globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Glutenintoleranse uten cøliaki hos barn
En økende andel av befolkningen unngår å spise gluten. Men om det er en tilstand der man ikke har cøliaki, men likevel ikke tåler gluten, er omdiskutert.

Oppfølging ved skader av analsfinkter etter fødsel
Vaginal fødsel er oftest det beste alternativet for både mor og barn og forløper som regel uten alvorlige komplikasjoner. En del kvinner får imidlertid rifter i perineum under vaginal fødsel. Skadens omfang graderes 1?4 (1, 2) (ramme 1). Ramme 1 Gradering av perinealruptur (2) Grad 1: Overflatisk skade av hud i perineum eller vaginalslimhinne Grad 2: Dyp perinealskade med affeksjon av muskulatur i perineum, uten affeksjon av eksterne analsfinkter Grad 3: Skade som involverer analsfinkter Grad 4: Skade av perineum som involverer analsfinkter og rektumslimhinne

Kunstig intelligens og den fremtidige legekunsten
I fremtidens legekunst vil det være viktig å vite når vi skal bruke kunstig intelligens og når vi bør la den naturlige intelligensen få virke uforstyrret. Enkelte hevder at vi med kunstig intelligens kan vente oss sikrere diagnoser, mer skreddersydde behandlinger og økt behandlingskvalitet (1). Vi deler dette synet. Samtidig vil vi oppfordre legestanden til en større årvåkenhet omkring alle verdiantagelsene som ligger gjemt i medisinfaget. Diagnostikk Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som kan justere sin egen aktivitet, hvilket inkluderer maskinlæring og dyp læring (2). Og med en algoritme forstår vi en nøyaktig beskrivelse av en fremgangsmåte for løsning av en oppgave (3).

Meslinger bryter ned immunitet mot andre infeksjoner
Meslingvirus angriper lymfocytter og demper immunforsvaret lenge etter at viruset er eliminert og lymfocyttene restituert. Illustrasjon: ZU_09/iStock Insidensen av meslinger globalt er økende, bl.a. fordi mange vegrer seg for å bli vaksinert. Pasienter med meslinger kan få hjerneskader og dø. De kan også utvikle sekundærinfeksjoner, f.eks. pneumoni.

En mann i 70-årene med nevrologiske symptomer og progredierende smerter under...
En mann i 70-årene som var under behandling for Waldenströms makroglobulinemi, utviklet progredierende smerter i underekstremitetene og et septisk bilde. Under en behandlingspause tilkom nevrologiske symptomer. Omfattende utredning avdekket til slutt en sjelden bakenforliggende årsak. En mann i 70-årene med mangeårig kjent epilepsi hadde noen år forut for det aktuelle fått diagnostisert Waldenströms makroglobulinemi. Initialt var sykdommen blitt observert uten behandling, men etter to år hadde man startet behandling med bendamustin (alkylerende kjemoterapi) og rituksimab (monoklonalt anti-CD20-antistoff) grunnet tiltagende anemi. Han hadde respondert godt, men langsomt. 20 måneder senere hadde han igjen utviklet økende anemi, og behandlingsvalget falt da på ibrutinib (en Brutons tyrosinkinasehemmer), som han etter kort tid responderte svært godt på.

Alvorlig delir etter GHB-misbruk
Abstinens som følge av GHB-bruk kan by på behandlingsutfordringer.

Bedre helse med legesamarbeid
Eldre pasienter med polyfarmasi fikk bedre helse når fastlege og geriater samarbeidet om behandlingen. Fra venstre Jørund Straand, Rita Romskaug, Torgeir Bruun Wyller og Eva Skovlund, alle medforfattere av studien. Foto: Kari Furu / Folkehelseinstituttet Det viser en norsk studie som nylig er publisert i JAMA Internal Medicine (1). 174 pasienter som var 70 år eller eldre og brukte sju eller flere faste medisiner, var med i studien. De ble fordelt ved loddtrekning til å få eller ikke få et opplegg med undersøkelse og medisingjennomgang av geriater etterfulgt av en drøfting mellom geriater og fastlege.

Nyfødtomsorg som redder liv
Overlevelsen for premature nyfødte i fattige land kan bedres betydelig ved å lære opp mødrene til å gi omsorg med hudkontakt og amming. Illustrasjon: Cavan Images / Alamy Stock Photo Ved den såkalte kengurumetoden for omsorg av nyfødte barn med lav fødselsvekt blir nybakte foreldre lært opp til å gi barnet hud-mot-hud-kontakt, og det gis råd om og bistand til fullamming. Tiltaket er vist å bedre overlevelse når det iverksettes på sykehus for nyfødte med fødselsvekt under 2 000 g. Verdens helseorganisasjon anbefaler derfor kengurumetoden ved sykehusfødsler, men i mange land skjer en stor del av fødslene utenfor sykehus.

Ny leder for Norsk medisinstudentforening
? Dette er en tillitserklæring fra foreningen som jeg setter stor pris på. Jeg gleder meg til å dedikere et år til Nmf-arbeidet, sier Håvard Ulsaker. TAR PERMISJON: Håvard Ulsaker tar permisjon fra studiene ved NTNU og vil det kommende året jobbe for medisinstudentene på heltid. Foto: Anne Helene Lund Håvard Ulsaker er valgt til ny leder for Norsk medisinstudentforening (Nmf) i 2020. Han tar permisjon fra studiene ved NTNU og vil det kommende året jobbe med Nmf på heltid. Som student har Ulsaker ledet foreningens komiteer for grunnutdanning og arbeidsliv. Han beskriver vervene som spennende.

Pilene peker oppover for samfunnsmedisin
? Vi ønsker å profilere samfunnsmedisinen som et spennende breddefag og en interessant karrierevei. Det sier Tom Sundar, leder av Norsk samfunnsmedisinsk forening (Norsam). KARRIEREVEI: ? Norsam skal bidra til at samfunnsmedisinen blir en spennende spesialitet og en karrierevei som har appell til unge leger, sier Tom Sundar. Foto: Eli Skjennum ? Hva er spennende med faget samfunnsmedisin?

Glimt fra fastlegedagen
Fastlegedagen 5. desember skapte mye engasjement, og flere medlemmer delte bilder på sosiale medier for å markere dagen. Her er et lite utvalg av bildene som ble delt. Foto: Legeforeningen Foto: Legeforeningen

Trepartssamarbeidet besøkte Nesbyen
Godt samarbeid mellom fastlegene og annet helsepersonell var et av flere tema da trepartssamarbeidet gjestet Nesbyen legesenter. BESØK: Trepartssamarbeidet på besøk i Nesbyen. Fra venstre: Liv Overaae, KS, Pia Braathen Schønfeld, HOD, Maren Skaset, HOD, Marte Kvittum Tangen, leder i Nfa, Cathrine Dahl, Oslo kommune, Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegefroreningen og Ståle Sagabråten, allmennlege ved Nesbyen legekontor. Foto: Vilde Baugstø ? Å jobbe sammen på fastlegekontor er ikke noe nytt. I realiteten utgjør kontoret vårt allerede et primærhelseteam som har fungert godt i mange år, sier Ståle Onsgård Sagabråten.

En sterk profesjonsforening som tar ansvar
Ved et årsskifte er det fint både å se framover og reflektere over året som har gått. Legeforeningen er en medlemsorganisasjon med aktive tillitsvalgte. I 2019 har vi fått rett i underkant av 1000 flere medlemmer. Aldri noen gang tidligere har vi hatt flere medlemmer samlet i Legeforeningen. Sentralstyret hadde studentsatsing som et av sine fire viktigste satsingsområder i perioden 2017?2019, og dette har gitt resultater. Vi har historisk mange studentmedlemmer, og medlemsrekrutteringen til Norsk medisinstudentforening (Nmf) har aldri vært bedre. Nmf har nå tett opp under 5000 medlemmer. Stor honnør til vår aktive og gode studentforening.

Brudd på heteronormen ? de store perspektivene
Hanne Marie Johansen Skeive linjer i norsk historie frå norrøn tid til i dag 247 s. Oslo: Samlaget, 2019. Pris NOK 389 ISBN 978-82-521-9481-4 Historielesing er spennende, ikke bare fordi den gir oss innsikt i hva som har skjedd, men også et perspektiv på hva som kunne gått annerledes. Det gjelder ikke minst historikken om hvordan medisinere, lovgivere, språkvitere, kulturhistorikere, religiøse ledere og andre har sett på sex som ikke har fulgt heteronormen.

Svart komedie om fastlegelivet
Nina Lykke Full spredning  En legeroman. 283 s. Oslo: Forlaget Oktober, 2019. Pris NOK 399 ISBN 978-82-495-2151-7

Solid lærebok i farmakologi
Kim Brøsen, Kim Dalhoff, Ulf Simonsen, red. Basal og klinisk farmakologi 6. utg. 1 218 s, tab, ill. København: FADL?s forlag, 2019. Pris DKK 1 200 ISBN 978-87-93590-25-0 Dette er den sjette utgaven av den danske klassikeren Basal og klinisk farmakologi, som kom ut for første gang i 1994. I løpet av disse 25 årene har antallet sider økt med 600, og vekten har gått opp med 1,2 kg ? slik at boka nå veier hele 2 970 gram.

Oversiktlig om rehabilitering
Margaretha Dramsdahl Aktivt liv med kronisk helsesvikt Rehabilitering. 234 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 359 ISBN 978-82-450-2294-0 Dette er en lærebok som henvender seg til studenter og fagpersoner innen fysikalsk medisin og rehabilitering, men også pasienter og pårørende vil kunne ha utbytte av den. Erfaringer fra da forfatterens ektefelle var alvorlig syk, går igjen som en rød tråd gjennom boken, og forfatteren belyser dermed temaet både som lege og som pårørende.

Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin?
Uttrykkene persontilpasset medisin og presisjonsmedisin brukes som synonymer, men er de det? Persontilpasset medisin defineres av Helsedirektoratet som «forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte». Presisjonsmedisin og stratifisert medisin er angitt som synonymer (1). Skreddersydd behandling Hvis man ser bredt på det, har medisinsk behandling alltid vært persontilpasset, med målrettet diagnostikk og behandling avhengig av blant annet alder, kjønn, komorbiditet, kroppsvekt, pasientens preferanser og legemiddelinteraksjoner. Det nye er at resultater fra molekylærbiologi og genetisk testing også brukes til å skreddersy behandling for den enkelte, derav persontilpasningen i persontilpasset medisin (2).

Matching i kasus?kontroll-studier
Å velge en kontroll som har samme kjønn, alder eller andre observerte variabler som kasuset, kan få uante konsekvenser. I en kasus?kontroll-studie sammenligner vi personer med en tilstand med en kontrollgruppe av personer uten tilstanden. Vi undersøker sammenhengen mellom ulike eksponeringer og tilstanden, og estimerer den statistiske effekten som oddsratio (OR, også kalt oddsforhold). Kasus?kontroll-studier er særlig egnet til å studere sjeldne tilstander. Å matche kasus og kontroller på f.eks. kjønn, alder og utdannelse er vanlig, men hva man oppnår med matchingen, og hvilke konsekvenser den får for de statistiske analysene, er ofte misforstått.

Polymerase gamma-relatert mitokondriesykdom
Polymerase gamma (POLG) er et enzym som replikerer og reparerer mitokondrie-DNA. Mutasjoner i genet som koder for den katalytiske delen av enzymet, POLG-genet, er en av de hyppigste årsakene til mitokondriesykdom. POLG-relatert sykdom kan ramme flere organsystemer, har overlappende fenotyper og kan debutere i alle aldre. Sykdomsgruppen kan tjene som et paradigme for forståelse av mitokondriesykdommer generelt. Mitokondrier er livsviktige organeller med mange funksjoner. Den viktigste funksjonen er sannsynligvis energiproduksjon, og enzymene bak energiomsetningen utgjør respirasjonskjeden. Denne kjeden er bygget opp av fem komplekser bestående av mer enn 90 proteiner. Mitokondrier har sitt eget DNA (mitokondrie-DNA, mtDNA) som koder for 13 av proteinene som inngår i respirasjonskjeden. Alle andre proteiner kodes for av kjerne-DNA. Mitokondriesykdommer kan derfor skyldes både mutasjoner i kjerne-DNA (mendelsk arvegang) eller mitokondrie-DNA (maternell arvegang).

Reinnleggelser ved en hjertemedisinsk avdeling
Reinnleggelse defineres ofte som ikke-planlagt akutt sykehusinnleggelse innen 30 dager etter utskrivelse. Reinnleggelse innen 30 dager for pasienter som er 67 år eller eldre, er en nasjonal kvalitetsindikator (1, 2). I 2016 ble 15,8 % av pasienter som var 67 år eller eldre i Norge reinnlagt, og andelen varierte fra 13,4 % til 19,3 % ved norske sykehus (3). Reinnleggelse av pasienter kan være uttrykk for uhensiktsmessige pasientforløp eller kvalitetssvikt, men det kan også være uttrykk for god behandling, for eksempel tett oppfølging av pasienter med kronisk sykdom som har «åpen retur». Reinnleggelsesrater kan derfor ikke uten videre anvendes som indikator for behandlingskvalitet ved sykehus (4).

Bruk av videosamtale i behandling av tuberkulose-sykdom i Nord-Norge
Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden (1), men forekomsten i Norge er synkende og blant verdens laveste (2). I 2017 ble 261 pasienter med tuberkulose meldt til Folkehelseinstituttet, hvorav 89 % var utenlandsfødte (2). Median alder var 30 år. 90 % av pasientene fullførte tuberkulosebehandlingen (3), og Norge nådde dermed Verdens helseorganisasjons mål om at 90 % eller flere skal fullføre behandlingen (4). Forskrift om tuberkulosekontroll anbefaler at tuberkulosemedikamenter gis som daglig direkte observert behandling (DOT) til alle pasienter, men det gjøres individuelle tilpasninger i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (1, 5?7).

Bør epilepsipasienter og pårørende informeres om risikoen for plutselig død?
Å høre eller lese om personer med epilepsi som dør brått og uventet, skremmer både epilepsipasienter og pårørende. Vi mener likevel det er riktig å informere om denne risikoen. Hvorvidt vi bør informere pasienter med epilepsi og deres pårørende om risikoen for plutselig død, har de siste årene vært et hett diskusjonstema i fagmiljøet. Mange nevrologer kvier seg for å gi denne type informasjon fordi slike dødsfall tross alt forekommer svært sjelden, og det kan skape unødig frykt. På den annen side kan kunnskap bidra til å skjerpe etterlevelsen av iverksatt behandling og gi pasienter i faresonen en mulighet til å påvirke risikoen ved å søke å unngå det som fremmer anfall.

Hva gjør Legeforeningen for å avskaffe foretaksmodellen?
Helseforetaksmodellen er nå 18 år, men skaper fortsatt store problemer for god klinisk praksis. Den må avskaffes ? og Legeforeningen må bidra til det. Helseforetaksmodellen ble innført i 2001. Den representerte et klart brudd med en tillitsbasert organisasjonsmodell og vi fikk en kontroll- og effektivitetsmodell isteden (1). Det skjedde uten de vanlige utredninger, høringer og forankring hos helsepersonellet. Fokus ble flyttet fra omsorg, kvalitet, behandlerautonomi og lege?pasient-relasjoner over til produksjon, kontroll, kvantitet, dokumentasjon, redusert behandlerautonomi og nedvurdering av lege?pasient-forholdet. Et nytt og omfattende byråkrati ble etablert. Hvordan behandlerne skulle løse de nye oppgavene og samtidig ivareta faglige og etiske retningslinjer for menneskebehandlende profesjoner, var lite gjennomtenkt.

Er seleksjonsmedisinsk praksis i Norge lovstridig?
Ny likestillings- og diskrimineringslov ble vedtatt i 2017. Den setter nye krav til seleksjonsmedisinsk praksis. For en rekke yrkesgrupper foreligger det helsekrav. Disse er utformet for å sikre at personellet har den kompetansen som kreves for å utføre oppgavene med tilstrekkelig sikkerhet. Kravene kan i hovedsak inndeles i to kategorier: fravær av sykdommer som kan redusere tjenestekvalitet, og tilstrekkelig kompetanse (for eksempel syn og hørsel) for å utføre tjenesten.

Akutt vertigo ? skjebnesvanger eller harmløs?
Akutt svimmelhet kan være vanskelig å utrede. Her presenteres en enkel og effektiv fremgangsmåte basert på lang klinisk erfaring. Pasienten med akutt vertigo er en stor utfordring ? ikke minst for unge kolleger på vakt. Er det en kamuflert slagpasient eller en «harmløs» øre-nese-hals-pasient? Pasienter med infarkt eller blødning i pons eller cerebellum har et klinisk bilde som ikke avviker fra den vertigotilstanden som ses hos pasienter med akutt perifer vestibulær svikt, som f.eks. vestibularisnevritt. En oversett blødning kan bli fatal. Jeg tillater meg å legge frem et forslag til en diagnostisk algoritme, som kan utføres uten hjelpemidler og uten erfaring med nystagmus. Det er viktig å presisere at den er utarbeidet kun for bruk på akuttpasienter. Denne artikkelen er inspirert av artiklene i Tidsskriftet nr. 14/2019 (1, 2).

Ø. Ekeberg svarer
Fredheim og Magelssen mener at jeg ikke anerkjenner tvangstiltak som et etisk dilemma. Det er uklart hvor de har dette fra. Selvsagt er slike tiltak forbundet med faglige, etiske og juridiske dilemmaer. De hevder også at mitt innlegg ikke «viser spor av innsikt» om at tvangstiltak kan påføre skade. Jeg er klar over at mange har opplevd bruk av tvang som traumatisk og krenkende. Min erfaring etter å ha innlagt flere hundre pasienter med tvang, er at de fleste både har akseptert at det har vært nødvendig og ofte opplevd det som ivaretagende. Ved tvangstiltak er det viktig å formidle hvorfor man gjør det og at hensikten er å ivareta pasienten for å hindre selvmord eller alvorlig skade. Forfatterne hevder også at tvangsinnleggelse kan frarøve pasienter spesialisert palliativ behandling. Det er vanskelig å forstå hvorfor en tvangsinnlagt pasient ikke skulle kunne få slik behandling. Hvis den ikke kan gjennomføres i psykiatrisk avdeling, er det mulig med tvangsinnleggelse i somatisk avdeling når dette er eneste mulighet for å få gjennomført livsviktig somatisk behandling.

Etiske dilemmaer ved suicidalitet
Vi takker Ø. Ekeberg for hans kommentar (1) til vår artikkel om etiske dilemmaer ved suicidalitet hos pasienter med kort forventet levetid (2). Imidlertid mangler det noe grunnleggende i Ekebergs innlegg, nemlig en anerkjennelse av at spørsmålet om tvangstiltak er et etisk dilemma, en verdikonflikt. Ekeberg må gjerne vekte de etiske momentene annerledes enn vi gjør, men i innlegget hans er det ingen spor av innsikten om at velmente tvangstiltak kan påføre skade. Som vi redegjør for i vår artikkel, vil tvang gå imot pasientens selvbestemmelse og potensielt kunne medføre integritetskrenkelse, overbehandling og forlengelse av en plagsom dødsprosess. I tillegg kan en tvungen innleggelse i psykisk helsevern frarøve pasienten den spesialiserte palliative behandlingen som vil være nødvendig for å lette symptomtrykket. Dette er både et praktisk og et etisk argument.

G. Hasle svarer
Insidensen av maligne melanomer er over tre ganger så høy i Norge som i Spania (1). Dette understreker det mange vitenskapelige studier viser, nemlig at hudtype er en svært viktig faktor for melanomrisikoen. Den norske solvaneundersøkelsen viser at det i hovedsak er hjemme i Norge vi blir solbrent (2). Derfor er reiser til Spania ikke noen god forklaring på økningen i melanomer. En eventuell overdiagnostisering kan ikke forklare femdoblingen i dødelighet. Mitt poeng er at vi ikke vet årsakene til denne økningen. Gjersvik, Landrø og Roscher begynner innlegget med å slå fast at malignt melanom kan forebygges. Det er kanskje riktig, men vi vet ikke nok om hvordan det kan forebygges.

Bli ikke solbrent
Malignt melanom kan forebygges. Vi er enig med Gunnar Hasle, som i en kronikk i Tidsskriftet nr. 17/2019 anbefaler folk å unngå solforbrenning, og at dette oppnås best med moderat soling, opphold i skygge og ved å beskytte hud med klær, hatt, o.l. Man bør ikke ligge i solen hele dagen, selv med bruk av solbeskyttende krem. Disse rådene samsvarer godt med hudlegers (og Kreftforeningens) råd om sunne solvaner, der bruk av solfaktorkrem kommer lenger ned på listen av forebyggende tiltak (1). Hasle roter det likevel til ved å komme med flere utsagn som bør rettes opp eller kommenteres.

Ikke så kjapp med pacemaker til unge
I Tidsskriftet nr. 16/2019 beskriver Ihle-Hansen og medarbeidere en ung mann som hadde hatt et bevissthetstap og fikk påvist epilepsi pga. strukturelle forandringer i hjernen (1). Til tross for funn ved cerebral CT og epilepsisuspekt klinikk, implanterte man pacemaker. Grunnlaget var at EKG-monitorering skal ha vist AV-blokk grad 2 type 2, hvilket forfatterne hevder er en kl. I-indikasjon for pacemaker. Dette krever noen kommentarer:

Reell samhandling forebygger reinnleggelse
Vi kjenner til gode tiltak mot reinnleggelser, men har ikke tatt dem i bruk i særlig grad. Årsaker til reinnleggelse i sykehus faller naturlig i tre hovedgrupper, eller eventuelt kombinasjoner av disse. For det første kan pasienten bli reinnlagt på grunn av ny akutt sykdom eller akutt forverrelse av kronisk sykdom. Alvorlig hjertesvikt og alvorlig kols er eksempler på vanlige sykdommer der det tross god behandling lett kan inntreffe uforutsigbar klinisk forverring, og der en ny omgang med behandling i sykehus kan gi gevinst med hensyn til symptomer og prognose. I slike tilfeller er reinnleggelser nyttige, og forsøk på å redusere dem vil kunne føre til redusert behandlingskvalitet.

Les mer om
Videoobservert behandling ved tuberkulose Tuberkulose er fortsatt en aktuell sykdom i Norge, og de fleste som får påvist sykdommen, er utenlandsfødte. Verdens helseorganisasjon anbefaler at tuberkulosemedisiner vanligvis bør gis ved direkte observert behandling til alle pasienter. Hos utvalgte pasienter kan dette gjennomføres ved bruk av videooverførte samtaler mellom pasient og helsepersonell. Dette viser erfaringer fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Videosamtale var tidsbesparende for hjemmesykepleien og ble foretrukket av flertallet av pasienter og hjemmesykepleiere fremfor hjemmebesøk. Originalartikkel: Bruk av videosamtale i behandling av tuberkulosesykdom i Nord-Norge

Forside nr. 1/2020
Illustrasjon © Derek Ercolano Det tar tid før ny kommunikasjonsteknologi innføres i helsevesenet, og det tar tid før foreldet teknologi fases ut. Telefaks er fortsatt i bruk på legekontorer og sykehus. Og callingen mange sykehusleger fortsatt løper rundt med, er ikke annet enn en litt klumpete personsøker, noe resten av samfunnet sluttet å bruke ved inngangen til dette årtusenet. Derfor er det ekstra gledelig når det skjer fremskritt. I dette nummeret publiserer vi en originalartikkel om direkte observert terapi ved tuberkulose, der medikamentinntaket ble observert over videosamtale. Ifølge studien var både pasienter og helsepersonell fornøyde med løsningen.

Stetoskopet ? Tidsskriftet rett i øret
Nå kan du endelig få lyd fra Tidsskriftet igjen. Vi relanserer vår podkast i ny drakt og med nytt navn: Stetoskopet. To ganger i måneden vil vi publisere en ny episode der vi snakker med interessante kolleger, hører om den siste norske forskningen og får oppdateringer fra de internasjonale tidsskriftene, for bare å nevne noe.

Omtale av leger i offentligheten ? er personvernet under press?
Ved omtale i mediene og på nettet må legers rett til privatliv avveies mot andre hensyn. Hensynet til legers personvern tillegges for liten vekt etter dagens praksis. Illustrasjon: Espen Friberg Retten til privatliv følger av Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (1, 2). Denne rettigheten gir seg utslag i flere enkeltregler som beskytter privatlivet innenfor ulike områder. Personvernreglene beskytter den personlige integriteten ved behandling av personopplysninger. Forvaltningsansattes taushetsplikt setter grenser for hvilken informasjon forvaltningen kan utlevere.

? Jeg har drevet meg selv hardt
Hadde Gunhild Stordalen kunnet reise tilbake i tid, ville hun bedt den ti år yngre Gunhild om å være litt snillere mot seg selv. Alle foto: Christian Tunge Hun har et åpent blikk og et par solide diamanter som gnistrer i ørene. Det korte håret er sølvfarget. Hun smiler. ? Jeg hadde ledd meg skakk om du hadde fortalt meg for ti år siden at jeg en dag kom til å løpe rundt og snakke om søvn, meditasjon og mat som medisin. Men det er jo den personlige reisen her. Gunhild Stordalens personlige reise startet med et tydelig mål. ? Alle mine beste venner hadde fire bein. Hadde de to, snakker vi om fugler. Det var dyrehelse og dyrevelferd som engasjerte meg mest, forteller Gunhild og beskriver veien hun tok inn i miljøsaken.

Mediene er blitt en del av medisinen
En analyse av avisartikler de siste tre tiår viser at mediene har blitt en uløselig del av medisinen. Illustrasjon: iStock, bearbeidet av Tidsskriftet. Medisinske sosiologer har hevdet at medisinen fra midten av 1980-årene har endret seg «innenfra og ut» på en rekke felt, med mer oppmerksomhet på teknologiske fremskritt, informasjonsteknologi og molekylærgenetikk. Dette har skjedd samtidig med at helsetjenester i økende grad gjøres til varer der private aktører får økt makt. Synet på sykdom er endret, og helsevesenets rolle har beveget seg fra å behandle sykdom til å minimere helserisiko og optimalisere og forlenge livet. Forskere har foreslått å betegne disse endringene som biomedikalisering (1).

Dansens gud
Den russiske danseren Vaslav Nijinsky (1889?1950) hadde en traumatisk oppvekst før han 20 år gammel la verden for sine føtter med det russiske ballettkompaniet. 30 år gammel ble han psykotisk. Han ble behandlet med ulike metoder av tidens ledende psykiatere, uten vesentlig bedring. I en dagbok beskrev han sine psykotiske opplevelser. Denne fremstillingen bygger på lesing av dagboken, samtidig sekundærlitteratur og senere vurderinger av biografer og psykiatere. Vaslav Nijinsky i rollen som Petrushka i oppsetningen med samme navn. Premieren var 13. juni 1911 på Théâtre du Châtelet i Paris. Foto: Shutterstock editorial / NTB Scanpix

Glymfatisk MR

Svekket tarmflora kan gi svekket immunisering
En ny studie viser at antibiotika svekker tarmfloraen og at dette kan gi dårligere immunrespons på influensavaksine. Illustrasjon: Byjeng/iStock Tidsskriftet Cell har nylig publisert en studie av tarmfloraens rolle i immunitetsutvikling (1). Over to sesonger fulgte forskere immunresponsen til 22 friske mennesker som ble vaksinert med en trivalent vaksine mot sesonginfluensa. Deltakerne ble randomisert til å få en bredspektret antibiotikakur som ble påbegynt like før vaksinering, eller ingen slik behandling. Blant dem som fikk antibiotika fant man klar reduksjon i både mengde og artsmangfold av tarmbakterier, men immunresponsen var lik i de to gruppene.

Analyse av cytokiner
Cytokiner kan bli et viktig diagnostisk verktøy i fremtiden, men er inntil videre mest brukt i forskning. Cytokiner er små signalproteiner som bl.a. omfatter interleukiner (IL), kjemokiner, interferoner (IFN) og vekstfaktorer. Cytokinene binder seg til cellereseptorer og regulerer en rekke immunresponser som kan være pro- eller antiinflammatoriske (1). Noen klassiske eksempler på cytokiner er tumornekrosefaktor (TNF), IL-6, IL-1?, kjemokinet CXCL8 (IL-8), IFN-?, -? og -?, og veksthormonet granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF). Potensielle indikasjoner Enkelte pasienter har manglende CRP-respons (2). I slike tilfeller kan cytokiner som IL-6 bli en framtidig markør ved mistanke om bakteriell infeksjon ved levercirrhose (3).

Assistert befruktning blant kvinner med epilepsi
Flere studier har vist en lavere fødselsrate blant kvinner med epilepsi sammenlignet med kvinner generelt (1, 2). Det er holdepunkter for at både epilepsien per se og epilepsibehandlingen kan gi fertilitetsproblemer. Epilepsi, spesielt høyresidig temporolimbisk epilepsi, kan gi endokrine forstyrrelser ved å påvirke hypotalamus og derved den reproduktive helsen (3, 4). Også enkelte antiepileptiske legemidler kan ha endokrine bivirkninger som kan svekke fertiliteten (5).

Kikuchis sykdom
Kikuchis sykdom kjennetegnes av halsglandelsvulst og feber. Vi beskriver her det første rapporterte tilfellet i Norge. Figur 1 Hematoksylin-eosin-farget snitt. Pilene peker på områder i lymfeknuten med nekrose. En kvinne i 30-årene kom til øre-nese-halsavdelingen på grunn av halsglandelsvulst, nedsatt allmenntilstand og nattesvette. Symptomene startet en måned før undersøkelsen. Pasienten var tonsillektomert som barn, ellers tidligere frisk. Hun hadde ikke vært eksponert for tuberkulose, hadde ikke vært i utlandet i senere tid og var i et fast parforhold. Hun hadde kun drukket vann fra offentlig vannverk og hadde ingen nylig kontakt med dyr.

Granulocytter kan initiere gallestein
Nøytrofile granulocytter i mus danner «feller» i gallestein som fungerer som «lim». Illustrasjon: Science photo library / NTB Scanpix Rundt halvparten av den voksne befolkningen i Skandinavia skal angivelig ha gallestein. De aller fleste av disse har ingen symptomer, men hos noen kan steinene forårsake kolecystitt. Den vanligste steintypen består av kalksalter og kolesterol, eventuelt med innslag av bilirubin. I overmettet galle kan kalsium-kolesterolkrystaller felles ut og vokse til gallesteiner ved hjelp av en ukjent aggregeringsfaktor.

En ung kvinne med transfusjonsutløst svangerskapskomplikasjon
Det vil alltid være risiko knyttet til transfusjoner, inkludert dannelse av blodtypeantistoffer. Denne kasuistikken underbygger at man bør følge anbefalingene i Gjør kloke valg når transfusjon vurderes. En ung kvinne fikk påvist jernmangelanemi med hemoglobin 7,0 g/dl (11,7?15,3 g/dl) trolig på grunn av glutenintoleranse. For øvrig var hun frisk. Hun hadde blodtype B RhD-positiv og negativ antistoffscreening. På grunn av anemi fikk hun transfusjon med et erytrocyttkonsentrat.

Best før, men ikke dårlig etter
Har vi som pensjonerte leger fortsatt noe å bidra med? Foto: Privat I doktorklubben er det flere av oss som har erfart at skiturer har en positiv psykotrop effekt. Vi mener bestemt at skiturer trumfer effekten av lykkepiller. Ved å leve ut våre hvite drømmer mener vi at blodtrykket senkes samtidig som stresstoleransen heves og immunforsvaret styrkes. Dette er ikke ny kunnskap. Faktisk foreslo en gruppe eidsvollsmenn i 1814 å lovfeste skigåing for å fremme folkehelsen (1).

Æsculap fødes!
I Æsculap nr. 1/1920, den aller første utgaven, innleder daværende redaktør Eyvin Dahl med en oppmuntring til «hver eneste mediciner, fra de ældste ned til de yngste» om å abonnere og sende inn artikler (Æsculap 1920; 1: 1?2). Tiden til at tie er forbigangen,  Tiden til at tale er kommen. ? Medicinere. I dag ser første nummer av «Æsculap», organ for medicinere, dagens lys. Den er unnfanget, båret og født på »Verdens fineste fødselsklinik«. Om den også bærer fullbårenhetens tegn, får læseren avgjøre ved nærmere inspektion. Den første tid er altid en kritisk periode for et nyt foretagende.

Æsculap fyller 100 år
«Æsculap fødes!» er den entusiastiske tittelen på åpningsinnlegget i det første nummeret av medisinstudentenes avis. Datidens redaktør Eyvin Dahl oppfordret studentkollegene til å bidra med alt fra «mediciner-viser» til «angrep på alt og alle ved ?anstaltene?». I 2020 feirer Æsculap 100 år. «Magasin for medisinstudenter og leger siden 1920» beskriver de seg som i dag (1). Tidsskrift for Den norske legeforening innleder jubileumsåret med å publisere åpningsinnlegget (2). Teksten vitner om tiden den er skrevet i, men også om ideer som står seg og er grunnen til at vi fremdeles trenger studentaviser.

Lukket dør til åpen fremtid
Genetiske selvtester kan gi informasjon om slektskap, egenskaper og risiko for fremtidig sykdom. Regjeringen vil ikke beskytte barns rett til å velge bort denne kunnskapen. Foto: Einar Nilsen Januar har noe magisk ved seg: en ny begynnelse. Det blir vår i år også, og flaggheising, fellesferie og jul. Resten vet vi litt om, men mye er usikkert. Omtrent som livet.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla