globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Bekymret og beredt
Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger. Folket, bedriftene og myndighetenes respons på økende import og spredning av sars-CoV-2 i mars var nok til å bremse pandemien i Norge. Nå smittes trolig bare rundt hundre personer per uke. Så langt har 943 personer vært lagt inn på sykehus med sykdommen, og 225 har hatt behov for intensivbehandling. Blant 250 døde var 87 % over 70 år, og over halvparten bodde på sykehjem (1). Sykdomsbyrden ved pandemien er produktet av spredningspotensialet og den individuelle alvorligheten. Disse faktorene bestemmes igjen av faktorer som egenskaper ved viruset, atferd og sosiale forhold i befolkningen og behandlings- og smitteverntiltak. Jeg er bekymret over flere av dem. Vi står i fare for å bli rammet av nye bølger med minst like stor sykdomsbyrde som den første

Morfologisk unormale nøytrofile granulocytter ved covid-19
Bildet til venstre viser et blodutstryk med normale nøytrofile granulocytter, farget med May-Grünvald-Giemsa. Det er tatt innleggelsesdagen hos en pasient med covid-19. Bildet til høyre er tatt fem dager senere og viser at alle granulocyttene har fått en bemerkelsesverdig unormal morfologi. Få dager senere var cellebildet igjen normalisert. Dagens hematologiinstrumenter er programmert til å fange opp en rekke unormale funn i blodcellene. Ved abnormal morfologi vil instrumentet lage og farge blodutstryk samt klassifisere celler maskinelt. Det tas et utgangspunkt i 200 individuelle leukocytter som prefordeles i undergrupper.

Stadig flere vil bli lege
I år søkte over 150 000 nordmenn studieplass gjennom Samordna opptak. For medisinstudiet var det en økning på hele 16,7 prosent sammenlignet med 2019. FANTASTISK STUDIUM: ? De som har medisin som førstevalg har gjort et klokt valg, sier Håvard Ulsaker. Foto: Vilde Baugstø/Legeforeningen ? Det er gledelig å se at medisinstudiene øker i popularitet. Igjen befester det seg som et av landets mest attraktive studier. De som kommer inn har mye spennende å se fram til, sier Håvard Ulsaker, leder i Norsk medisinstudentforening. Ulsaker mener det er viktig å snakke opp medisinfaget og de positive sidene ved legeyrket.

100 nye, midlertidige LIS1-stillinger
I slutten av mai ble det kjent at regjeringen foreslår å bevilge 53 millioner kroner til 100 midlertidige LIS1-stillinger. ? De nye stillingene skal gjennomføres i tråd med normalt utdanningsløp som innebærer 12 måneder i sykehus og seks måneder i kommune, og vil bli fordelt i dialog med tjenestene, skrev Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding 29. mai. Legeforeningen har lenge jobbet aktivt med arbeidet for å øke antallet LIS1-stillinger i Norge med 200. Dette antallet har også Helsedirektoratet anbefalt. Leder i Yngre legers forening (Ylf), Kristin Utne, uttalte til Dagens Medisin at dagen nyheten ble kjent var en gledens dag:

Full åpenhet om økonomiske overføringer fra legemiddelindustrien
Fra 4. juni i år er det full åpenhet om verdioverføringer fra industrien til leger. Det er klart etter at en ny avtale er inngått mellom Legeforeningen og Legemiddelindustrien (LMI). UNDERTEGNER AVTALE: Marit Hermansen fra Legeforeningen og Karita Bekkemellem fra LMI. Foto: Knut E. Braaten Hittil har det vært opp til hver enkelt lege å avgjøre om honorarer de har mottatt av legemiddelselskaper for ulike oppdrag, skulle gjøres kjent for allmennheten. Så mange som 71 prosent av legene har takket ja til at disse honorarene skulle offentliggjøres.

Fra lege til festivalsjef og tilbake igjen
Leger finner man i mange yrker, men få har tatt et valg som Martin Rugelsjøen Lie. Han forlot jobben som fastlege for å bli sjef for Trænafestivalen. Men så kom koronapandemien. KULTUR ER HELSE: ? Jeg tror det er viktig for helsen til folk å få møte hverandre på kulturarrangementer igjen, sier festivalsjef og lege Martin Rugelsjøen Lie. Foto: Thomas Hafstad ? Jeg var ikke lei av legeyrket, men er stor fan av Trænafestivalen som jeg mener er Norges kuleste kulturinstitusjon, sier Martin Rugelsjøen Lie.

Bli med på årets Stopptober
Til høsten skal Helsedirektoratet arrangere den populære røykeslutt-kampanjen Stopptober for tredje gang. Legeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin oppfordrer alle leger til å benytte kampanjen til å snakke med sine pasienter om slutteforsøk. FASTLEGENE ER VIKTIG: ? Fastlegen har ofte relasjon med pasientene over lang tid, og har derfor mulighet til å skape såkalte «gylne øyeblikk» hvor samtalen om røykeslutt blir naturlig å ta, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Privat

God sommer ? med håp om en god høst
Vi kan gå sommeren i møte med en helt annen følelse enn den vi satt med i mars. De kraftige tiltakene har hatt god effekt, smittetallene har gått ned og vi kan tillate oss å smile litt mot sola. Men vi må ikke hvile. Det var vanskelig å se for seg hvordan våren og sommeren skulle bli. Nå ser vi at smittetallene fortsetter å gå ned. Testkapasiteten er betydelig økt og helsetjenesten er bedre forberedt.

Studenter spiser matpakken blant lik og dyr
Studentvelferd har naturlig nok ofte vært et tema i Æsculap. I 1985 var studentenes kantinefasiliteter i Bergen oppe til diskusjon, og Studentenes Kantine-Komite (SKK) redegjør i Æsculaps utgave 4 for sakens dramatiske utvikling (Æsculap 1985; 65(4): 6). Illustrasjon: VG / NTB Scanpix Kantineproblemer Medisinstudentene ved PKI (De prekliniske institutter, red.anm.) i Bergen har idag ikke noe spiserom. En student tilbringer opptil 12 timer av sin dag på PKI, og naturlig nok føler vi behov for og har lenge arbeidet for et skikkelig kantinetilbud med middagsservering. Kantinen er som kjent et samlingspunkt og bidrar til å skape et miljø blant oss studenter.

Hvem lærte dig paa egne ben at staa?
På legemøtet i Trondheim i 1920 slo en overlege til med det som i dag mest av alt fremstår som en pinlig tale til de kvinnelige legene rundt bordet. Talen sto på trykk i sin helhet i Tidsskriftets utgave 22/1920 (Tidsskr Nor Lægeforen 1920; 40: 782?3). Illustrasjon: ilbusca/iStock Nu! Talen for disse yndige søte damer er holdt paa hvert lægemøte, saa vi kunde den resolutionen ta at 18de møte er enig i, hvad 17de sa. Jeg finder det dog i den anledning paakrævet at gi en kort utredning

Hva er egentlig helsekompetanse?
Det engelske uttrykket health literacy har hittil manglet en norsk term. Kanskje helsekompetanse kan fungere. Illustrasjon: alashi/iStock Helsekompetanse handler om å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon. Det skal gjøre pasienter i stand til å bruke helsetjenester på en fornuftig måte (1). Kanskje kan det bidra til mindre feilbruk, overdiagnostikk og overbehandling. Behovet for helsekompetanse er økende fordi moderne medisin blir stadig vanskeligere å orientere seg i (2, 3).

Smittsomme sykdommer blant leger
Covid-19 har aktualisert debatten om hvor stor smitterisiko det er rimelig at leger, sykepleiere og andre medarbeidere i helsevesenet med mye pasientkontakt utsettes for. Men hvor utbredt er covid-19 blant helsearbeidere sammenliknet med andre smittsomme sykdommer? Illustrasjon: teddyandmia/iStock

En vel begrunnet innleggelse
Ikke alt kan planlegges. Noen ganger må man improvisere. Foto: privat Da jeg var i distriktsturnus, bodde jeg i en småby i nabokommunen. Derfor måtte jeg overnatte på kontoret når jeg hadde helgevakt. En madrass lå på gulvet, og jeg rigget meg til med en pute og et teppe når kveldsbesøkene var unnagjort. Det knirket i bygget, og leiet var medium hardt, så det tok tid før hvilepulsen innhentet meg. Men etter langt om lenge sovnet jeg endelig, drømmeløst og tungt.

Fortidens epidemier og karantener
Selv i vårt Europa, med et teknifisert og velutstyrt helsevesen, har det under covid-19-pandemien til tider oppstått en følelse av hjelpeløshet og frykt for sykdom som er uvant for nåtidens mennesker. Kanskje kan det være interessant med et historisk tilbakeblikk til fortidens epidemier? Leprasyke avvises ved byporten. Miniatyr fra Speculum historiale av Vincent de Beauvais, midten av 1300-tallet. Illustrasjon: Bibliothèque nationale de France

Folkehelsepioner og sjaman
James R. Walker (1849?1926) var lege og folkehelseaktør, etnograf og folklorist. Gjennom sitt virke kom han i nær kontakt med det amerikanske urfolkets religiøse ledere og medisinmenn. Han ble selv opplært og innviet som sjaman i lakotanasjonen. Kan vi moderne medisinmenn lære noe av deres åndelighet, sjamanisme og samfunnspraksis? James Riley Walker arbeidet i mange år som lege i urfolkreservater i Midtvesten i USA. Han gjorde en bemerkelsesverdig innsats i folkehelsearbeid mot tuberkulose og ble opplært og akseptert som sjaman og medisinmann. Foto: Stephen H. Hart forskningssenter ved History Colorado

En president for alle
Sykehusstreik, fastlegekrise og pandemi. Læringskurven har vært bratt for Marit Hermansen etter at hun ble president i Legeforeningen i 2015. Foto: Kristine Lindebøe

En kvinne i 60-årene med kneskade etter fall
En kvinne i 60-årene pådro seg en kuttskade over kneet og utviklet bursitt. Infeksjonen ble behandlet og fulgt opp poliklinisk. Bursitten residiverte og forløpet ble komplisert med sepsis, disseminert intravaskulær koagulasjon og multiorgansvikt.

Forgiftning med karbonmonoksid og cyanidgass ved brann
Akutt forgiftning forårsaket av karbonmonoksid og andre giftige stoffer er den hyppigste dødsårsaken ved branner og kan foreligge uten tegn på ytre skade. Livstruende symptomer kan oppstå umiddelbart, som ved cyanidforgiftning, eller over noe lengre tid, som ved karbonmonoksidforgiftning. Alvorlige inhalasjonsskader kan også forekomme uavhengig av systemisk forgiftning og bør alltid mistenkes hos pasienter med sot i ansikt og luftveier eller heshet og pipende respirasjon.

Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner
Bruken av benzodiazepiner har økt kraftig siden de først ble syntetisert i 1950-årene og etter hvert erstattet barbiturater og andre sove- og angstdempende midler (1). 6 % av den norske befolkningen fikk forskrevet minst ett benzodiazepin i 2008 (2). Fra 1990-årene har z-hypnotika, som zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct), overtatt ved søvnvansker (3). Benzodiazepiner og z-hypnotika er kjemisk ulike, men virker begge ved å øke effekten av nevrotransmitteren gammaaminosmørsyre (GABA) på GABAA-reseptorer i hjernen. Dermed reduseres nevronets eksitabilitet, med hypnotisk, anxiolytisk og antikonvulsiv effekt som følge (4, 5).

Akutt forgiftning med gammahydroksybutyrat
Gammahydroksybutyrat (GHB) og de nære slektningene gammabutyrolakton (GBL) og 1,4-butandiol (BD) er forholdsvis nye rusmidler i Norge. De dukket først opp i 1980-årene (1). I 2014 oppga 1,7 % i aldersgruppen 16?30 år å ha brukt GHB én eller flere ganger (2). Ved Legevakten i Oslo økte antallet GHB-forgiftninger med 148 % fra 2008 til 2012 (3). Som rusmiddel inntas GHB, GBL og BD hovedsakelig peroralt i væskeform (1). GBL og BD omdannes til GHB i kroppen. GHB har en doseavhengig sentraldempende effekt og gir i lave doser eufori, forvirring, svimmelhet og somnolens. Effektene inntrer 15?20 minutter etter inntak og varer i 2?4 timer, fulgt av rask oppvåkning. Maksimal effekt nås etter 30?60 minutter. Den bratte dose-respons-kurven gjør at det er liten forskjell på en rusgivende dose og en overdose (4, 5).

Komplekse problemstillinger i allmennpraksis ? en prevalensstudie
Fastlegeordningen ble etablert i Norge i 2001. Reformen medførte at kommunene fikk større ansvar for å sikre legetjenester til befolkningen, samtidig som innbyggerne fikk anledning til å velge en fast lege. Ved full kurativ stilling kunne fastlegene bli pålagt et listeansvar for minimum 1 500 personer ? det såkalte normtallet (1). Selv om reformen er ansett som vellykket, har de senere årene vært preget av rekrutteringsvansker og bekymring for systemets bærekraft. Endringer, både i og utenfor helsetjenesten, har påvirket fastlegenes arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning: Befolkningen eldes, flere lever med kroniske sykdommer, oppgaver overføres fra andre- til førstelinjetjenesten, og folks forventninger til helsetjenesten har økt (2?4).

De valgte en trygg død på lokalsykehuset
? Det lå en slags forventning i lufta, følte jeg, om at Martine burde få dø hjemme og ikke på sykehus, sier Heidi Bunæs Bang, som mistet sin seks år gamle datter Martine til en aggressiv hjernesvulst. De fikk valget mellom å la datteren få dø hjemme eller på sykehus. De valgte sykehuset. Heidi Bunæs Bang har skrevet bok om hele perioden fra de første små symptomene på den aggressive hjernesvulsten viste seg hos datteren, til ett år etter at Martine (6) døde. Foto: Kristine Lindebø Heidi Bunæs Bang, hennes mann Kristoffer og de to storesøsknene til Martine måtte oppleve det aller verste. Å miste en datter, en søster. Brutalt tidlig.

Forventet dødsfall i hjemmet ? en kvalitativ studie om samarbeid

Akupunktur virker mot migrene
Akupunktur førte til kortere sykdomsforløp og færre migreneanfall i en randomisert kontrollert studie. Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix Migrene kan ha stor innvirkning på livskvalitet og medfører store kostnader for samfunnet. Blant ikke-medikamentelle tiltak anbefales ofte akupunktur, men det har manglet randomiserte kontrollerte studier av god kvalitet.

Apoptotiske celler hemmer inflammasjon
Programmert celledød kan aktivere celler i omgivelsene til den døende cellen. En celle i et tidlig stadie av programmert celledød. Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix Omsetningen av celler er svært stor, både under vekst og ved stasjonære forhold. Det er antatt at mer enn 90 % av cellene dør programmert (apoptose), mens resten kan dø av celleskade (nekrose). Nekrosen kan sette i gang en betennelsesreaksjon i omgivelsene. Eksempelvis vil omtrent en million nøytrofile granulocytter dø i apoptose hvert sekund hos et menneske ? heldigvis uten at det slippes ut skadelige molekyler beregnet på mikrober, slik det kunne skjedd ved nekrose.

Organoider som modell for hjernens utvikling
En tredimensjonal modell av forhjernen gjenskaper utviklingen av senteret for kognitive funksjoner. Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix

Retensjon av lipoproteiner i årevegg ? mulig mål for behandling?
Opphoping av lipoproteiner i åreveggen er en av de viktigste årsakene til utvikling av aterosklerose. Hemming av denne type bindinger kan potensielt begrense mengden av lipoproteiner som akkumuleres i åreveggen. Hjerte- og karsykdommer gir flest dødsfall i verden (1). Det forskes mye på opphoping av lipid i plakk, aktivering av immunceller og hvilken rolle inflammasjon og betennelser spiller i utvikling av hjerte- og karsykdommer. Betydningen av ekstracellulær matriks har derimot fått liten oppmerksomhet.

Når dype depresjoner feildiagnostiseres som angstlidelser
Kronikken om svikt i diagnostikk og behandling av psykotisk depresjon er betimelig (1). I dag oppfattes psykotiske depresjoner som en form for bipolar spektrumlidelse (2). Slike depresjoner ble tidligere kalt «endogene» depresjoner. I den finske Jorvi Bipolar Study hadde ¼ av bipolar type 1 depresjoner ikke blitt diagnostisert (3). Blant de som hadde depresjoner som ledd i en bipolar 2 lidelse, var det bare hos ½ at det var stilt korrekt diagnose. Dette skyldes delvis utilstrekkelige kunnskaper om depresjoners ulike fenomenologi:

Mangelfulle argumenter for tidlig ultralyd
I en lederartikkel argumenterer seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin, Torbjørn Eggebø, for at alle norske kvinner bør få tilbud om ultralydundersøkelse i første trimester. Eggebø har tre argumenter for dette: «Alvorlige fosteravvik kan diagnostiseres med ultralyd i første trimester, så kvinner bør tilbys ultralydundersøkelser både i første og i andre trimester.» Ved å tilby tidlig ultralyd til alle, vil man redusere ulikheten i tilbudet. Det er bedre for kvinnene å oppdage avvik tidlig enn sent.

Siste reis
De døde har aldri vært en prioritert oppgave for leger. Vi har ansvaret for de levende. Men har vi også et ansvar for dem som har ansvar for de døde? De levende før de døde. Prinsippet fra sanitet på slagmark gjelder også på legevakt i fredstid. De levende kan og skal hjelpes. De døde er døde og hinsides hjelp. De må vente. Ved forventet dødsfall i hjemmet kreves det at en lege syner liket og bekrefter skriftlig at personen er død og at døden har en naturlig årsak (1, 2). Først da kan pårørende og begravelsesbyrå begynne planleggingen av den siste reis.

Les mer om
Å dø hjemme Mange med alvorlig sykdom ønsker å dø hjemme med den nærmeste familien rundt seg. Godt samarbeid mellom helsepersonell og begravelsesbyrå når døden har inntrådt, er viktig. Loven krever at en lege skal syne liket, bekrefte at døden har en naturlig årsak, og skrive dødsattest. Avdødes verdighet må ivaretas og pårørendes sorg tas hensyn til. Fastleger og hjemmesykepleiere kan oppleve konflikter med andre arbeidsoppgaver. Noen synes det er uklarheter i samarbeidet med begravelsesbyrå. Fastlegesystemet og legevaktordningen synes ikke å ha gode nok rammer for dette arbeidet.

Forside nr. 10/2020
Illustrasjon © Frida Strømme Det har blitt vanligere å tilrettelegge for at alvorlig syke pasienter skal få dø hjemme. Men tilretteleggingen stopper idet pasienten er død, for de levende prioriteres over de døde i helsevesenet. Før legen har skrevet dødsmelding, kan ikke begravelsesbyrået komme og lukke øynene og munnen til den døde og folde hendene fredfullt. Kanskje er dette en oppgave leger burde prioritere høyere? For den dagen noen man er glad i, dør, blir den siste siden i fortellingen om det man hadde, en viktig side som kan farge hele historien for de som blir igjen.

Lærd uten strev
«Tidsskriftet er oppfunnet til lettelse for de som enten er for late eller for opptatte til å lese hele bøker. Det er et middel til å tilfredsstille nysgjerrighet og bli lærd uten å måtte streve.» Dette skrev franskmannen Denis de Sallo (1626?69), som i 1665 grunnla det som har blitt kalt verdens første vitenskapelige tidsskrift, Journal des sçavans.

Norges mikrobiologiske utbruddsberedskap er truet
Covid-19-pandemien har vist at mikrobiologiske laboratorier må møte smitteutbrudd med bred diagnostisk kompetanse, høy testkapasitet og effektiv infrastruktur. En ny EU-forordning truer nå utbruddsberedskapen. Covid-19 ble navnet på luftveissykdommen som i desember 2019 spredte seg pandemisk fra byen Wuhan i Kina. I arbeidet med identifisering av det sykdomsframkallende viruset ble det allerede 17. januar publisert primere og prober som kunne anvendes til polymerasekjedereaksjon (PCR)-diagnostikk (1). Dermed kunne laboratorier med erfaring i å utvikle egne PCR-tester bestille skreddersydde reagenser og selv etablere testen. Allerede i månedsskiftet januar/februar var mikrobiologiske laboratorier i Norge klare til å teste for sars-CoV-2 (2).

Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med rekonvalesensplasma
Covid-19 kan føre til livstruende sykdom. I påvente av vaksinasjon og dokumentert effektiv behandling utprøves flere alternative behandlinger. Dette er den første publiserte beskrivelsen av en pasient som fikk behandling med rekonvalesensplasma i Norge.

Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med sars-CoV-2 hos et barn
Kasuistikken beskriver et barn med hjertesvikt og truende multiorgansvikt etter infeksjon med sars-CoV-2. Dette er ikke covid-19, men en immunmediert senreaksjon som kalles multiorgan inflammatorisk syndrom. Vi har behandlet flere barn for dette, og tilsvarende rapporteres internasjonalt. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Et barn i sen barneskolealder ble innlagt ved barnekirurgisk avdeling etter fire dagers sykehistorie med magesmerter, kvalme, oppkast, frontal hodepine og nedsatt allmenntilstand. De siste tre dagene hadde hen hatt temperatur opp mot 39 °C. Pasienten hadde kjente matvareallergier, men var for øvrig frisk.

Sars-CoV-2 hos barn og ungdom i Norge: påvist smitte, sykehusinnleggelser og ...
Tiltak rettet mot barn og ungdom i Norge har fått stor oppmerksomhet etter pandemiutbruddet av sars-CoV-2, viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Barn og ungdom kan bli smittet og syke av sars-CoV-2, men symptomene ser i all hovedsak ut til å være vesentlig mildere enn hos voksne og eldre (1). Forekomsten av komplikasjoner og sykehusinnleggelser er også lav blant barn og unge (2).

Komplikasjoner og dødelighet blant pasienter innlagt med covid-19
Koronaviruset sars-CoV-2 ble første gang oppdaget i Kina i desember 2019 og har forårsaket en verdensomspennende pandemi (1, 2). Viruset gir influensalignende sykdom med stor variasjon i klinisk manifestasjon. Flertallet har et mildt til moderat sykdomsforløp, og trolig har mindre enn 5 % av alle smittede behov for sykehusinnleggelse (3). Ifølge Folkehelseinstituttets modelleringer anslås 10?20 % av innlagte pasienter i norske sykehus å ha behov for intensivbehandling (3).

Målebånd for å anslå fødselsvekt og prematuritet
Måling av brystomkrets, overarmsomkrets og fotlengde kan brukes til å anslå lav fødselsvekt og prematuritet i ressursfattige områder av verden. Illustrasjonsfoto: Bill Oxford / iStock Barnedødeligheten i verden har falt dramatisk det siste århundret, men dødeligheten for nyfødte har man i mindre grad lyktes med å redusere. Over 40 % av dødsfall blant barn under fem år skjer i nyfødtperioden. Prematuritet og lav fødselsvekt er blant de viktigste risikofaktorene for død blant nyfødte, men i mange områder av verden er svangerskapslengde og fødselsvekt ofte ukjent pga. manglende oppfølging av gravide og tilgang på utstyr til å veie nyfødte.

Intensivering av antitrombotisk behandling ved kronisk aterosklerotisk sykdom
Intensivering av antitrombotisk behandling kan redusere morbiditet og mortalitet hos pasienter med etablert aterosklerotisk sykdom. Behandlingsstrategien bør inkorporeres i norske retningslinjer. Aterosklerose forårsaker svekkelse eller forsnevring av arterievegger og er patofysiologisk årsak til mange kardiovaskulære sykdommer. Erosjon eller ruptur av aterosklerotiske lesjoner, med koagulasjonsfaktor- og blodplateaktivering, kan gi videre fortetning med trombedannelse og perifer embolisering (1). I 2016 brukte mer enn én av fem i Norge medikamenter for å behandle eller forebygge kardiovaskulær sykdom (2). Selv om insidensen av hjerte- og karsykdommer er i nedgang, forventes en økning i befolkningsandelen som lever med tilstandene. Dette er en følge av bedret overlevelse og en aldrende befolkning (3).

Kan miljøgifter true oss som art?
Stoffer som virker som hormonhermere, finnes både i vårt økosystem og i vår egen organisme. De har svært uheldige virkninger. Miljøgifter er en samlebetegnelse på mange ulike stoffer som finnes i miljøet. De hoper seg opp på grunn av lang nedbrytningstid, finnes i dyr og mennesker og har/ kan ha sykdomsfremkallende effekt. Vi kan dele disse inn i «gamle» og i dag forbudte, organiske miljøgifter som diklordifenyltrikloretan (DDT) og polyklorerte bifenyler (PCB), og «nye» organiske miljøgifter som ftalater (plastmykgjørere), bromerte flammehemmere, parabener og perfluorerte alkylstoffer (PFAS) som finnes blant annet i «superglatt» skismurning. Disse miljøgiftene finnes i vårt hverdagsmiljø ? også i maten ? og eksponering for disse er en helserisiko (1).

Bør vi spise mindre rødt kjøtt?
Det er nylig publisert systematiske oversiktsartikler om rødt og bearbeidet kjøtt. I hvilken grad tilfører disse ny kunnskap og retning for hvordan vi ser på helseeffekten av rødt kjøtt? Illustrasjon: Øivind Hovland

Nedtrapping av antipsykotiske legemidler
Nypubliserte kliniske råd om nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler kan bidra med god kunnskap for bedre praksis i et evidenssvakt felt. Norsk psykiatrisk forening tok i 2018 initiativet til at en arbeidsgruppe skulle se på den foreliggende kunnskapen om hvordan man bør trappe ned eller eventuelt seponere antipsykotiske legemidler. Sluttproduktet av arbeidet er nå publisert (1). Det var mange grunner til at foreningen ønsket å ta et slikt initiativ. For det første ønsket Norsk psykiatrisk forening å være proaktive ved å markere hva som er god praksis på feltet. Norske leger generelt, og norske psykiatere spesielt, har i de senere årene altfor ofte vært passive mottagere av forordninger og pålegg. Legene er blitt sittende i utførerrolle, ofte med en mer eller mindre uttalt og godt begrunnet motstand. For det andre ønsket Norsk psykiatrisk forening å gi medlemmene eierskap til fagutviklingen. Flere norske fagmiljøer, også innen psykiatrien, bør ta et større ansvar for fagets premisser og utvikling.

Rettelse: Er helserisikoen ved snus undervurdert?
Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140. doi: 10.4045/tidsskr.19.0746. I Tabell 1 ved Parkinsons sykdom skal det stå: HR 0,38 (0,23?0,63). Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Randomisering under en pandemi
Randomisering er en bærebjelke i evidensbasert medisin. Men kan randomiserte forsøk hjelpe oss til å ta bedre beslutninger under en pandemi? Koronapandemien har gitt rom for mange forhastede initiativer til randomiserte forsøk, som neppe kan veilede fremtidige beslutninger. Illustrasjon: Tidsskriftet La oss anta at hele Oslos befolkning deltok i et randomisert forsøk, der halvparten fikk en ny covid-19-vaksine og halvparten fikk placebo. Siden covid-19 er en smittsom sykdom, kan vi forvente at denne studien underestimerer effekten av vaksinen: En effektiv vaksine vil redusere hvor mye smitte som sirkulerer i befolkningen, og derfor redusere sykdomsforekomsten også i placebogruppen.

Melanom er farlig, føflekker er snille
Pigmenterte hudlesjoner skal eksideres ved mistanke om malignitet. Uten slik mistanke bør føflekker stort sett få være i fred. Mange er engstelige for å utvikle melanom, som har høy risiko for metastasering og fatalt utfall når lesjonen er over en viss tykkelse (1). Rundt to tredeler av alle melanomer i hud utvikler seg fra melanocytter i huden utenfor føflekker, altså utenfor pigmenterte nevi (2). Det er derfor misvisende og uheldig å kalle melanom for føflekkreft. Uttrykket fremmer en forestilling om at føflekker er forstadier til kreft (3).

Eksisjon av hudlesjoner
Eksisjon av hudlesjoner gjøres regelmessig i allmennpraksis. Prosedyren er enkel, men riktig utførelse forutsetter kunnskap om hudanatomi og basalkirurgiske prinsipper. Denne artikkelen presenterer indikasjoner for eksisjon av hudlesjoner samt en anbefalt fremgangsmåte basert på klinisk erfaring og relevant litteratur. Fremgangsmåten kan brukes på både pigmenterte og ikke-pigmenterte lesjoner. Seboreiske keratoser omtales ikke (1). Artikkelens innhold er rettet mot primærhelsetjenesten. Indikasjon Eksisjon av hudlesjoner gjøres med ønske om en histologisk diagnose. Pigmentnevi og benigne, ikke-pigmenterte lesjoner skilles således fra premaligne/maligne lesjoner (slik som malignt melanom, basalcellekarsinom og plateepitelkarsinom).

Krise og mulighet
Koronapandemien rammer nå de fattige delene av verden. Det truer fremgangen i global helse. Foto: Einar Nilsen Den globale helsetilstanden har aldri vært bedre enn ved inngangen til tiåret 2020?29. Forventet levealder har de siste 70 årene økt med 25 år, mange infeksjonssykdommer er ? mye takket være økende vaksinasjonsdekning ? i rask tilbakegang, koppesykdommen er utryddet, og stadig flere får tilgang til helsetjenester (1). Men idet koronapandemiens første bølge ser ut til å avta i vår del av verden, blir det klarere at vi står overfor en global helsekrise som kan sette utviklingen mange år tilbake.

Frykt, informasjon og kontroll under en pandemi
Når en trussel oppleves som begripelig og håndterbar, er det lettere å tilpasse seg situasjonen. Derfor er god informasjon fra myndighetene under covid-19-pandemien så viktig. Målet med myndighetenes informasjon under en pandemi må være å få befolkningen til å oppfatte de to primære faktorer som påvirker holdninger og adferd. For det første at trusselen oppfattes, og for det andre at effektiv beskyttelse er tilgjengelig. For at trusselen skal oppfattes, må alvoret i pandemien forstås, og den enkelte må føle seg tilstrekkelig utsatt for risikoen. Håndterbarhet krever at befolkningen blir overbevist om at den kan gjennomføre de nødvendige tiltakene (positiv responsforventning), og at disse beskytter (positiv resultatforventning).

Covid-19-pandemien i et mottaksperspektiv
Hvilke tiltak kan vi gjøre for å ivareta smittevernhensyn og unngå kollaps av sykehusenes akuttmottak ved en pandemi? Akershus universitetssykehus (Ahus) har landets største akuttmottak med ca. 46 000 innleggelser hvert år og 125 pasienter per døgn i snitt. Mottaket har et høyt aktivitetsnivå og er ikke utformet for å håndtere et større antall smittepasienter. I Italia ble sykehusene raskt overveldet av den enorme tilstrømningen av pasienter med covid-19 (1, 2), og spesielt akuttmottakene og intensivavdelingene ble hardt rammet. Tiltak måtte derfor iverksettes her for å unngå å havne i en situasjon med stor fare for smitteoverføring.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla