikk prisen for «#LaBarnVæreBarn». ? Vi i MedHum er utrolig takknemlige over å ha blitt valgt som Årets Perle, sier styreleder i MedHum 2018 Emma Lengle. I sin begrunnelse sier juryen følgende om Årets Perle:

Skaper faglige møteplasser og nettverk i nord
Tove Myrbakk er tildelt Ellisif Wessels minnepris for sitt store og langvarige engasjement for helsetjenesten i distrikts-Norge. VERDIG PRISVINNER: Tove Myrbakk mottok et trykk av den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen. Foto: H. Brandstorp ? Dette er andre gang Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) deler ut denne hedersprisen. Den går til Tove Myrbakk som gjennom sitt personlige engasjement skaper faglige møteplasser med distriktsmedisinsk relevans, bygger nettverk og bidrar til distriktsvennlig helsepolitikk. Denne innsatsen er helt unik og av uvurderlig verdi for mange, sa Helen Brandstorp, leder i NSDM, da hun delte ut prisen i januar.

Gjennomslag for kollektivt vern
Legeforeningen og Virke er enige om ny nasjonal særavtale. ENIGHET: Legeforeningens president Marit Hermansen (t.h.), og forhandlingssjef i Virke, Ann Torunn Tallaksen. Foto: Legeforeningen. Legeforeningen og Virke gjennomførte sentrale forhandlinger 4. og 5. februar. Legeforeningen fikk gjennomslag for faste stillinger for leger i spesialisering, rullerende arbeidsplaner og vaktfritak for gravide i siste trimester. Partene er enige om bestemmelser som legger til rette for bedre senior- og livsfasepolitikk, og som styrker kompetanseutvikling og forskning.

Positive signaler for medisinstudentene
I slutten av januar kom meldingen om at Helsedirektoratet anbefaler 200 nye LIS1-stillinger, en sak som har stått høyt på agendaen i Legeforeningen og hos medisinstudentene. SPENNENDE TIDER: Øystein Ohr håper regjeringen øker antallet LIS1-stillinger. Foto: Lise B. Johannessen Vi har spurt nyutnevnt leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf), Øystein Ohr, hva dette betyr for foreningens videre arbeid. ? Først og fremst ? gratulerer som ny leder av Nmf og ikke minst med gjennomslag for flere LIS1-stillinger ? en god start på ditt nye verv.

Blås ut!
? Lungefaget byr på spennende utfordringer og et veldig godt faglig miljø, sier Aina Akerø i Norsk forening for lungemedisin. FIT FOR FLIGHT?: Aina Akerø illustrerer flytest (HAST) for lungesyke. Foto: Ellen Juul Andersen ? Men, legger hun til: lungefaget er i en spesiell situasjon fordi flere eldre lungeleger går av med pensjon. Vi trenger derfor unge leger som bryr seg om faget. Akerø har ledet Norsk forening for lungemedisin (NFL) siden november 2017, og er foreningens første kvinnelige leder. ? Vervet er spennende og styret har ambisjoner, sier hun.

Vil ha to nye år i presidentsetet
Marit Hermansen ble valgt til president i Legeforeningen for fire år siden. Til våren stiller hun som presidentkandidat for en tredje periode, som eneste forhåndsmeldte kandidat. Vi tok en prat med henne om hvorfor hun ønsker å stille til gjenvalg. IKKE FERDIG: ? Vi har fått til mye disse fire årene, men jobben er ikke gjort, sier Marit Hermansen, som ønsker seg en ny periode som president for Legeforeningen. Foto: Arne Vatnøy ? Hvorfor mener du at du er den rette til å lede Legeforeningen?

Et paradigmeskifte i forståelsen av drift og bygging av sykehus?
Høsten 2019 skal regjeringen legge frem ny nasjonal helse- og sykehusplan. I disse dager henter Helse- og omsorgsdepartementet inn innspillene og utarbeider innholdet. Geir Godager. Foto: UiO ? Disse planene er viktige, det er her retning og premisser for hele helsetjenesten stakes ut, sier Christian Grimsgaard. Grimsgaard som er konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst, var en av innlederne under Legeforeningens årlige lederseminar i januar der ny nasjonal helse- og sykehusplan var et sentralt tema.

Bør leses
Serena L. Orr, Benjamin W. Friedman, David W. Dodick, red. Emergency Headache Diagnosis and Management.172 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2017. Pris USD 58 ISBN 978-1-107-17720-8 Etter å ha jobbet på en middels stor nevrologisk avdeling i mange år har jeg erfart at pasienter innlagt med hodepine gjerne får tatt et CT caput, blir spinalpunktert, og utskrevet med diagnosen hodepine, ICD-10 kode R51. Behandlingen blir deretter, og det avtales sjeldent kontroll.

En sjelden gave
Aslak Bråtveit På glytt Deltakar og tilskodar. 158 s, ill. Oslo: Kolofon Forlag, 2018. Pris NOK 300 ISBN 987-82-300-1824-8

Gedigent om gastrokirurgi
Charles J. Yeo, Steven R. DeMeester, David W. McFadden et al. , red. Shackelford?s surgery of the alimentary tract 2 bd. 8. utg. 2 408 s, tab, ill. Philadelphia, PA: Elsevier, 2018. EUR 383 ISBN 978-0-323-40232-3

Godt oppslagsverk med kliniske begrensninger
Niels Gunnar Juel, Hans Petter Faugli, Tom Clement Ludvigsen Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet 2. utg. 290 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018. Pris NOK 449 ISBN 978-82-450-2475-3 Helsepersonell som i det daglige diagnostiserer og behandler muskel- og skjelettplager har nå fått en oppdatert utgave av den norskspråklige basisboken for klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet.

Byråkratiet i medisinske studier
Søknader, registreringer og rapporter. Å gjennomføre en medisinsk studie innebærer mer enn det som står i metodebeskrivelsen i artikkelen. Foto: Jon Olav Nesvold

Tumoragnostiske legemidler og framtidig kreftbehandling
I november 2018 ble et tumoragnostisk medikament til bruk mot kreft godkjent i USA. Begrepet tumoragnostisk er ikke umiddelbart forståelig, og mange er nok ikke kjent med godkjenningen av medikamentet larotrectinib. Men tumoragnostiske legemidler kan få stor betydning for framtidig kreftbehandling. Illustrasjon: Sylvia Stølan

En fallitterklæring for norske kirurgiske fagmiljøer?
Det er fagfolk som må vurdere indikasjon for helsehjelp. Aftenposten offentligjorde 14. januar i år en liste på 17 kirurgiske inngrep som helseminister Bent Høie ber helseforetakene slutte å bruke eller bruke mindre (1). Begrunnelsen er at man i England er kommet frem til at disse metodene har liten dokumentert effekt. Men også Helse Sør-Øst har, ifølge Høie, sett på bruken av disse metodene og påvist overforbruk. Utfasing ville angivelig tilsvare omtrent halvparten av aktivitetsbudsjettet for et stort sykehus som Sykehuset i Vestfold.

A.L. Brantsæter og medarbeidere svarer
Kirsten Osty stiller spørsmål om bruk av alger som kilde til jod. I Norge er det økende interesse for bruk av tang og tare (makroalger) som vokser langs kysten og også omsettingen av importerte algeprodukter øker. Dette er ikke uproblematisk. Jodinnholdet i tang og tare kan være svært høyt og ukritisk inntak kan innebære helserisiko, spesielt for gravide, ammende og personer med thyreoideasykdommer. Som vi har understreket i artikkelen, er både lavt og høyt jodinntak assosiert med økt risiko for thyreoideaforstyrrelser.

Hva med litt alger?
Hvis vi mangler jod er vel ikke nødvendigvis melk, fisk eller salt tilsatt jod den beste løsning (1). Jeg har selv nettopp fått konstatert et vel lavt nivå. Og fikk råd av min lege og nutriterapeut å spise mer alger. Med den kysten vi har hadde det vært interessant (har lenge vært mitt ønske) å lære om hvilke arter vi helst kan spise. Hvorfor ikke lage algeprodukter til salg? Vi kan jo også kjøpe i helsekostbutikker. Deilig på salaten for eksempel.

L.P. Antonsen svarer
Min kronikk om hva kompleksitetsteori kan lære oss om sykdom og organisering har vakt stor interesse, og jeg takker Carl-Fredrik Bassøe for hans engasjement. Han innvender at den har begrenset verdi fordi «kaosteori primært gjelder åpne systemer, mens biologiske prosesser foregår i lukkende kammer». Jeg mener at hans kommentar bygger på to helt sentrale misforståelser: 1) kompleksitetsteori er ikke det samme som kaosteori, og 2) biologiske systemer er ikke lukkede. For det første er jeg uenig i at organsystemer er lukkede. Selv om molekylære prosesser foregår i adskilte celler og langs ulike metabolske stier, interagerer organsystemene våre på måter vi stadig lar oss forbløffe over (1). For det andre ? og dette er den viktigste misforståelsen ? er det helt fundamentale forskjeller på kaosteori og kompleksitetsteori (selv om begge misvisende ofte faller innunder begrepet complexity science).

Kompleksitetsteori har begrenset nytte
Lars Prag Antonsen sin kronikk om kompleksitetsteori er interessant for klinikere og administratorer (1). Teorien har et par begrensninger som ikke berøres. Kaosteori gjelder hovedsakelig for åpne systemer: en sommerfugl i Atlanterhavet kan skape storm i Stillehavet (2). Derimot foregår de fleste biologiske prosesser i isolerte kammer. De fleste molekylære prosesser i hjernen er isolert fra tilsvarende prosesser i alle andre organer. Ulike organeller i samme celle har forskjellige metabolske stier. Forutsigelser fra kaotiske prosesser er kritisk avhengig av initialbetingelsene (3). De er imidlertid ikke tilgjengelige hverken for klinikere eller administratorer. Disse begrensningene reduserer nytten til kompleksitetsteorien.

Les mer om
Kasuistikker er gode kilder for læring I rangeringen av vitenskapelige metoder innen klinisk medisin ligger kasuistikken nederst, og mange tidsskrifter publiserer ikke kasuistikker. Tidsskriftet publiserer gjerne kasuistikker, bl.a. fordi dette er populært lesestoff blant leger ? slike artikler gir en nærhet og gjenkjennelighet til klinisk virkelighet som randomiserte studier og systematiske oversiktsartikler ofte mangler. Tidsskriftet har to former for kasuistikker: Kort kasuistikk, der diagnosen angis i tittelen, og Noe å lære av, der tittelen angir symptomer og funn ved starten av et langt, uventet og/eller komplisert forløp som leder frem til en diagnose man først ikke forventet. Slike kliniske erfaringer er viktige kilder for læring.

Forside
Illustrasjon © Tim Ng Tvedt Edwin Smiths papyrus fra rundt år 1600 f.Kr. er trolig verdens eldste kirurgiske tekst. Antagelig er den en kopi av et 1 400 år eldre manuskript. Papyrusen har fått navn etter samleren og egyptologen som fant den i 1862. Et utdrag av teksten er gjengitt på forsiden av denne utgaven av Tidsskriftet. Håndskriftet inneholder pasientkasuistikker med detaljerte beskrivelser av skader på hode og torso, der forfatteren henvender seg direkte til leseren med en praktisk tilnærming til diagnostikk og behandling av skadene.

Røyketilvenning
Nikotin er et av de mest avhengighetsskapende stoffer som finnes. E-sigaretter ble derfor for få år siden hilst velkommen som et effektivt røykeavvenningsprodukt. Men de har også vist seg effektive som det motsatte: I USA er det en alarmerende økning i bruken av e-sigaretter hos tenåringer. Blant 18-åringer er bruken nær doblet bare det siste året, fra 11,0 % til 20,9 %. Og den øker like raskt i enda yngre aldersgrupper, ifølge en studie nylig publisert i New England Journal of Medicine.

En brikke til puslespillet
Kasuistikken er den eldste medisinske sjangeren. Den er fortsatt like viktig. Foto: Sturlason Mot bunnen av pyramiden som rangerer medisinsk forskning, ligger kasuistikken (1). Og da entusiasmen rundt evidensbasert medisin var på sitt største, havnet kanskje kasuistikken litt i skyggen. Virket den gammeldags, passé?

Ny, bedre og billigere åreknutebehandling
Åreknuter kan forårsake betydelige plager og terapiresistente leggsår, men ofte er det kosmetiske forhold som ligger bak pasienters ønske om behandling. Hvilke metoder bør benyttes i det offentlige helsevesenet? Kostnad?effekt-analyser informerer beslutningstagere om hvilke medisinske intervensjoner som vil gi mest helse per krone. Analysene er spesielt viktige ved innføring av nye intervensjoner fordi de gir informasjon om mer enn bare behandlingseffekt.

Personlighet og personlighetsforstyrrelser påvirkes av ulike gener
Personlighetsforstyrrelser er i mindre grad enn antatt knyttet til visse personlighetstyper. Dette viser en ny studie ledet av Folkehelseinstituttet. Forskningsgruppen for atferdsgenetikk ved Folkehelseinstituttet. Fra venstre: Line Gjerde, Karoline Brobakke Seglem, Espen Eilertsen, Eivind Ystrøm, Nikolai Czajkowski, Fartein Ask Torvik og Ted Reichborn-Kjennerud. Foto: privat

Gode grunner for konfidensielle legemiddelpriser
Prisen alene er ikke nok for å vurdere om et nytt legemiddel er for dyrt. Det har lenge vært mulig for produsenter å tilby konfidensielle rabatter i forbindelse med legemiddel- og vaksineanbud i Norge. Opprettelsen av Nye Metoder i 2013 åpnet for konfidensielle priser også i metodevurderingsprosessen for legemidler finansiert over sykehusbudsjettet. I 2016 ble legemiddelloven §6 endret for også å tillate konfidensielle rabattavtaler for legemidler finansiert over Folketrygden (1). Endringene har resultert i at konfidensielle rabattavtaler i dag er utbredt.

En ung jente med oppkast, vekttap og magesmerter
Magesmerter hos barn er en hyppig årsak til henvisning til barnemedisinsk og kirurgisk spesialisthelsetjeneste. Akutt appendisitt, obstipasjon og gastroøsofageal refluks er blant de vanligste diagnosene. Ofte kan barn ha diffuse symptomer, og selv om «det vanligste er det vanligste», er det viktig å være oppmerksom på symptomer som tyder på alvorlig, underliggende patologi. Tett samarbeid mellom fastlege, barnelege, barnekirurg og radiolog kan være viktig for å komme til målet.

Fontan-sirkulasjon ved univentrikulære hjertefeil
De fleste barn med komplekse medfødte hjertefeil overlever i dag til voksen alder. Kirurgisk palliasjon med Fontan-sirkulasjon har revolusjonert behandlingen av de mest utfordrende pasientene med univentrikulære hjerter. Behandlingen er livreddende, men den er også et fysiologisk eksperiment. Resultatet er en pasientgruppe med varierende grad av multiorgansykdom som stiller krav til en rekke fagfelt utover kardiologien. Barnehjertekirurgien oppnådde et av sine store gjennombrudd tidlig på 1970-tallet. Inntil da hadde en rekke barn med komplekse medfødte hjertefeil blitt ansett som inoperable. Dette gjaldt tilstander uten kirurgisk mulighet til å adskille lunge- og systemkretsløpet (såkalte univentrikulære hjertefeil). De få som overlevde nyfødtperioden, levde oftest et kort liv med dyp cyanose og fare for alvorlig lungekarsykdom.

En mann i 60-årene med smerte, parese og atrofi i armen
Pasienten fikk høre at han hadde tennisalbue. Noen måneder senere viste det seg at plagene var langt mer komplekse enn først antatt. En stort sett tidligere frisk mann i 60-årene ble akutt innlagt på nevrologisk avdeling med intense, brennende smerter i høyre arm. Fire måneder tilbake hadde tilstanden blitt oppfattet som tennisalbue med smerter i høyre albue. Smertene strålte etter hvert fra høyre skulder til mediale overarm over høyre albue og ned i underarmen på ulnarsiden. Det var tilkommet parestesier i fingre på ulnarsiden og pareser og atrofi i høyre underarm og hånd svarende til n. ulnaris og n. medianus. Smertene påvirket nattesøvnen, og det var ingen effekt av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID), tramadol og kodein/paracetamol.

Overforbruk av CT ved traumemottak?
Det er stor variasjon i bruk av CT ved primærundersøkelsen av skadede pasienter. Det viser Nasjonalt traumeregisters årsmelding. Strålebelastningen ved en CT-undersøkelse gjør at denne variasjonen er betenkelig.

En tenåringsgutt med vekttap, tørste og nedsatt bevissthet
En tenåringsgutt ble innlagt på sykehus med nedsatt bevissthetsnivå, dårlig ånde og vekttap over noen dager. Blodprøver viste en rekke alvorlige avvik og identifiserte en sjelden komplikasjon. En tidligere frisk tenåringsgutt utviklet slapphet, tørste, tørre slimhinner og en ekkel smak i munnen som gjorde det vanskelig å spise. Han oppsøkte lege, men ble sendt hjem med mistanke om halsinfeksjon. To dager senere tilkalte foreldrene ambulanse da han kastet opp og fremsto sløv. Ambulansepersonellet fant respirasjonsfrekvens på 40 per minutt (ref. 14?19) og takykardi på 145 slag/min (ref. 55?95). Gutten ble transportert til sykehus med pågående saltvannsinfusjon.

En kvinne i 40-årene med bekkensepsis
En tidligere frisk kvinne i 40-årene ble operert akutt for en smertefull hemoroide. Andre postoperative dag utviklet hun alvorlig sepsis. En kvinne i 40-årene ble innlagt akutt ved sitt lokalsykehus grunnet en smertefull hemoroide. Hemoroidektomi ble utført med en kløverbladformet incisjon i huden (Milligan-Morgans operasjon). Hun ble utskrevet dagen etter inngrepet i god allmenntilstand. Hemoroider er en vanlig anorektal lidelse, definert som symptomgivende forstørrelse og forskyving av vaskulære puter i anus. Putenes funksjon er å skape anal kontinens, de bidrar med 15?20 % av hviletrykket i endetarmen og er en naturlig del av lukkefunksjonen (1). Hemoroider har en prevalens på 4,4 %, forekommer oftest i aldersgruppen 45?65 år og er uvanlig før 20 års alder (2). Tilstanden er vanlig hos gravide kvinner (3).

Abort er en medisinsk nødvendighet
Sårbare kvinners reproduktive helse bør ikke ofres for politisk vinning. Abort bør være lovlig, tilgjengelig og selvbestemt fordi det er overveldende dokumentasjon på at begrensninger gir utrygge aborter, med dårligere mødrehelse og maternelle dødsfall som resultat (1).

Menstruasjon, skam og kvinnehelse
En fjerdedel av verdens befolkning menstruerer. Dette må vi kunne snakke mer om. «Psst ? har du en tampong?» Ordene sies dempet og med lett sammenbitte tenner av en kollega som ikke har så lyst til å vagge rundt på vakt med et forløsningsbind fra fødeavdelingen. Skammen og tabuet som ligger rundt fertile kvinners månedlige, fysiologiske blødning skaper unødig ubehag og skam. Vi ser her til lands at diagnoser som menoragi og endometriose blir stilt sent i forløpet. Internasjonalt ser vi sosial isolasjon, manglende skolegang og i ytterste konsekvens død.

Sjanse eller risiko?
En kanadisk tv-stjerne tok nylig et oppgjør med hvordan man omtaler Downs syndrom. Sakens kjerne var skillet mellom sjanse og risiko. Risikoen for borreliasmitte ved flåttbitt er lav. Foto: iStock Den kanadiske skuespilleren Caterina Scorsone, best kjent fra rollen som legen Amelia Shepherd i sykehusserien Grey?s Anatomy, er mor til to jenter på seks og to år. Den yngste jenta er født med Downs syndrom, ifølge VG (1). Nylig postet tv-stjernen en melding som avisen refererte:

Hemichorea-hemiballisme
En tidligere frisk kvinne i 80-årene ble påfallende trett i et selskap og utviklet i kjølvannet av hendelsen ufrivillige bevegelser. Filmen viser at når kvinnen forsøker å ligge i ro, sees relativt raske, ukoordinerte, ikke-rytmiske og tidvis litt rykkende bevegelser i venstre overekstremitet samt noe aktivering av venstre bein. Hun har ingen lammelser, og bevegelsene kan undertrykkes i korte øyeblikk. De små rykkene i skulderen er ekstra tydelige når hun utfører spesifikke motoriske oppgaver, som å sette pekefingeren på nesetippen eller gjøre alternerende rotasjonsbevegelser med underarmen.

Vanndampbehandling versus stripping av vena saphena magna ved åreknuter
Åreknuter i bena er et vanlig helseproblem med en prevalens på over 20 % i den voksne befolkningen. Årsaken er svikt i klaffefunksjonen i det overflatiske, og eventuelt det dype, venesystemet (1). Klaffesvikten fører til refluks og økt trykk i det overflatiske venesystemet, med påfølgende dilatasjon og forlengelse av venen og åreknuter. Pasientene beskriver plager som smerte, tyngdefornemmelse, kløe, leggkramper og trette ben. Kronisk venøs svikt kan lede til delvis irreversible forandringer som eksem, pigmentering og sårdannelse. Kjønn, overvekt, antall graviditeter, alder, arv og etnisitet påvirker forekomsten (1, 2). I perioden 2003?2016 ble det registrert 95 534 inngrep for åreknuter finansiert via det offentlige helsevesenet i Norge (3).

En xenotransplantasjon i 1882
På 1800-tallet ble det gjort en del forsøk på transplantasjoner fra dyr til mennesker. Under følger en sak vi hadde på trykk i nr. 14/1883, da vi fortsatt het Tidsskrift for Praktisk Medicin. En kvinne hadde gjennomgått en angivelig vellykket muskeltransplantasjon fra en hund (Tidsskr Prakt Med 1883; 3: 222?3). En lykket Muskeltransplantation fra en Hund til et Menneske  I Archiv für klin. Chirurg. XXVIII, 3, p. 562, 1882 findes en Beskrivelse af et heldigt Experiment med at transplantere Biceps fra en Hund til et Menneske, hvoraf her leveres et Uddrag efter Schm. Jahrb. 1883. 3 H. P. 259.

Struktur og ledelse
Faglig sett har Kjell Krüger hoppet fra tue til tue i et litt forvirrende mønster. Det har gitt ham en kompetanse han har hatt god bruk for som medisinsk leder av Avdeling for sykehjemsmedisin i Bergen. Alle foto: Magne Sandnes ? Jeg har alltid interessert meg for ledelse og hvordan man bygger miljøer som er gode å arbeide i. Det er kanskje en av de viktigste oppgavene man har som sjef, sier han. Etter noen år i allmennpraksis valgte han å jobbe for legemiddelindustrien.

Inhalering av mRNA som medisin
Inhalasjon av stabile nanopartikler med innkapslet mRNA som koder for luciferase, ga økt luciferasemengde i lungevev hos mus. mRNA. Illustrasjon: Science Photo Library

Sprechen Sie Statistik?
Er statistikk et fremmedspråk, på linje med tysk, latin eller mandarin? Figur 1 Florence Nightingale endret det britiske helsevesenet ved å fortelle tallhistorier om de mange. Illustrasjon: Florence Nightingale / Wikimedia Commons Historiefortelling med tall er en hjørnestein i medisinsk forskning. Kliniske forskere oversetter egne og kollegers observasjoner av blod, sukker, svette og tårer til tall og kategorier som så kan analyseres med statistiske metoder. Erfaringer, empiri og resultater utveksles med andre fagfeller via tabeller og figurer og statistiske analyser i vitenskapelige artikler, på konferanser og i lærebøker.

Fra ord til handling ? 200 LIS1 nå!
Det er en prekær mangel på spesialister ute i tjenesten, og det tar minst seks år å utdanne en spesialist. Helseministeren har nå fått råd både fra Legeforeningen og Helsedirektoratet om at det trengs 200 flere LIS1. Vi har ikke mer tid å miste! De første turnuslegene startet i 1955. Begrunnelsen for innføringen av turnustjenesten var kortere studietid. Den praktiske tjenesten etter medisinstudiet skulle gi faglig kvalitet, i tillegg til å sikre rekruttering til distriktene gjennom en god geografisk fordeling av turnusplassene. Siden har dette vært starten på legeyrket for oss alle.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla