globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Jubileum til ettertanke
Ti år etter svineinfluensautbruddet er det fremdeles uklart om vedtaket om massevaksinasjon ble fattet på et rasjonelt og uhildet grunnlag. I 2019 er det 100 år siden spanskesyken herjet som verst og ti år siden vi ble hjemsøkt av svineinfluensautbruddet. Spanskesykeviruset var høyvirulent og ofte dødelig, mens svineinfluensa var en mildere sykdom med lav dødelighet. Begge pandemiene ble forårsaket av influensa A(H1 N1)-virus. I Norge ble det i 2009 igangsatt massevaksinasjon mot svineinfluensa, og til sammen 1,9 millioner nordmenn ble vaksinert med den nyutviklede og uprøvde vaksinen Pandemrix, produsert av GlaxoSmithKline (GSK).

Rettighetsvurdering og kvalitet på henvisninger ? grad av samsvar mellom fire...
Langvarige smerter er et utbredt helseproblem (1, 2) der ulike faktorer kan påvirke smerteopplevelse og funksjonsevne. Pasientene følges opp av fastlege, men kan ha behov for oppfølging fra helseforetakenes tverrfaglige smerteklinikker eller ved tverrfaglige smertesentre (3). Veien inn til det spesialiserte smertetilbudet krever henvisning fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten. Henvisningene vurderes innen ti dager, fortrinnsvis av tverrfaglige inntaksteam (3, 4). Rett til helsehjelp tildeles dersom pasienten «kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt» (5).

Notis om alkoholforbud i USA
Perioden fra rundt 1915 og litt utpå 1930-tallet kalles ofte forbudstiden. Et knippe land, deriblant Norge, innførte i denne perioden forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Forbudene skulle redusere kriminalitet, bedre folkehelsen og løse sosiale problemer. Et av resultatene var at annen kriminalitet, for eksempel smugling, eksploderte. Dessuten er det mye som tyder på at alkoholinntaket faktisk økte i denne perioden. Under følger en sak om at forbudet er vedtatt i USA (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 103). Propaganda for alkoholforbud fra 1918. Illustrasjonsfoto: Rex Shutterstock / NTB Scanpix

Tull, fanteri og folkehelse
Det kan være vanskelig å holde tråden når det hagler med varslinger, pipelyder og masseprodusert smiger. Foto: privat Ding-dong, du har fått en e-post. Ding-dong, du har fått sytten e-post. Plingeling, det er en beskjed på Messenger. Svusj, du har svart på en e-post uten å tenke deg om. Filifjong, det er en ny melding på telefonen. Vanlig melding denne gangen. Riiiiinng. Det ringer i telefonen. Heldigvis var det ikke barnehagen. Dingdadudingaduu (polyfonisk tone), det ringer i kontortelefonen. Pip-piiiiip slipper jeg heldigvis, siden jeg har vært nøye med ikke å skaffe calling så lenge jeg har forskningspermisjon.

Fremskrivning fra siste observasjon
I en longitudinell studie kan det mangle data på ett eller flere tidspunkt for noen av deltakerne. Fremskrivning fra siste observasjon (LOCF) er en enkel metode for å fylle ut manglende verdier, men den har vesentlige svakheter. Manglende data kan skyldes deltakere som forsvinner ut av studien eller midlertidig uteblir ved ett eller flere oppfølgingstidspunkt. En metode for å håndtere manglende data i longitudinelle studier kalles fremskrivning fra siste observasjon (last observation carried forward, LOCF). I noen studier brukes måling ved utgangstidspunktet og én måling etter (baseline observation carried forward, BOCF). Disse metodene går ut på følgende: Dersom en verdi mangler, føres siste observerte verdi inn i de fremtidige verdier der denne mangler. Dette er illustrert i figur 1. I dette eksempelet ser vi at utfallsvariabelen øker med økende tid hos de enkelte deltakerne. I dette tilfellet vil metoden gi en systematisk underestimering av de manglende verdiene. Men hva gjelder generelt?

Akvariegranulom
En akvarieeier i 50-årene rispet seg på langfingeren med en ubrukt fiskekrok. Såret ville ikke gro, og etter rundt to uker tilkom det hevelse av fingeren og deretter erytematøse noduli på underarmen. Pasienten oppsøkte fastlege, og man startet behandling med dikloksacillin. Penselprøve fra såret viste oppvekst av gule stafylokokker, resistente mot penicillin, men ellers følsomme. Grunnet manglende effekt av behandlingen skiftet man antibiotika til erytromycin etter en uke. Tre uker etter første konsultasjon var lesjonene stort sett uendrete, og pasienten ble henvist til sykehus.

Flere medfødte hjertefeil etter atomkraftulykke
Forekomsten av alvorlig medfødt hjertefeil i Japan økte med 14 % etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i 2011. Fukushima Daiichi-kjernekraftverket i Okuma etter jordskjelvet og tsunamien i 2011. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix Enkelte studier tyder på at forekomsten av medfødte hjertefeil økte etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, men studiene har vært sterkt kritisert. I en ny studie har man undersøkt forekomsten av medfødt hjertefeil etter ødeleggelsen av atomkraftverket i Fukushima i Japan 11. mars 2011, som ble forårsaket av jordskjelv og en påfølgende tsunami (1).

Vaksinasjonsprogram for voksne
Barnevaksinasjonsprogrammets suksess i å redusere sykdomsbyrden av smittsomme sykdommer bør inspirere til et tilsvarende program for voksne. I en gjennomsnittlig influensasesong oppsøker et par prosent av befolkningen lege for sykdommen, 2 500 blir innlagt i sykehus (1), og overdødeligheten under sesongen er nær 1 000 personer (2). Eldre er som regel mer utsatt for komplikasjoner, og dermed vil eldrebølgen forverre bildet. Selv om influensavaksinasjon bare gir måtelig og varierende beskyttelse, kan bedre oppslutning hos eldre og kronisk syke redusere sykdomsbyrden. Pneumokokkvaksinasjon kan også bidra (3).

Tarmflorabehandling
Hvilken norsk fagterm skal vi benytte for den engelske betegnelsen faecal microbiota transplantation og annen tarmfloramodulerende behandling? Samlingen av mikroorganismene som lever i eller på et menneske kan med en samlebetegnelse kalles mikrobiota eller mikroflora (1). Det er mye som tyder på at en «ubalanse» i tarmens mikroflora og metabolske miljø ? samlet kalt tarmfloraen ? kan føre til sykdom (2). Dermed utgjør tarmfloraen et terapeutisk angrepspunkt som kan moduleres ved å tilføre mikroorganismer og/eller andre modifiserende substanser for eksempel prebiotika, probiotika eller avføring fra donorer.

Asperger, nazistene og barna ? historien om en diagnoses tilblivelse
Hans Asperger har blitt fremstilt som en motstander av naziregimet han virket under. Historisk forskning har nå vist at han snarere var en veltilpasset brikke i et dødelig regime. Han henviste bevisst barn med funksjonsnedsettelser til klinikken Am Spiegelgrund, hvor han visste at de sto i fare for å bli avlivet. Eponymet Aspergers syndrom bør brukes med historisk bevissthet. Hans Asperger, 1980. Foto: Josephinum ? Ethics, Collections and History of Medicine, MedUni Vienna.

Osteomyelitt etter radiobølgekonkotomi
Radiobølgekonkotomi er en veletablert metode for behandling av nasal obstruksjon ved hyperplasi av concha nasalis inferior. Metoden benyttes helst etter at medikamentell behandling er forsøkt. Vi beskriver to pasienter som fikk osteomyelitt etter radiobølgekonkotomi. Pasient 1 En kvinne i 40-årene gjennomgikk neseseptumplastikk og samtidig radiobølgekonkotomi i narkose. Lokalanestesi ble utført med tetrakain med adrenalin på tamponger og infiltrasjon med lidokain 1 % (Xylocain) med adrenalin i neseseslimhinne. Det ble anlagt to stikk-kanaler i høyre concha nasalis inferior og tre i venstre. Kvinnen hadde septumplater i en uke etter operasjonen. Ved kontroll etter en uke ble det notert mye skorper i nesehulen. Septumplatene ble fjernet sammen med skorpene, og pasienten ble instruert i økt saltvannsskylling av nesehulen.

Søvnmangel fremmer arteriosklerose
Søvn kan påvirke dannelsen og aktiveringen av monocytter og makrofager og dermed utviklingen av arteriosklerose i forsøksdyr. Illustrasjon: jossdim/iStock

Varsler om alvorlige hendelser fra norske helseforetak 2011?17
At pasienter dør eller får betydelige skader, der utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, omtales som alvorlige hendelser. Alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten er tragisk for dem det rammer, både pasient, pårørende og involvert helsepersonell. Å lære av alvorlige hendelser er avgjørende for å utvikle gode helsetjenester. Norske sykehus har plikt til selv å gjennomgå alvorlige hendelser og forebygge lignende hendelser i fremtiden. Vår erfaring er at alvorlige hendelser i stor grad skyldes systemforhold og i svært liten grad enkeltpersoners feil. Eksempler på underliggende årsaker er svikt i kommunikasjon, opplæring, supervisjon, utstyr eller prosedyrer.

Konfidensielle legemiddelpriser undergraver tilliten til systemet
Åpenhet rundt prioriteringer er avgjørende for tillit til de beslutningene som blir fattet. Skyhøy pris på mange nye legemidler sammen med konfidensielle legemiddelpriser gjør at tilliten svekkes. Hvilke legemidler helseforetakene kjøper inn og tilbyr kan ha direkte innvirkning på pasienters livslengde og livskvalitet. Hvilke termometer, kompresser, nattbord eller vaskemaskiner de kjøper inn, har det ikke. Det er dette som skiller legemidler fra andre offentlige innkjøp hvor konfidensialitet rundt pris er uproblematisk. Helt siden rutinene for legemiddelinnkjøp ble endret i 2015, har debatten rundt konfidensielle legemiddelpriser pågått. Det er en viktig debatt. Hovedargumentet for hemmelighold er at det gir legemiddelselskapene mulighet til å gi høye rabatter til land som Norge uten at andre land vet hva vi betaler. Men så lenge rabattene som gis til de fleste land er hemmelige, er dette bare en påstand. Man kan like gjerne snu på det: Hvorfor er industrien interessert i å gi høye rabatter til et lite land som Norge?

Nesten ingen når alle behandlingsmålene
Kun 5 % av pasientene med både hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes når alle de fire behandlingsmålene. Det viser en ny norsk studie. Noen av forskerne i ROSA 4. Fra venstre: Esben Buhl, Tor Claudi, Kjersti Nøkleby, Bjørn Gjelsvik, Nilam Shakeel, Anne Karen Jenum, Tore Julsrud Berg, Katrina Tiballs. Anh Thi Tran var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Anne Karen Jenum Studien, som er publisert i British Journal of General Practice Open, er en tverrsnittsundersøkelse som omfatter 10 255 pasienter med type 2-diabetes ved 77 norske fastlegekontorer i Nordland, Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus (1).

Rettelse: Bruk av botulinumtoksin A til barn med cerebral parese
Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 713?7. I Tidsskriftet nr. 8/2019 på s. 715 skal det stå: I alt hadde 775 (55 %) barn fått intramuskulære injeksjoner med botulinumtoksin A. Av disse var 461 gutter (59 %) og 314 jenter (41 %) (p = 0,548). Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

? Viktig at universitetene beholder sin akademiske frihet i medisinutdanningen
Medisinutdanningen i Norge skal få nasjonale retningslinjer. Legeforeningen har levert sitt høringssvar til departementet om utformingen av retningslinjene. MÅ BEVARES: Øystein Ohr i Nmf forteller at de håper på en reell forbedring av medisinutdanningen med nasjonale retningslinjer, men at den akademiske friheten må bevares. Foto: Vilde Baugstø ? Vi mener det er sunt at ikke alle leger har helt identisk kompetanse, utover den medisinske grunnutdanningen, sier Øystein Ohr, leder i Norsk medisinstudentforening (Nmf).

Nyttig kurs om hvordan håndtere feil
Sisteårsstudentene på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo har tilbud om et todagers kurs i hvordan man kan forberedes på risikoen for å gjøre feil. MENNESKELIG Å FEILE: Reidun Førde og Øystein Melbø Christiansen foreleste om hvordan man skal håndtere feil på årssamlingen for støttekolleger. Foto: Lise B. Johannessen Kurset tilbys i siste semester før legene starter som LIS1. ? Det å forberede kommende leger på dette er viktig lærdom, sier professor i medisinsk etikk ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Reidun Førde.

Fredsprisvinneren viste henne vei
23 år gammel tok Guro Kristine Bårnes permisjon fra medisinstudiene og flyttet til Kongo. Der jobbet hun sammen med gynekolog og fredsprisvinner Denis Mukwege. ENGASJERT: Guro Kristine Bårnes brenner for kvinnehelse og internasjonalt arbeid. Foto: Privat I dag spesialiserer Bårnes seg i gynekologi ved Sykehuset Innlandet. Hun er spesielt opptatt av kvinnehelse i et internasjonalt perspektiv. ? Som lege har du reist verden rundt, blant annet for Leger Uten Grenser. Hvorfor denne store interessen for verdenshelse?

Klart for allmennmedisinsk våruke
Hellerudsletta er hovedsetet når årets allmennmedisinske våruke sparkes i gang. Dagene skal fylles med kurs, foredrag og debatter. ØNSKER VELKOMMEN: Leder for Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren (t.v.) og leder for Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, mener våruka er et av årets høydepunkt for allmennleger. Foto: Vilde Baugstø 6. til 10. mai er det duket for årets allmennmedisinske våruke, i regi av Allmennlegeforeningen (AF) og Norsk forening for allmennmedisin (NFA). I år er stedet Hellerudsletta og konferansehotellet X Meeting Point. Lederne for henholdsvis AF og NFA, Tom Ole Øren og Petter Brelin, ønsker deltakerne velkommen.

Ung spesialitet med stor bredde
? Brystkirurgifaget har de senere årene gått fra omfattende til mindre kirurgi, med fokus på bedre kosmetisk resultat. POSITIV UTVIKLING. Det har skjedd en rivende utvikling innen brystkirurgifaget de siste 20 årene, sier Ellen Schlichting. Foto: Ellen Juul Andersen Det forteller Ellen Schlichting, leder i Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi siden 2018. Brystkirurgi og endokrinkirurgi var den siste resten av den generelle kirurgien som ikke var plassert i en egen spesialitet. Endokrinkirurgien består i hovedsak av diagnostikk og behandling av sykdommer i thyreoidea (skjoldbruskkjertelen) og parathyreoidea (biskjoldbruskkjertelen).

Spesialitetskomiteene sikrer en nasjonal spesialistutdanning
Arbeid med spesialistutdanningen er en kjerneoppgave for Legeforeningen. Våre spesialitetskomiteer gjør en svært viktig jobb for faget. 1. mars i år trådte den endelige spesialitetsforskriften i kraft. Mange lurer på hva som er rollen til våre spesialitetskomiteer i den nye ordningen. Blir de en forlenget arm av Helsedirektoratet? Blir de sandpåstrøingskomiteer? Eller får komiteene større makt enn før?

Gode råd trenger ikke være dyre
Ivar Helle, Gunnar Hasle Reisemedisin Råd for helse og sykdom under langtidsopphold i utviklingsland. 5. utg. 182 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 349 ISBN 978-82-05-50864-4 «You have got typhoid fever. But you also need some pain medication.» Den lokale medisinmannen kom mot meg med en stor sprøyte i hånda. «But I don?t have pain! I only have fever!» protesterte jeg.

Smerte i et større perspektiv
Per Nortvedt, Finn Nortvedt Smerte Fenomen og etikk. 131 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 299 ISBN 978-82-05-50124-9 Målgruppen er sykepleiere, legestudenter eller andre helsearbeidere med interesse for smerter. Dette er ikke en lærebok, men presentasjon av filosofiske betraktninger rundt fenomenet smerte. Leseren må kunne reflektere rundt innholdet og vurdere det opp mot egen kunnskap rundt temaet.

Mikroskopisk og makroskopisk medisinhistorie
Mirko D. Grmek Pathological Realities Essays on Disease, Experiments, and History. 264 s. New York, NY: Fordham University Press, 2018. Pris USD 28 ISBN 978-0-8232-8035-3

Nesens valvula ? misforstått betegnelse på komplekst område
Innen nesekirurgi brukes de latinske uttrykkene valvula interna og valvula externa. Vi mener at dette er misvisende termer som ikke bør brukes. Kirurger vektlegger i noen sammenhenger andre anatomiske forhold enn det som presenteres i anatomiundervisningen. Det kan være forskjell på teoretisk og klinisk anatomikunnskap, for eksempel ved klinisk nyttige forhold som plan mellom muskler, «sikre» områder å legge snitt eller områder mellom navngitte strukturer. Dette blir av enkelte omtalt som kirurgisk anatomi. Et eksempel fra nesekirurgien er uttrykkene valvula interna og valvula externa. I standard anatomibøker står det ingenting om disse begrepene.

Endelig hjerne ? uendelig univers
I 80 år har Trond Sætre vært en nysgjerrig mann. Dette er en fortelling om vitebegjær, familieliv og eksistensens store og små spørsmål. Alle foto: Christina Svanstrøm Når vi møtes til intervjuet, er det med hans 45 år som lege i Vesterålen som bakteppe. I tillegg kommer en livstid med nysgjerrighet. Som matematiker, med formlenes uendelige univers. Som fysiker, der det umulige er mulig. Som lege, med et dypdykk i biologien. Som psykiater, i møte med menneskesjelen. Kommunikasjonen i forkant av møtet har vært forbeholdt kort tekst på meldinger eller mail. Internett har vært til liten hjelp. Det er knapt så det lar seg gjøre finne spor av denne mannen på verdensveven.

La oss være pragmatiske
Randomiserte forsøk bør veilede beslutninger i klinisk praksis, men klinisk praksis bør også veilede utformingen av randomiserte forsøk. Anta at vi skal vurdere et nytt medikament som påvirker beintettheten. Medikamentet ble testet i et klinisk forsøk som inkluderte kvinner i alderen 60?65 år med osteoporose. Kvinnene tok ingen legemidler før studien startet, og de ble randomisert til det nye medikamentet eller placebo. Det primære utfallet var beintetthet etter ett år, målt med røntgen. Medikamentet viste klar bedring i beintetthet, og studien avdekket ikke alarmerende bivirkninger. Det er likevel ikke opplagt at studien er viktig for behandlingen av osteoporose i praksis, fordi den ikke er skreddersydd for å svare på et klinisk problem. Med andre ord kan vi si at studien mangler pragmatiske trekk (1). Disse trekkene kan oppsummeres i tre hovedpunkter: det å favne bredt, ha et utfall som betyr noe og ha realistisk oppfølging.

Kirurgiske inngrep hos pasienter med alvorlig blødersykdom 1997?2014
Blødersykdommer omfatter en rekke arvelige sykdommer med blødningstendens som den fremste kliniske manifestasjonen. Pasienter med mindre alvorlig blødersykdom blør dersom de skader seg eller gjennomgår et kirurgisk inngrep, mens pasienter med alvorlig sykdom kan oppleve invalidiserende eller livstruende blødning uten å være utsatt for en såkalt hemostatisk utfordring. De vanligste alvorlige blødersykdommene er hemofili A, hemofili B og FVII-mangel, hvor pasientene mangler henholdsvis koagulasjonsfaktor VIII, IX og VII. Den hyppigste blødersykdommen i Norge er imidlertid von Willebrands sykdom, men det er kun et fåtall som har denne sykdommen i alvorlig grad.

Humane pancreasceller kan endres til insulinproduserende celler i mus
I en ny studie ble humane ?- og ?-celler fra pancreas reprogrammert til glukosesensitive, insulinproduserende celler i mus. Pancreasceller sett gjennom transmisjonselektronmikroskop: eksokrin celle (gul) og endokrin øycelle (rosa). Illustrasjonsfoto: Science photo library / NTB scanpix

Farmakogenetikk i persontilpasset legemiddelbehandling
Farmakogenetikk kan bidra til bedre behandling og færre bivirkninger, men klinisk bruk er i dag i stor grad overlatt til den enkelte lege. Hvordan kan vi sikre pasientene et likt behandlingstilbud i de tilfellene hvor det er vist at farmakogenetikk har klinisk nytteverdi?

Netthinneblødninger og filleristede spedbarn
Kritikere av dagens diagnostikk av «filleristing» av spedbarn uttaler seg på sviktende grunnlag om komplekse vurderinger som ligger utenfor deres eget fagfelt.

Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling
Helsedirektoratets vedtak om at benzodiazepiner ikke kan brukes i akuttpsykiatrisk behandling uten pasientens samtykke, fører til dårligere behandling for pasientene.

H. Waal og J. Mørland svarer
Det er ikke helt klart for oss hva Andreas Blomkvist og Sverre Eika mener vi skal beklage. I kronikken vår insinuerer vi ikke at behandlingen ved 24sju har «resultert i overdosedødsfall». Den inneholder ingen evaluering av arbeidet ved 24sju som vi for øvrig har betydelig respekt for. Den omtaler heller ikke noen av de tilsynssakene mot Eika som blir nevnt. Det som gjenstår er at vi har brukt sitat fra et intervju med Eika i Dagsavisen som overskrift. I følge Blomkvist og Eika er frasen «hele felleskatalogen» bare en måte å formidle til lekfolk at man skal bruke de midlene man «på forsvarlig vis kan lykkes med». Vi er selvsagt ikke uenig i dette, men problemet er at uttrykket har blitt brukt både i behandlingsfeltet og i politiske sammenhenger utover denne meningen. Implisitt tolkes det slik at andre leger enn Eika mangler den samme villighet til å gi nødvendig hjelp. Det tolkes også slik at restriktive regler på uheldig vis begrenser hjelpen til alvorlig syke.

Palliativ oppfølging til barn med univentrikulære hjerter
Takk til Simone Diab og medarbeidere for en grundig oversiktsartikkel om hvordan kirurgisk palliasjon muliggjør overlevelse for barn som blir født med univentrikulære hjerter (1). Selv om disse barna «reddes» fra en tidlig død, er langtidsprognosen dårlig, og det beskrives senkomplikasjoner som øker i forekomst og alvorlighetsgrad allerede fra ungdomsalder. Både grunnsykdommen og de beskrevne følgetilstander innebærer en betydelig økt risiko for tidlig død. Angsten for å miste barnet sitter dypt i foreldrene fra det øyeblikket de meddeles diagnosen, ofte lenge før barnet er født. Uansett utfall av kirurgisk palliasjon, lever disse barna hele sitt liv med en livstruende og livsbegrensende tilstand.

Informasjon om behandlingsgrunnlaget etterlyses
Artikkelen til Anne-Katrine Lislegaard Næs og medarbeidere om vanndampbehandling versus stripping av vena saphena magna ved åreknuter som nylig ble publisert i Tidsskriftet (1), er et eksempel på prosjekter som det så absolutt bør gjennomføres langt flere av. Vi tror at mange klinikere unnlater å gjennomføre slike studier fordi de er usikre på hvordan prosjektet skal forankres formelt, ikke minst etter de nylige endringene i personvernlovgivningen. Etter vår oppfatning er det derfor vesentlig at man ved publiseringen redegjør tydelig for hjemmelsgrunnlaget.

M. Sommer og medarbeidere svarer

Renal fibromuskulær dysplasi og hypertensjon
Vi har med interesse lest artikkelen til Martin Sommer og medarbeidere (1) som, i tillegg til bred oversikt over emnet, også omtaler egne erfaringer med bruk av perkutan revaskularisering med angioplastikk i behandlingen. Ti av 13 pasienter (76 %), behandlet i årene 2003?18, ble normotensive, og hos like mange kunne man seponere eller redusere antall antihypertensive medikamenter etter inngrepet. Det går ikke klart frem hvor mange som ble normotensive uten behov for antihypertensiva. Forfatterne sier videre at åpen kirurgi sjelden er nødvendig. Vi har alle tidligere arbeidet innen nyretransplantasjonsmedisinen og ønsker å kommentere dette siste.

T. Wisborg svarer
Takk for nyttige kommentarer fra Bjørn Einar Nielssen. En leders omfang tillater ikke detaljert gjennomgang av referanser. Vi er enig om at CT er svært nyttig der andre undersøkelser ikke kan avklare mulige skader. Nielssen skriver at «Det er ikke nødvendigvis slik at redusert CT-bruk er riktigere bruk». Når årsmeldingen fra traumeregisteret viser at 3 av 4 traumepasienter får gjort CT, og at 87 % av alle traumepasienter har ISS < 15 tyder det på overforbruk (1).

Hvor stor andel av traumepasientene bør undersøkes med CT?
Torben Wisborg trekker frem variasjon i bruk av CT som primærundersøkelse av skadete pasienter (1). Artikkelen i Lancet, som Wisborg viser til, sammenlignet bruk av tidlig traume-CT ved multitraume med «standardutredning» av traumepasienter (2). Ved standardutredning av multitraume ble CT også brukt på kliniske problemstillinger. I denne studien fant man at «helkropps-CT» medførte redusert tid i akutttrom og lavere kostnader sammenlignet med «standardutredning». Gjennomsnittlig stråledose var rundt 20 mSv i begge gruppene. 46 % av pasientene i «standardutrednings-gruppen» fikk gjort CT- undersøkelser som utgjorde minst en «helkroppsundersøkelse». Noen av disse fikk flere kontrastinjeksjoner. Undersøkelsen konkluderte med at «in-hospital mortality» var den samme i begge gruppene, men vurderte ikke gevinsten ved å påvise annen patologi (2).

Rot i medisinskapet
Legemidler trenger ikke å lege noe som helst, og udokumenterte kosttilskudd får lov til å fremstå som legemidler. Taperne er norske forbrukere og pasienter. Foto: Einar Nilsen

Les mer om
Kirurgi ved blødersykdom Pasienter med alvorlig blødersykdom lever lenger enn før, noe som skyldes bedre medisinsk behandling. Dette innebærer at flere får livsstils- eller aldersrelaterte sykdommer som krever kirurgi. I perioden 1997?2014 fikk 286 slike pasienter utført 825 kirurgiske inngrep med en økning fra 21 i 1997 til 66 i 2014. Antall ortopediske inngrep varierte noe fra år til år. Dette viser nasjonale registerdata fra Oslo universitetssykehus. Leger med liten erfaring med blødersykdom vil i økende grad komme i kontakt med slike pasienter og må samarbeide med hematologer for å gi bløderne best mulig behandling. Originalartikkel: Kirurgiske inngrep hos pasienter med alvorlig blødersykdom 1997?2014

Forside nr. 8/2019
Illustrasjon: Tord Torpe «Alt vatn vil mot havet, men somme straumar gjer ein lurt i å stogga. Å samanlikna A: eit oversvømt bad med B: eit sår som ikkje vil stoppa å blø, vil på mange måtar vera å undergrava alvoret i B. Likevel ligg der ein kategorisk likskap mellom dei to. Og frå eit humanistisk perspektiv kan ein vanskeleg hevda at mennesket alltid bør lata naturen gå sin gang.»  Dette sier Tord Torpe som har illustrert forsiden. Mer av Torpes kunst kan du finne på hans hjemmeside www.tordtorpe.com

De som trenger oss mest
Tilgang til lik medisinsk hjelp er ikke en realitet for alle i Norge i dag. Den kanskje mest sårbare gruppen i landet ? papirløse migranter ? er nemlig unntatt. Det sørger et nasjonalt regelverk for. Det slår fast at deres rett til helsehjelp er begrenset til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente.

En mann i 70-årene med ryggmargsskade, feber og delirium
En eldre mann pådro seg en cervikal ryggmargsskade etter et fall i trappen. Rehabiliteringsprosessen ble forsinket av stadige infeksjoner med få kliniske funn. Ryggmargsskade omfatter også skade på innervasjonen til indre organer, og gjør at akutt sykdom kan presentere seg annerledes enn normalt.

Fordel med fullamming til seks måneder
Fast føde som introduseres før seks måneders alder erstatter morsmelk og gir ingen helsefordeler. De første seks månedene bør barnet få så mye morsmelk som mulig, og fullamming er det beste. Helsefordelene ved amming er godt dokumentert (1). I Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring 2016 anbefales det at barn, om mulig, kun får morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin (2). Det er en forutsetning at barnet vokser tilfredsstillende. Barnets fordøyelsessystem og nyrer kan håndtere fast føde fra fire måneders alder (2).

Epikutan immunterapi mot peanøttallergi
Daglig applikasjon av peanøttproteiner på huden kan desensibilisere barn med peanøttallergi. Illustrasjonsfoto: simarik/iStock Allergi mot peanøtter er en vanlig form for matvareallergi. Studier fra USA og europeiske land har vist en forekomst på 0,5?2 % av befolkningen.

Trygt å bli gravid etter dødfødsel
Kvinner som blir gravide innen ett år etter en dødfødsel, har ikke økt risiko for dødfødsel, prematur fødsel eller redusert fostervekst i neste svangerskap. Dette viser en stor studie med norsk deltakelse. Siri Håberg (til venstre) og Maria Christine Magnus. Foto: Torunn Gjerustad, Folkehelseinstituttet.

Svar til Wester fra Norsk barnelegeforening
Knut Wester ber om at Norsk barnelegeforening må legge fram dokumentasjon for at triaden subduralt blod, retinablødninger og hjerneskade er «ensbetydende med filleristing». Dette er en fordreining av vårt synspunkt. Vi har signert en konsensusuttalelse basert på gjennomgang og vurdering av tilgjengelig evidens (1). Uttalelsen, støttet av en rekke internasjonale fagmedisinske organisasjoner, legger stor vekt på differensialdiagnostiske overveielser.

Til styret i Norsk barnelegeforening
Barnelegeforeningen må legge frem dokumentasjon på at triaden av subduralt blod, retinablødninger og hjerneskade er ensbetydende med filleristing.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla