globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Medisinske gåter, mysterier og puslespill
Fra tid til annen er det oppslag i media om en forsker som har løst en medisinsk gåte. Men er gåten løst, slik det påstås? Ofte vil det være snakk om resultater fra en studie som bidrar med litt mer kunnskap om en tilstand, og ikke en endelig løsning på et problem. Medisinsk forskning utføres med vitenskapelige metoder og skal frembringe ny kunnskap om helse og sykdom (1). Det foreligger en protokoll som beskriver problemstillingen som skal undersøkes, og det formuleres hypoteser som blir testet og enten bekreftet eller avkreftet.

Dødelige fritidsbåtulykker kan forebygges
I 2018 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Vi mener at mange av ulykkene kunne ha vært unngått. Mellom 2008 og 2017 mistet 367 personer livet i fritidsbåtulykker. Statens havarikommisjon for transport (SHT) har med sakkyndig bistand kartlagt slike ulykker for å skaffe kunnskapsgrunnlag til å iverksette effektive forebyggende tiltak (1). Ut fra kartleggingen fremkommer det at det i 2018 var 22 fatale fritidsbåtulykker. Totalt 44 personer var involvert i disse ulykkene, hvorav 23 omkom og 3 fikk alvorlige skader. Disse tallene er lavere enn for tidligere år.

Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge?
Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år til tross for flere handlingsplaner, økt kompetanse og bedre behandling. De fleste selvmord skjer blant mennesker som ikke er i psykiatrisk behandling, og samfunnsmessige forhold er en hovedårsak til at raten ikke blir lavere. Da Norge fikk et nasjonalt program for å forebygge selvmord i 1993, var vi det andre landet i verden etter Finland. To år etter kom den første handlingsplanen mot selvmord. I 2008 kom retningslinjer for å forebygge selvmord i psykisk helsevern, og i 2014 den hittil siste handlingsplan mot selvmord og selvskading. Nylig vedtok Stortinget å utarbeide en ny handlingsplan. Trass i disse tiltakene har selvmordsraten stort sett vært uendret i Norge fra 1995 til 2015 (figur 1) (1?6). I samme periode har det vært en betydelig nedgang i Danmark, mens utviklingen i Norge og Sverige har vært ganske lik. Vi har altså i 20 år hatt målrettede programmer for å redusere selvmordsratene ? tilsynelatende til liten nytte.

Høye serumverdier av stoffer i solkremer
Stort forbruk av solbeskyttende kremer kan gi høyere serumnivåer av aktive stoffer enn anbefalt. Illustrasjon: compuinfoto/iStock Amerikanske helsemyndigheter har satt en grense på 0,5 ng/ml i serum for systemisk absorpsjon av aktive stoffer i solbeskyttende kremer. Produkter med stoffer som overgår denne grensen, må gjennomgå mer omfattende toksikologiske undersøkelser.

De er nye ledere for allmennlegene
Under Allmennmedisinsk våruke hadde både Norsk forening for allmennmedisin (Nfa) og Allmennlegeforeningen (Af) valg av ny leder, nestleder og styre forøvrig. NYVALGTE: Marte Kvittum Tangen og Nils Kristian Klev smiler etter at de ble valgt som ledere av henholdsvis Norsk forening for allmennmedisin og Allmennlegeforeningen. Foto: Vilde Baugstø. Nils Kristian Klev ble valgt til ny leder for Allmennlegeforeningen under landsrådsmøtet 8. mai. Han er fastlege i Røyken kommune og nestleder i Af-styret. Han overtar dermed stafettpinnen etter Tom Ole Øren som har vært leder siden 2016.

Prisdryss til leger
Under landsstyremøtets første dag, ble det delt ut flere priser til leger og forskere. ÅRETS VINNERE: Prisvinnerne sammen med president Marit Hermansen og visepresident Christer Mjåset. Fra venstre: Hilde Engjom, Mette Lyberg Rasmussen, Marit Hermansen, Christer Mjåset, Nezar Raouf. Foto: Thomas Eckhoff. ? Tusen takk. Det er en stor ære å ha vært en av mange, dyktige nominerte. Alle ville fortjent å stå her i dag. Men jeg må også si at det er deilig å vinne, sa Nezar Raouf, til latter fra salen da han mottok årets lederpris under Legeforeningens landsstyremøte.

Landsstyret til Stavanger i 2021
Om to år samles Legeforeningens landsstyre på Vestlandet. Bergen, Stavanger og Østfold knivet alle om hvem som skulle få arrangere Legeforeningens landsstyremøte i 2021. Både Hordaland legeforening og Rogaland legeforening la inn en god innsats for at landsrådet skulle samles på Vestlandet om to år. Østfold legeforening kunne love sol til landsstyremøtet, men hvis værmeldingen mot formodning ikke skulle slå til, kunne de friste med en harry-tur over svenskegrensa. Selv om forslaget så ut til å begeistre salen, holdt det ikke helt inn for Østfold. Etter en spennende avstemning, ble det nemlig til slutt klart at Rogaland og Stavanger gikk av med seieren, foran Hordaland og Bergen. Deltakerne på landsstyremøtet om to år, kan dermed se frem til å ta turen til kystbyen på Sør-Vestlandet.

Klimaresolusjon og menneskerettighetsutvalg
Landsstyret vedtok torsdag resolusjon om klima, miljø og folkehelse, og opprettelsen av et menneskerettighetsutvalg. RESOLUSJON: Landsstyret vedtok resolusjon om klima, miljø og folkehelse, og å opprette et menneskerettighetsutvalg. Foto: Thomas Eckhoff / Legeforeningen. Fra talerstolen dagen før understreket mange av landsstyredelegatene behovet for en tydelig politikk for å møte de store globale utfordringene verden står overfor. Torsdag ble diskusjonen fulgt opp med ny resolusjon om klima, miljø og folkehelse og opprettelsen av et menneskerettighetsutvalg.

Seks på landsstyremøtet
Hva har vært det beste med årets landsstyremøte? Alle foto: Thomas Eckhoff / Legeforeningen Xenia Cappelen, nasjonalt styre Norsk medisinstudentforening ? Det er det gode fellesskapet, på tvers av yrkesgrupper, geografi og alder. Det er det som gjør oss sterke som fagforening.

Vedtok nytt prinsipp- og arbeidsprogram
Legeforeningen skal arbeide for styrket kapasitet og kvalitet i hele helsetjenesten. DISKUSJON: Etter flere innspill fra salen, ble nytt prinsipp- og arbeidsprogram vedtatt. Foto: Thomas Eckhoff / Legeforeningen. Under Legeforeningens landsstyremøte ble nytt prinsipprogram og arbeidsprogram vedtatt. Legeforeningens prinsipprogram skal være gjeldende i minst fire år, og forrige prinsipprogram ble vedtatt under landsstyremøte i Trondheim i 2015.

Glimt fra landsstyremøtet
Alle foto: Thomas Barstad Eckhoff / Legeforeningen

Hvilke arbeidsforhold er akseptable for unge leger?
Inngangen til arbeidsmarkedet for nyutdannede leger og LIS1, ble et hett tema under landsstyremøtet i Kristiandsand. INNLEDET: Øystein Ohr, leder i Norsk medisinstudentforening, og Anja Fog Heen, presenterte dagens arbeidssituasjon for nyutdannede leger. Foto: Thomas Eckhoff / Legeforeningen. Øystein Ohr, leder i norsk medisinstudentforening (Nmf), og Anja Fog Heen, medlem av sentralstyret, innledet debatten om arbeidsmarkedet for unge leger.

Bedre helsetjenester til dem som trenger det mest
Med Nasjonal helse- og sykehusplan i horisonten, tok landsstyret fatt på den helsepolitiske debatten om samhandling. SAMHANDLING PÅ DAGSORDEN: Håvard Ravnestad, styremedlem i Ylf, utfordrer panelet fra talerstolen. Fra venstre: Nicolai Møkleby (HSØ), Svein Kjosavik (Stavanger universitetssykehus), Wenche Dehli (Kristiand kommune) og Nina Mevold (adm. dir. Sykehuset i Kristiansand). Foto: Thomas Eckhoff. Den helsepolitiske debatten åpnet programmet på landsstyrets første dag i Kristiansand, tirsdag 4. juni. Samhandling vil være ett av fire temaer i den kommende Stortingsmeldingen, og retningen for norsk spesialisthelsetjeneste stakes nå ut for den kommende fireårsperioden.

Marit Hermansen gjenvalgt som president
? Tusen takk for tilliten, nok en gang. Mangfoldet er vår styrke, men ikke mangfoldet alene. Sammen er vi sterke, sa Hermansen fra talerstolen. Hun får et helt nytt sentralstyre med seg. ? SAMMEN ER VI STERKE: President i Legeforeningen, Marit Hermansen, på talerstolen etter valget. Foto: Thomas Eckhoff / Legeforeningen President Marit Hermansen ble gjenvalgt ved akklamasjon. Hun fikk representanter fra overlegene, allmennlegene, yngre leger, samfunnsmedisin og medisinstudentene med seg inn i styret. Hermansen går dermed inn i sin tredje periode som president i Legeforeningen. Hun hadde ingen utfordrere til presidentvervet.

? Regjeringen gjør ikke nok for å løse fastlegekrisen
? Beskjeden fra befolkningen er krystallklar, slo president Marit Hermansen fast da hun åpnet Legeforeningens landsstyremøte i Kristiansand. TALTE TIL LANDSSTYRET: ? Kommer det ikke en reell satsing på fastlegeordningen, så vil det være et historisk feilgrep, sa president Marit Hermansen i sin åpningstale. Foto: Thomas Eckhoff. Legeforeningen har i forbindelse med sitt landsstyremøte bedt velgerne ta stilling til høyaktuelle helsepolitiske spørsmål.

Tusen takk for tilliten
Og tusen takk for et godt landsstyremøte! Vest-Agder legeforening la en flott ramme rundt disse tre dagene ? med raushet og finesse. Det viser seg at selv sørlendinger ikke kan garantere knallvær ? men vi kunne spasere tørrskodd til Kilden Teater- og Konserthus, og det nye sentralstyret kunne avfotograferes i godt vær.

God, men trenger vi den?
Per Hove Thomsen, Charlotte Ulrikka Rask, Niels Bilenberg, red. Børne- og ungdomspsykiatri 4. utg. 375 s, tab, ill. København: FADL?s Forlag, 2019. Pris DKK 480 ISBN 978-87-93590-33-5 Den fjerde utgaven av Børne- og ungdomspsykiatri er resultat av en dugnad blant 34 solide danske fagfolk, i hovedsak barne- og ungdomspsykiatere.

Bra om loven, lite om alt annet
Anne Kjersti Befring, Bente Ohnstad Helsepersonelloven Kommentarutgave. 401 s. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 699 ISBN 978-82-450-2690-0

Krig, kropp, katastrofe, kollaps
Stefanos Geroulanos, Todd Meyers The Human Body in the Age of Catastrophe Brittleness, Integration, Science and the Great War. 419 s, ill. Chicago, IL: The University of Chicago Press, 2018. Pris USD 35 ISBN 978-0-226-55659-8

Ustabilt om psykiske lidelser
Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3

Festskrift til norsk medisinsk historie
 Antologi Blod og bein Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie. 222 s, tab, ill. Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2019. Pris NOK 299 ISBN 978-82-7965-386-8 Denne rikt illustrerte antologien forsøker å gi et bilde av medisinhistorien med et særlig blikk på norske bidrag til forskning og medisinske oppdagelser. Den henvender seg først og fremst til ikke-medisinere, men som en oversikt over norsk medisinsk historie er den óg spennende for leger og medisinstudenter.

Det var en gang en landslege
I Tidsskriftets utgave nr. 3/1919 finner vi et innlegg fra en legefrue som hadde sett seg lei av hvordan mannen hennes og andre leger ble behandlet av allmennheten. Hadde de enda blitt kompensert økonomisk for de uendelig lange arbeidsdagene og uendelig lange reiseveiene, men nei! Lønnen var ikke i nærheten av det den burde være. Dessuten ble de behandlet av sine pasienter på en måte som man ikke engang ville våge å behandle tjenestefolk (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 105). Illustrasjon: maodesign/iStock

Den hellige innkomstjournalen
Journalopptaket fremstår blåøyd og godartet som et uunnværlig verktøy for å håndtere kunnskap om pasienten. Det er imidlertid også et ritual som gjør det mulig å se bort fra det ved sykdommen som er det vanskeligste for legen og det viktigste for pasienten. Foto: Anja Berntsen Wærnes

Legers jobbtilfredshet ? utfordringer og muligheter
Å kunne gi god pasientbehandling er den viktigste faktoren for legers jobbtilfredshet. Da kan det bli frustrerende med stadig mer fokus på budsjett og behandlingskvantitet. Forbedring av kvaliteten på medisinsk behandling er til enhver tid en av de viktigste utfordringene for helsevesenet. Tradisjonelt har man operert med et tredelt mål (The Triple Aim) for kvalitetsarbeid: å forbedre pasientbehandling (kvalitet og opplevelse), å forbedre populasjonens helse og å ha effektiv ressursbruk (1). De siste årene har flere forskere argumentert for at også gode arbeidsforhold for helsearbeiderne skal inkluderes som et sentralt mål (The Quadruple Aim) (2, 3).

Refleksjoner fra en storm
Dette kommer ikke til å handle om medisinsk kompetanse eller beredskapsplaner. Mest handler det om takknemlighet til gode kolleger. Det handler heller ikke om legevaktlegen som til alles lykke hadde vakt den kvelden, eller lederen som kjente detaljene i beredskapsplanene. Ikke om to som svingte seg rundt og kastet seg ut i stormen uten å nøle. Det handler om storm på innsiden når stormen herjer på utsiden ? og om hvor lite som noen ganger skal til for å roe de indre vindkastene. Legevakten var nesten over og «avløseren» var nettopp kommet inn døra da AMK-sentralen ringte. «Vi må ha en lege fra dere på evakueringsstedet». «Det er mottatt, det skal vi ordne», svarte jeg og la på. Men vent! «Vi»? «Dette skal vi ordne?» Det kokte vel strengt tatt ned til «jeg»? Beredskapsvakten varte tross alt flere timer til. Jeg synes det er skamfullt, men min største bekymring der og da var: Jeg kommer til å rote meg bort. AMK-sentralen har bedt meg om å komme, og jeg kommer til å rote meg bort!

En sjuåring, en avrevet finger og en dyktig lege
Våren 1905 var to små søstre i full lek. Et uhell førte til at den ene søsteren fikk fingeren kappet av med øks. En kyndig allmennlege sørget for at historien likevel endte godt. Snøen hadde trukket seg tilbake i Skappels gate 2 på Hamar denne vårdagen i 1905. De to søstrene på fem og sju år hadde fått en taustump som de skulle dele i to hoppetau. Storebror Johannes på elleve var en kløpper med øksa, og søstrene spurte om han kunne hjelpe dem med å dele tauet i to like lange deler. Johannes tok jentene med inn i vedskjulet der den store hoggestabben var. Jentene holdt i hver sin del av tauet, men ifølge Helga, som 60 år senere fortalte historien til barnebarna, var lillesøster Birgit redd for at hun hadde fått en for liten del av tauet. Derfor nappet hun litt i det for å justere lengden idet storebror svingte øksa. Helgas hender fulgte med tauet og med ett var høyre lillefinger kuttet helt av og ringfingeren hang i en liten hudremse.

Fastleger i nordsjøturnus
Som fastlege i Lyngen kommune jobber Bjarte Skille døgnet rundt i to uker ? før han tar fire uker fri. Tidsskriftet fulgte ham gjennom et døgn på vakt. Bjarte Skille på legevisitt på Lyngstunet helse- og omsorgssenter, her med sykepleier Ann Sissel Berglund. Hun er fornøyd med ordningen med nordsjøturnus. ? Det er stabilt, og de kjenner pasientene, sier hun. Alle foto: Marius Fiskum ? Prøv å ta det rolig, bare. Klokken er et sted mellom 3 og 4 på natten. Fastlege Bjarte Skille står i stuen til en eldre kvinne et sted i Lyngen kommune. Hun har kols og har blitt akutt verre i løpet av natten.

Foster Kennedys syndrom
Det sies at øyet er et vindu mot hjernen. Et godt eksempel på dette er Foster Kennedys syndrom, der konstellasjonen av oftalmoskopiske funn peker mot en spesifikk nevrologisk problemstilling. Pasienthistorien En kvinne i slutten av 60-årene ble henvist av privat øyelege til øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus fordi hun i løpet av noen måneder hadde utviklet smertefri synsreduksjon på høyre øye. Hun hadde ingen kjente kroniske sykdommer og brukte ingen faste medisiner.

Jobb?hjem-balanse i to kohorter av norske leger

Blokkeres traumatiske minner fra bevisstheten?
Traumatiske hendelser fører ikke til amnesi for hendelsesforløpet, ifølge nyere hukommelsesforskning. Men både diagnosemanualer, fagfolk og rettssystemet opererer med psykogent betinget amnesi som forklaringsmodell. I en tragisk ulykke for et par år siden ble to jenter på 11 og 13 år, som kjørte en hestevogn på en landevei, kjørt ned og drept av en bilist. Sjåføren hevdet i retten at han overhodet ikke husket noe av hendelsen, til tross for at fem vitner forklarte at sjåføren like etter ulykken hadde gitt uttrykk for sin versjon av hendelsen. Retten la til grunn at tiltalte hadde amnesi for hendelsen, og at amnesien skyldtes fortrengning av traumatiske hendelser: «Det bemerkes innledningsvis at retten likevel ikke har grunnlag for å betvile at tiltalte i dag ikke husker noe fra verken ulykkesdagen eller ukene i etterkant. Nevropsykolog NN utdypet sin rapport og forklarte for retten at det etter sterke psykologiske traumer ikke er uvanlig at hukommelsestap inntreffer, og at tiltaltes symptombilde ikke er helt sjelden» (1).

Premature barn bør tidlig vaksineres mot rotavirus
Premature barn er sårbare for alvorlig rotavirusgastroenteritt. Det er anbefalt å vaksinere de premature barna mens de ligger på sykehus, slik at de ikke blir for gamle til å vaksineres og blir utsatt for smitte med rotavirus ute i samfunnet. Rotavirusvaksinen gir ikke full beskyttelse livet ut, og viruset vil fortsatt sirkulere i samfunnet selv om vaksinen er innført i barnevaksinasjonsprogrammet. Det anbefales å vaksinere premature barn som ligger på sykehus i 6?12-ukers alder, så lenge ingen kontraindikasjoner er til stede. Praksis med tidlig hjemreise fra nyfødtavdelingen gjør at vaksinering av inneliggende pasienter blir mindre aktuelt. Det er viktig å ikke vente lenger enn nødvendig med å vaksinere mot rotavirus. Da risikerer man at barna er for gamle til å vaksineres ved utskrivning, siden en øvre aldersgrense begrenser hvor lenge vaksinen kan gis. Denne sårbare gruppen vil være utsatt for smitte med rotavirus.

For noen er rus medisin
Vanlige forsiktighetshensyn ved rusgivende medikamenter er lite relevante i substitusjonsbehandling. Det anbefales forsiktighet ved forskrivning av rusgivende medikamenter til personer med rusproblemer (1). I substitusjonsbehandlinger som legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er rusavhengighet imidlertid selve indikasjonen for rusgivende medikamenter, da medisinering kan redusere skadeligere rusmiddelbruk.

Trening og type 2-diabetes
Vi bør legge mer vekt på fysisk aktivitet som forebyggende hjertemedisin.

Behov for rehabilitering etter hjernesvulst
Helsedirektoratet anbefaler vurdering av rehabiliteringsbehov hos alle med hjernesvulst. Kartleggingen er imidlertid mangelfull, og en stor andel av pasientene har udekkede, til dels omfattende behov. Bedret diagnostikk og behandling av hjernesvulst de siste tiårene har ført til flere langtidsoverlevere. Samtidig opplever et økende antall pasienter seneffekter etter gjennomgått behandling. Pasienter med hjernesvulst har sammensatte rehabiliteringsbehov som ikke bare skyldes svulstens type, men også lokalisasjonen og selve behandlingen. For at alle skal motta behandling etter gjeldende retningslinjer, er det avgjørende at behovet for rehabilitering blir vurdert. Å sentralisere vurderingsarbeidet til institusjoner med bred tverrfaglig rehabiliteringserfaring kan føre til at flere pasienter får oppfølging i tråd med Pakkeforløp for hjernekreft (1).

Arbeidsrelatert håndeksem
Figurtekst til Figur 2 i vår artikkel er ikke korrekt (1). Korrekt undertekst skal være: «Figur 2. Eksempel på kontakteksem hos en frisør». Bildet kan representere ulike varianter av håndeksem uavhengig av etiologi. Klinisk er det ingen klar sammenheng mellom håndeksemets morfologi og etiologi. Efflorescensene er ikke riktig beskrevet. Vi beklager denne feilen.

Vertigo - ei undervurdert plage
Den som aldri har vore svimmel, kan ikkje setje seg inn i kor ille det kan vere. Når du brått ikkje kan fote deg, er kvalm og verda roterer, tenkjer svært mange det verste: Hjerneslag eller hjernesvulst. Hyppigaste årsaka til akutt vertigo er heldigvis av det godarta slaget: Benign paroksystisk posisjonsvertigo (BPPV), som i mange høve kan handsamast effektivt med ein otolitt-reponerings-manøver hos primærlegen. Men samstundes er det viktig å ikkje oversjå meir alvorlege årsaker. Diagnostisk framgangsmåte er det gjort godt greie for i ein artikkel i Tidsskriftet (1). Artikkelen er informativ og samstundes jordnær og praktisk. Ved å fylgje retningslinene i artikkelen kan primærlegen fort skilje mellom dei som kan handsamast der og då, og dei som må sendast vidare til øre-nese-hals-lege eller nevrolog.

N.G. Juel svarer
Siste systematiske oversikt fra Cochrane vedrørende Frozen shoulder konkluderer med at øvelser supplert med manuell behandling er mindre effektivt enn en steroidinjeksjon på kort sikt (6?8 uker) og at det er usikker dokumentasjon på lang sikt. Frozen shoulder har et godartet forløp og smertebehandling i den smertefulle fasen er det viktigste for pasientene. Trengs smertebehandling er injeksjon best dokumentert (1). Noen få pasienter kan ha nytte av muskulær behandling og kanskje veiledning fra fysioterapeut når skulderen er mindre smertefull. Dette gjelder få personer og det vil være mot kampanjen «Gjør kloke valg» å sende alle pasienter med frozen shoulder til oppfølging av fysioterapeut.

Veiledet trening må tilpasses individuelt
Veiledet trening/øvelsesbehandling alene hjelper ikke for frossen skulder, men basert på klinisk erfaring kan veiledet trening hjelpe pasienter med frossen skulder. Klinikeren bør derfor ikke utelukke veiledet trening, men heller vurdere hver enkelt pasient individuelt. Pasienter med frossen skulder bør få oppfølging av fysioterapeut, som kan vurdere hva de trenger av veiledet trening i både smertefasen og stivhetsfasen (1). Personer med frossen skulder kan ha muskelspenninger på grunn av smerter som bidrar til redusert bevegelighet (1). De kan ha kompensasjoner i bevegelser som bidrar til muskelsmerter. Her kan veiledet trening og eventuelt manuell behandling ha noe å bidra med. Pasienten må få informasjon om forventet effekt av treningen: Øvelser kan hjelpe noe, men pasienten kan ikke forvente å trene seg frisk.

Plan B
Nå foreligger revidert Plan S. Formålet om åpen publisering står fast, men det gis bedre tid til forberedelser og settes tydeligere krav til tidsskriftene. Det er mer enn betalingsmurer som skal rives. Foto: Einar Nilsen Overgangen til åpen forskning gikk for sakte, mente en rekke europeiske forskningsråd, inkludert vårt eget, da de slo seg sammen og dannet Koalisjon S (1). I september 2018 lanserte gruppen Plan S. Fra 2020 skulle alle publikasjoner basert på forskning finansiert av dem være fritt tilgjengelig fra første dag. Slik ville de få slutt på at resultatene ble gjemt bak betalingsmurene til de tradisjonelle abonnementsbaserte tidsskriftene.

Les mer om
Legeliv før og nå Leger skal være både medmenneske og lege, sa Per Fugelli i sin tale til avgangskullet ved Universitetet i Oslo i 1969. Det er legers plikt å si fra om urett, mener Hanne Heszlein-Lossius, som har erfaring fra både Berlevåg, Gaza og gresk flyktningleir. Som fastlege i Lyngen kommune jobber Bjarte Skille døgnet rundt i to uker ? før han tar fire uker fri. Gode kolleger er gull verdt når det stormer som verst ? slik det gjorde utenfor Hustadvika. Opplever unge leger mindre stress enn før? En studie blant norske leger ti år etter eksamen kan tyde på det. Leger utdannet i 1999 oppga mindre stress knyttet til arbeidsbelastning og hjemmesituasjon enn leger utdannet seks år tidligere. Kortere arbeidstid, færre barn og mer støtte fra kolleger og partner hadde sammenheng med mindre jobb?hjem-stress.

Forside nr. 10/2019
Illustrasjon © Sunniva Krogseth

Motvekten
Det hevdes av og til at vi lever i en brytningstid, med falske nyheter og mistro til vitenskap, der det er fritt frem for sjamaner og andre sjarlataner som snur atomer og tar syke i kur. Men slik har det alltid vært. «I dette tidsskrift skal skrives til felles belærelse og nytte», skrev redaktørene i det aller første nummeret av Tidsskriftet, i 1881. Både da og siden har det vært bekymring i spaltene over samtidens mange helselurendreiere. Tidsskriftets vekt på forskning og faglig debatt var en motvekt.

Aktiv smitteoppsporing ved tuberkulose
Aktiv smitteoppsporing blant husstandsmedlemmer av tuberkulosepasienter er nyttig. Dette viser en ny studie fra Peru. CT av lungene (mørkegrønt) til pasient med tuberkulose. Berørte områder i rødt. Illustrasjonsfoto: Science photo library / NTB scanpix

Rettelse: En somnolent kvinne i 50-årene med akutt sirkulasjonssvikt
Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 837?41. I Tidsskriftet nr. 9/2019 på s. 837 og 841 skal forfatterrekkefølgen være: Jessica Viland, Jørund Langørgen, Øystein Wendelbo. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Ragnhild Vogt Hauge ? psykiater, pioner og NS-medlem
Vår interesse for denne historien oppsto i forbindelse med artikkelen om psykiateren Augusta Rasmussen (1895?1979) (1). I dette arbeidet dukket stadig navnet til Ragnhild Vogt Hauge opp, og for oss var hun ukjent. Vi ble nysgjerrige på hvem hun var. Hennes historie bidrar til å belyse spørsmål fra annen verdenskrig og legeoppgjøret etterpå. Materiale og metode Vi har brukt mediearkivet Retriever, Nasjonalbibliotekets digitalarkiv bokhylla.no, Aftenpostens digitalarkiv og følgende arkiver i Riksarkivet: landssvikarkivet og arkivene etter Statspolitiet, Legeforeningen og Helsedirektoratet.

Gratulerer som ferdig lege?
Det hvilte høytid over Gamle festsal på Universitetet i Oslo torsdag 12. juni 1969. Kull 66?1, åtte kvinner og femtifem menn, var blitt candidati medicinae og skulle få sine vitnemål. Både tilstedeværende lærere ? alle menn ? og kandidatene stilte i galla (bilde). Ved middagen etterpå holdt candidatus Per Fugelli den eneste eksamensfesttalen som er publisert i Tidsskriftet: Gratulerer som ferdig lege (1). Tittelen fikk mange av oss til å minnes det vår lærer i kvinnesykdommer og fødselshjelp, professor Ernst Schjøtt-Rivers, hadde sagt: «Doktor, når De kommer ut, så husk: DE KAN INGEN TING! INGEN VERDENS TING! Husk det!»

? Verden må få vite hva som skjer
Hanne Heszlein-Lossius mener det er legenes plikt å si ifra. ? Det nytter ikke bare å gå på jobb og dele ut medikamenter og behandle symptomer. Man må behandle hele årsaken, sier hun. Alle foto: Magne Sandnes De første nettene etter at Hanne Heszlein-Lossius var kommet hjem fra flyktningleiren Moria, hadde hun mareritt. Du vet den følelsen av å bråvåkne med et vagt ubehag i hele kroppen? Omtrent sånn var det. ? I tillegg fikk jeg en infeksjon da jeg kom hjem. Jeg har ikke noe behov for å forsøke å være tøff og late som jeg ikke ble påvirket. Jeg ble jo det.

Slik sukret tobakksindustrien barnas hverdag
Amerikansk tobakksindustri har målrettet utviklet og markedsført brus mot barn. Reklame for Hawaiian Punch fra 1960-årene. Illustrasjonsfoto: The Advertising Archives / Alamy Stock Photo

Fedmekirurgi i Norge ? fritt fram?
God klinisk praksis bør være kunnskapsbasert og er avhengig av store offentlige aktører. Omkring årtusenskiftet ble det sjelden utført fedmekirurgi i Norge. Under 50 pasienter i året fikk tilbud om operasjon. I studien som nå publiseres i Tidsskriftet, redegjør Salte og medarbeidere for erfaringer fra oppbyggingsfasen og de første ti årene for Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus, Aker (1). Aker sykehus utmerket seg fra starten av ved å opprette et behandlingsregister med godkjenning fra Datatilsynet. Dette registeret har man siden brukt for å belyse ulike problemstillinger ved fedmekirurgi.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla