globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Etikkeksperter på villspor
I Folkehelseinstituttets innstilling om hvem som skal prioriteres for koronavaksinering, er ikke helsepersonell i fremste rekke. Dette strider mot vanlig praksis og internasjonale anbefalinger, og bør ikke tas til følge. Tirsdag 17. november la en gruppe «eksperter på etikk og prioritering» nedsatt av Folkehelseinstituttet fram rapporten Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge (1). Her anbefales det at helsepersonell skal stille i andre rekke når befolkningen vaksineres, bak pasienter i såkalte risikogrupper. Først ved utbredt smitte i befolkningen vil ekspertgruppen sette helsepersonellet først i køen.

Ærespris i nevrologi til Dag Årsland
Professor Dag Årsland ved Stavanger universitetssjukehus mottok den mest prestisjetunge nevrologiprisen i Norge, Monrad-Krohns pris 2020, for sitt bidrag innen demensforskning. GLAD: ? Forskningen er et resultat av gode medarbeidere og ledere på Stavanger universitetssjukehus, sier Dag Årsland, vinner av Monrad-Krohns pris. FOTO: Helse Stavanger ? Det er veldig hyggelig og inspirerende å få denne prisen. Og det er spesielt kjekt for en psykiater som meg å få en pris som vanligvis tildeles nevrologer. Det finnes mange pasienter som er på grensesnittet mellom nevrologi og psykiatri. Derfor er det helt avgjørende at vi forsterker samarbeidet mellom disse fagene, sier Årsland.

Kari Sollien gjenvalgt som leder av Akademikerne
Den tidligere lederen av Norsk forening for allmennmedisin går inn i sin tredje periode som leder for over 220 000 høyt utdannede. Sollien er lege og tidligere leder av Norsk forening for allmennmedisin. Hun ble gjenvalgt som leder under Akademikernes Rådsmøte onsdag 21. oktober. Sollien var innstilt av en enstemmig valgkomite. ? Jeg kjente ordentlig hjertebank her, selv om jeg følte meg rimelig trygg på gjenvalg. Jeg tar ikke lett på dette, skal dere vite. Jeg gleder meg til å gå i gang med en ny periode med et nytt og flott styre, sa Sollien etter at hun var blitt valgt. ? Vi skal vinne avgjørende innflytelse i viktige saker for medlemmene våre. Vi skal sikre et godt arbeidsliv i et samfunn som endrer seg raskere og raskere ? og vi skal bidra til at det tas gode beslutninger om forskning, kompetanse, næringsutvikling og rundt det grønne skiftet. Det skal vi klare sammen, sa Sollien.

Krever varig helsesatsing
President Marit Hermansen og visepresident Anne-Karin Rime sendte et tydelig signal til Helse- og omsorgskomiteen under høringen om statsbudsjettet for 2021: Viljen til å investere i helsesektoren i et pandemi-år må følges opp i årene som kommer. SIKRE TAKTSKIFTE: Legeforeningen ved president Marit Hermansen (til høyre) og visepresident Anne Karin Rime, er opptatt av å sikre at årets løft markerer et varig taktskifte i bevilgningene til helse. Foto: Thomas B. Eckhoff Helsesektoren har i en årrekke vært kronisk underfinansiert, og Legeforeningen mener årets økning er helt nødvendig.

Trer av som president for verdens anestesileger
Jannicke Mellin-Olsen har de siste fire årene vært president i World Federation of Societies of Anesthesiologists (WFSA). At alle i verden skal ha tilgang til trygg anestesi har vært hennes kjernesak. ENGASJERT: Jannicke Mellin-Olsen har alltid hatt et sterkt engasjement både i utlandet og her hjemme. Bildet er fra Legeforeningens landsstyremøte i 2019. FOTO: Thomas B. Eckhoff

Medbestemmelsesbarometeret: Faglig skjønn under press
Detaljstyring og overvåkning, press for å gi mest mulig lønnsom behandling og mindre tid til faget, er faresignaler sykehuslegene varsler om i 2020. PANELDEBATT: Fra venstre: Christian Grimsgaard, Legeforeningen, Unn Alma Skatvold, Politiets fellesforbund, Liv Spjeld By, Lederne og Kristin Dæhli, Forskerforbundet. Ordstyrer Elisabeth Nørgaard til høyre. FOTO: OsloMet. ? Hvis jeg anbefaler noe annet enn operasjon, så må jeg stå skolerett.

Å møtes i koronaens tid
Første uken i desember har Legeforeningen sitt andre landsstyremøte i 2020. Vi gjennomførte et godt digitalt landsstyremøte i mai, og vi håpet at vi skulle møtes fysisk i desember. Men slik ble det ikke.

En praktisk-psykiatrisk gavepakke
Mikkel Højlund, Christina Blanner Wagner, Julie Eg Frøkjær Psykiatriske cases 187 s. København: FADL?s forlag, 2020. Pris DKK 250 ISBN 978-87-93590-92-2

Ypperlig lynkurs i øre-nese-hals-faget
Ville Strååt Öra, näsa, hals En illustrerad minilärobok för läkare. 2 utg. 93 s, ill. Stockholm: Mediart, 2020. Pris SEK 379 ISBN 978-91-97826617

Uinteressant emballasje
I første nummer i 1968 kritiserer daværende redaktør, Per Fugelli, medisinerne for det ensidige fokuset på biologien. Han mener at «psyke og socio» nedvurderes og at legen er blitt en «pasient-mekaniker», kun opptatt av det syke organ (Æsculap 1968; 48(1): 2). Legen og pasienten, eller: Zoologen og amøben Av Per Fugelli Illustrasjon: Rygerszem / iStock Norsk medisin er i ferd med å bli u-medisinsk. Av-humaniseringen er allerede kommet langt. Den bio/teknologiske skakk-kjøring fortsetter med økende hastighet.

En firbeint pasient
Leger er vanligvis forberedt på alle mulige forskjellige pasienter, men de pleier å ha til felles at de er mennesker. Professor og kirurg Julius Nicolaysen fikk en litt annerledes pasient på sitt kontor. Denne historien sto på trykk i utgave 18/1913 (Tidsskr Nor Lægeforen 1913; 33: 872). Den berømte kirurgen Julius Nicolaysen fotografert i 1875. Foto: Ukjent fotograf / Oslo museum Hund som patient hos en læge. I «Norsk pointerklubs» aarbok for 1912 findes følgende meddelelse om en hund, som selv opsøkte og senere medbragte en hundepatient til sin tidligere læge. Historien beretter følgende:

Krysstabell ? ikke kontingenstabell
Krysstabell er et godt norsk ord for den engelske termen contingency table. Illustrasjon: Tidsskriftet En kategorisk variabel er en variabel som bare kan anta et endelig antall verdier. Eksempler er behandlingsgruppe i en randomisert kontrollert studie, en sykdom som kan diagnostiseres som til stede eller ikke, og blodtype klassifisert som A, B, O eller AB.

Covid-splid
Det har vært interessant, men tidvis foruroligende, å følge koronadebatten blant norske leger. Givende fordi så mange har opplyst og engasjert oss, urovekkende fordi flere tok til orde for at alle andre enn epidemiologer og myndigheter skulle holde munn.

Å gjenkjenne galskap
Hva er galskap? Kan vi beskrive og gjenkjenne galskap? Hvis ikke, er det da meningsfullt å snakke om psykiatrisk diagnostikk som et fag? Patients Waiting to See the Doctor, with Figures Representing Their Fears malt av Rosemary Carson (f. 1962) i 1997. Carson ble diagnostisert med schizofreni da hun var 15 år. Dette ledet til flere opphold på mentalsykehus, som nå er hennes inspirasjon for verkene. Foto: Welcome Library

Selen ? et sporelement med klinisk betydning
Bestemmelse av selenkonsentrasjon i serum gjøres ved enkelte større klinisk-kjemiske laboratorier i Skandinavia. Indikasjonen for undersøkelsen er mistanke om selenmangel eller -forgiftning.

Hvilken t-test er best?
Det finnes to versjoner av t-testen for sammenlikning mellom to grupper. Students t-test er mest brukt, og den forutsetter at den underliggende variansen er lik i de to gruppene. En alternativ versjon, kalt Welchs test, forutsetter ikke lik varians. Hvordan skal vi velge den mest egnede versjonen?

Makroaneurisme i retina
Bildet øverst er et fundusfotografi av høyre retina hvor man ser to makroaneurismer lokalisert langs øvre nasale kararkade. Det viser pre- og intraretinale blødninger samt grå områder som representerer subretinalt blod. Synsnervepapillen sees i bildets venstre del. Bildet nederst er et korresponderende fluoresceinangiografibilde og viser avrundede områder med hyperfluorescens som representerer utposninger på arteriolen. Det sees også omkringliggende blokkering på grunn av blødning.

Trikobesoar
Et barn i tidlig skolealder ble innlagt med noen dagers sykehistorie med magesmerter, oppkast og en palpabel oppfylling i øvre del av abdomen. Utredningen viste at det dreide seg om en svært uvanlig årsak til magesmertene. Barnet hadde hatt oppkast og magesmerter i fire dager. Henvisende lege hadde palpert en stor oppfylling i øvre del av abdomen. Siste avføring var minst to dager tilbake i tid. Barnet var under barnepsykiatrisk oppfølging for trikotillomani (napping av hår) og trikotillofagi (svelging av hår).

Hoftelidelser hos barn og unge ? utredning og behandling av senfølger
Følgene av hoftesykdom og hofteskader hos barn og unge kan kreve kirurgisk intervensjon. Leddbevarende inngrep utført i 12?21-årsalderen gir ofte gode langtidsresultater og kan utsette behovet for proteseinngrep. Hos pasienter under 21 år er mer enn 90 % av de moderne hofteprotesene som er satt inn de siste to tiårene, intakte etter ti år. Alvorlige hoftesymptomer og røntgenologiske forandringer i eller rundt hofteleddet hos barn og unge representerer en ortopedisk utfordring. Det kan være pasienter med følgetilstander etter hoftedysplasi, Calvé-Legg-Perthes? sykdom (CLP), idiopatisk avaskulær nekrose av caput femoris (AVN), glidning av caput femoris i fysen (SCFE), femoroacetabulær inneklemming (femoroacetabular impingement, FAI), lårhals- eller bekkenbrudd eller pyogene artritter. Noen av tilstandene kan i løpet av få år medføre store patologiske forandringer i caput femoris, i en del tilfeller også i acetabulum (hofteleddskålen), slik at pasientene får betydelige smerter og stor funksjonsnedsettelse.

Mangelfull rapportering av resultater fra registrerte studier om skulderplager
Påliteligheten av forskningsfunn kan svekkes på flere måter. Studier som har positive og statistisk signifikante funn og som underbygger forfatternes eller redaktørenes hypoteser, har større sannsynlighet for å bli publisert, såkalt publiseringsskjevhet (publication bias) (1, 2). Andre vanlige kilder til skjevhet er selektiv rapportering (ufullstendig rapportering av predefinerte kliniske utfallsmål) og endring av utfallsmål fra protokoll til publisert artikkel (3?6). Denne type uredelig forskningspraksis er overraskende vanlig og kan medføre overdrevne eller direkte feilaktige påstander om behandlingseffekter både i systematiske oversikter, i metaanalyser og i kliniske retningslinjer (7).

Behandlingsrater for ryggkirurgi i Norge og Helse Nord 2014?18
Rygglidelser er den vanligste årsaken til ikke-dødelig helsetap og korttidssykefravær, og den nest vanligste grunnen til uføretrygd (1, 2). Bildediagnostikk tilrådes ved symptomer uten bedring etter fire til seks uker (3). Over 50 % av de som undersøkes, får påvist skiveprolaps, spinal stenose eller andre degenerative forandringer. Mange henvises derfor til vurdering med tanke på kirurgisk behandling, som kan være aktuelt for pasienter med vedvarende plager og nevrologiske symptomer som skyldes lumbal prolaps eller lumbal spinal stenose.

Spinalt hematom etter spinalpunksjon
Spinalt hematom er en sjelden komplikasjon til spinalpunksjon, både hos pasienter med og uten koagulasjonsforstyrrelser. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Spinalt hematom kan oppstå etter spinalpunksjon og forårsake mekanisk kompresjon av ryggmargen. En ny dansk studie basert på flere enn 80 000 spinalpunksjoner viser at dette er en sjelden komplikasjon (1). Spinalt hematom innen 30 dager etter spinalpunksjon var kun marginalt hyppigere hos pasienter med koagulopati enn dem uten, med en forekomst på henholdsvis 2,3 promille (95 % KI 1,5 til 3,4) og 2,0 promille (95 % KI 1,6 til 2,4).

Én antistoffinjeksjon beskytter mot RS-virus
En enkelt injeksjon med monoklonalt antistoff ga kraftig reduksjon i antall infeksjoner og sykehusinnleggelser grunnet RS-virus blant spedbarn. Virioner fra respiratorisk syncytialvirus. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Respiratorisk syncytialvirus (RS-virus) forårsaker årlige epidemier av luftveisinfeksjoner. Spedbarn under seks måneders alder er særlig sårbare, og i lav- og mellominntektsland er infeksjon med RS-virus en viktig dødsårsak. Forskning gjennom flere tiår har ikke lykkes i å fremstille en god og sikker vaksine.

Er nye legemidler mot epilepsi bedre enn gamle?
Siden 1993 er det kommet 15 nye legemidler mot epilepsi på markedet. Selv om mulighetene for persontilpasset behandling aldri har vært større, er andelen anfallsfrie pasienter likevel den samme som tidligere. Illustrasjon: Science Photo Library / NTB Epilepsibehandling var før 1993 hovedsakelig dominert av fire legemidler: fenobarbital, fenytoin, karbamazepin og valproat. Disse hadde liten eller ingen effekt på anfallene hos rundt en tredjedel av pasientgruppen. Noen fikk i tillegg sjenerende bivirkninger. Forventningene var derfor store til de nye legemidlene.

Blandet virkelighet ? ny bildeteknologi i klinisk utprøving
Nye metoder for holografisk bildevisning gir ekte tredimensjonal opplevelse av medisinske bilder. Teknikken vekker stor interesse på kirurgiske fagfelter. Vi er vant til at diagnostisk bildefremstilling av kroppen gjøres på todimensjonal (2D) skjerm, men en tredimensjonal (3D) fremstilling gjør det lettere å se relasjonen mellom strukturer. Virkelighetsnær bildeteknologi er under stadig utvikling. Et eksempel er blandet virkelighet (mixed reality), der virkeligheten og en virtuell virkelighet smelter sammen og blandes, og man kan få en holografisk visning med briller som inkluderer omgivelsene. Med økende bildekvalitet og bedre programvare er det enklere å lage detaljerte 3D-bilder som kan gjøre det lettere å forstå lokalisasjon og form på en patologisk forandring i kroppen. Denne type bilder vises vanligvis på en flat dataskjerm med begrenset dybdeopplevelse. Holografisk visning av organet kan gi en raskere og dypere forståelse både av problemet og dets løsning.

Bør tverrfaglig behandling av smertetilstander inkludere akupunktur?
Endogene fysiologiske mekanismer kan forklare akupunktureffekt, men behandlingen er ennå ikke integrert i offentlig helsevesen i Norge. Om lag 30 % av den norske befolkningen oppgir at de lever med kronisk smerte (1). Muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til dette, og er hoveddiagnose ved 38 % av legemeldt sykefravær (2) og 28 % av uføretrygdtilfeller (3). Det har vært en svak økning i forekomsten av kronisk smerte de senere årene (1). Vi mener det er på tide å revurdere forebyggende tiltak og smertebehandling.

Fastlegens rolle ved osteoporosebehandling etter brudd
Det kan være brutalt å falle, og enda verre når man gjør det mellom to stoler. Med fastlegene på laget kan osteoporosepasienter få bedre oppfølging. Et gjennomgått brudd er kanskje den viktigste risikofaktoren for nye brudd, ettersom mange av disse pasientene har osteoporose (1). Likevel fikk kun 15 % av kvinner og 4 % av menn med gjennomgått hoftebrudd behandling for sin osteoporose i 2005 (2). Dette til tross for at ettårsdødeligheten for hoftebrudd er 20?25 % og at antiosteoporosebehandling kan halvere risikoen for et nytt brudd (3, 4). Dersom fastleger måler P1NP årlig hos de aktuelle pasientene, vil man enkelt kunne plukke ut de som trenger ny infusjon med zoledronsyre

Rutinemessig urindyrkning hos gravide ? slutt med det
Anbefalingen om generell urinscreening av alle gravide er basert på et utdatert kunnskapsgrunnlag. Det er ressurskrevende og sykeliggjørende, og fører til betydelig overforbruk av antibiotika. Asymptomatisk bakteriuri er bakteriuri uten symptomer på urinveisinfeksjon, med en konsentrasjon på mer enn 105 bakterier/mL i monokultur i to prøver etter hverandre. Tilstanden er ufarlig og beskytter sannsynligvis mot kolonisering med mer patogene mikrober, og skal ikke behandles (1). Asymptomatisk bakteriuri hos gravide øker risikoen for pyelonefritt, men det er uklart både hvor viktig denne risikofaktoren er, og om behandling er effektivt (2?4) ? det er anslått 20 % risikoreduksjon (4).

Forhindrer tvangsinnleggelse gjentatte selvmordsforsøk?
Vi er uenige med premissene og konklusjonen som Førde og medarbeidere presenterer i sin kronikk (1). En ny stor studie fant at opplevd tvang ved innleggelse fører til flere selvmordsforsøk det påfølgende året (2). Dette overrasker oss ikke. Tvangsinnleggelse kan være en stor psykologisk belastning og er ofte traumatiserende for pasienten. Tvinges man vekk fra familie, venner, nærmiljø, arbeid, og ikke minst låses inne og fratas grunnleggende friheter, er det en risikofaktor for selvmord (3). Det er bare én lidelse som har diagnostisk kriterium gjentatte selvmordsforsøk; ustabil/borderline personlighetsforstyrrelse. Kasuset kan selvfølgelig være en annen krise/tilstand. Disse diagnosene har dog betydelig bedre prognose enn anoreksi, både når det gjelder langtids overlevelse og spontan tilfriskning.

Hvor mange trenger ryggoperasjon?
Operasjonsrater for lett ryggkirurgi varierer lite i Norge, men det ser ut til å være et behov for flere tunge ryggoperasjoner i Helse Nord.

Karbonmonoksid ? den indre kveleren
Festing i lukkede rom med strømforsyning til lyd og lys via dieselaggregat kan gi kullosforgiftning. Hvordan skal slike forgiftninger behandles?

Nobelpris for oppdagelsen av hepatitt C-viruset
Nobelprisvinnerne har lagt grunnlaget for at det nå er mulig å utrydde hepatitt C, virussykdommen som har forårsaket en stille epidemi og krevd mange millioner menneskeliv.

Sult
Det blir ingen gallamiddag når fredsprisen for 2020 skal feires i desember. Det er ikke det viktigste måltidet noen må hoppe over i år. Foto: Einar Nilsen I vår ende av verdens spisebord strever vi med en epidemi av overvekt. Men fremdeles finnes det mange rundt bordet som får for lite. Plassene de sitter ved, er rammet av krig og konflikt, klimaendringer og nå de helsemessige og økonomiske konsekvensene av en pandemi.

Les mer om
Ryggkirurgi og hoftekirurgi Ryggkirurgi tilbys i dag ved rundt 40 norske sykehus. Resultatene er jevnt over gode. Hyppigheten av lett ryggkirurgi varierer lite mellom de fire helseregionene, men det kan synes å være behov for flere tunge ryggoperasjoner i Helse Nord. Hofteskader og følger av hoftesykdom hos barn og ungdom kan gjøre operasjon nødvendig. Leddbevarende inngrep i tenårene gir gode langtidsresultater og kan utsette behovet for protese. Mer enn 90 % av hofteproteser som er satt inn hos pasienter under 21 år de siste to tiårene, er intakte etter ti år.

Forside nr. 17/2020
Illustrasjon © Miss Boo / Bente Jørgensen I denne utgaven har vi flere vitenskapelige artikler der temaet er knyttet til kroppens bevegelsesapparat. «Bevegelse kan være så vakkert og uanstrengt», sier illustratør Bente Jørgensen. «Flytende som i en dans eller bevegelsene til et dypvannsdyr. Mens de anatomiske strukturene ? muskler, sener og bein ? ser så tunge og kompakte ut. Jeg likte tanken på å flette sammen disse to ideene om bevegelse i ett uttrykk: Buret med nåler og smerten som vender seg innover mot kroppen, begrenser den naturlige flyten i en bevegelse.» Flere av Jørgensens arbeider kan du se her: www.missboo.no

Igangsetting av alle fødsler i svangerskapsuke 41 er uhensiktsmessig
Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet diskuterer om fødsel bør igangsettes hos alle gravide i svangerskapsuke 41. Etter vår mening er denne diskusjonen unødvendig. Folkehelseinstituttet publiserte nylig en kunnskapsoppsummering om håndtering av svangerskap som har passert termin (1). Kunnskapsoppsummeringen er utarbeidet etter oppdrag fra Helsedirektoratet. I oppsummeringen konkluderer Folkehelseinstituttet med at igangsetting av fødsel i svangerskapsuke 41 trolig gir redusert forekomst av dødfødsler og perinatale dødsfall, redusert risiko for apgarscore under 7 hos den nyfødte samt redusert forekomst av sfinkterskader hos mor. I dag settes fødselen i gang hos gravide som har nådd svangerskapsuke 42.

Rettelse: Hvor mange har diabetes i Norge i 2020?
Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140: 1750?3. I Tidsskriftet nr. 17/2020, s. 1750 skal kurvene i Figur 1 hete følgende: Den mørkeblå kurven skal hete «30?89 år», og den lyseblå kurven skal hete «Alle aldre». Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

En mann i 30-årene med høyresidig hjertesvikt, ikterus og magesmerter
En mann i 30-årene med Downs syndrom og høyresidig hjertesvikt ble innlagt med ikterus og magesmerter. En lang utredning ga ingen entydige svar. To uker etter utskrivelsen tok det hele en uventet vending. En mann i 30-årene med Downs syndrom og begrenset verbal kommunikasjonsevne ble innlagt på kardiologisk avdeling på Rikshospitalet etter tre dager med magesmerter, oppkast, redusert matlyst, ikterus og nedsatt allmenntilstand. Pasienten hadde Eisenmengers syndrom betinget i en ukorrigert ventrikkelseptumdefekt. Ved ankomst var han ikterisk og trykkøm under høyre ribbensbue. Det var ingen tegn til ascites eller andre leverstigmata. Blodtrykket var 110/60 mm Hg og pulsen 94 slag/minutt. Det var ikke deklive ødemer eller halsvenestuvning.

Den alvorlige humorlegen
I komikermiljøet er Jonas Kinge Bergland «han legen». Blant leger er han blitt «han komikeren». Forvirret? Det er akkurat sånn han vil ha det. Foto: Niklas Lello Mørkkledd og presis står han og ser på klokken idet vi ankommer. Vi er tre minutter for sent ute på avtalt sted, og forstår raskt at vi har å gjøre med en mann som skårer høyt på egenskapen planmessighet. ? Ja, det stemmer nok, innrømmer Jonas selvkritisk. Multitalentet Dr. Bergland, for de fleste kjent som komiker, men med en tidligere karriere som skiløper, karikaturtegner, skribent, podkaster, fastlege og nå sykehjemslege, legger snusboksen pent ved siden av kaffekoppen og legger en pris på plass.

Kreft i Norge
Kreftregisteret har nylig publisert krefttallene for 2019. Her er noen hovedpunkter. Totalt var det nær 35 000 nye krefttilfeller i Norge i 2019 (1). Kort oppsummert flater noen kreftformer ut eller avtar i antall tilfeller, som prostatakreft og tarmkreft, mens andre fortsatt øker, som brystkreft og hudkreft av ikke-melanomtype. Nedgang for flere krefttyper Av de store kreftformene er det særlig raten for prostatakreft som har flatet ut og avtatt de siste årene. Dette kan reflektere en reell nedgang i testing for prostataspesifikt antigen (PSA) hos friske menn, eller at «screeningprevalenstoppen» er fjernet på grunn av intensiv PSA-testing over flere år. Ratene for tarmkreft har også stabilisert seg og synes å avta for begge kjønn. Det gjelder særlig endetarmskreft.

Correction: Not both genders, but all genders
Tidsskr Nor Legeforen 2018; 138. doi: 10.4045/tidsskr.18.0888. The title should be: Not both genders, but all genders. The following sentence should read: Biologically speaking, we all fall somewhere along a spectrum of gender, of which male and female represent the extreme ends. Also, this sentence should read: In recent years, the increased genetic insight into the biology of sex development has chipped away at the binary model of sex and gender on several levels. Finally, this sentence should read: In any case, an increasing amount of knowledge is available with regard to the biological complexity of sex and gender, and proof that the binary model of sex and gender finds no support in biology (10). We apologise for the error, which has been corrected in the online version.

Hvor mange har diabetes i Norge i 2020?
Det finnes ingen enkelt datakilde som viser hvor mange som har diabetes i Norge. Dette er en stor pasientgruppe, der mange også har økt risiko for alvorlig forløp ved covid-19. Gode tall på forekomst er derfor ekstra viktig akkurat nå.

Synstest må tilpasses førerkortkravene
Esterman-programmet bør ikke brukes for å avgjøre om synsfeltkravene til førerkort er oppfylt. Synskravene til førerkort legger spesiell vekt på synsstyrke og synsfelt. De norske kravene er de samme som i EU og basert på konsensus i et europeisk ekspertpanel (1). For vanlig førerkort (gruppe 1) må synsstyrken, eventuelt korrigert for brytningsfeil, være minst 0,5 når begge øynene undersøkes samtidig. Tilsvarende må synsfeltet være minst 120° horisontalt, 50° til hver side og 20° opp og ned, og det må ikke være utfall i synsfeltet innenfor en sirkel med radius på 20°.

Fotballfeber
Land etter land i Europa har gått mer eller mindre i nedstengning høsten 2020 for å stoppe den nye oppblomstringen av koronaviruset. Enkeltindivider, familier og nærings- og kulturliv betaler en høy pris for restriksjoner på bevegelse og samkvem. Likevel stiller vi opp i felles solidaritet, fordi våren 2020 viste oss at prisen for å la viruset få spillerom er enda høyere.

Bred støtte til Gjør kloke valg-kampanjen
Gjør kloke valg jobber for å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten. To år etter kampanjens lansering, har en rekke profesjonsforeninger blitt med på laget. FLERE MED: Ketil Størdal er nasjonal talsperson for Gjør kloke valg, og er glad for at flere profesjonsforeninger melder seg på i kampen mot overdiagnostikk og overbehandling. Foto: Ellen Juul Andersen/Legeforeningen. Gjør kloke valg-kampanjen er en norsk versjon av den internasjonale kampanjen Choosing Wisely som ble lansert i USA i 2012. I Norge startet Gjør kloke valg som et initiativ fra Legeforeningen, i samarbeid med Norsk Pasientforening.

Markerte uholdbar arbeidsbelastning for legevaktleger
I oktober ble det brudd i meklingen om særavtalen mellom Legeforeningen og KS. Leger over hele landet protesterer nå mot den uholdbare arbeidsbelastningen på legevakt. Under følger noen glimt fra markeringer landet over. Alle foto: Legeforeningen

Støttet årets TV-aksjon
Legeforeningen ga 50 000 kroner til årets TV-aksjon som gikk til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. Aksjonen gikk av stabelen 18. oktober. VIKTIG ARBEID: Årets TV-aksjon gikk til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. Foto: TV-aksjonen. ? Legeforeningen er glade for å kunne bidra til dette viktige arbeidet. Havet er avgjørende for alt liv på planeten, og det haster med gode løsninger for å redusere utslipp av plast, sier president Marit Hermansen.

Historisk fellesmøte for legeforeningene i Hordaland og Sogn og Fjordane
Begge legeforeninger i det nye Vestland fylke hadde i oktober felles styremøte i Balestrand i Sogn. Mange aspekter ved drift av lokalforeninger var oppe til debatt, og man forsøkte å finne de deler av driften man kunne samarbeide om. LOKALFORENINGER I VEST SAMLET: Personer på bildet fra venstre: Arleen Aune, Ester Kringeland, Egil Brudvik, Jan Ove Tryti, Sharline Riiser, Siri Liestøl Christensen, Therese Sæbøe Strand, Anne Laue, Anne Kristine Jordal, Yngvar Lunde Haaskjold. Bak fra venstre: Rune Tilseth, Øivind Wesnes, Gunnar Ramstad, Aina Nærø Kristensen, Yngvild S. Hannestad, Tord Moltumyr. I front: Karianne Strønen. Foto: Hordaland Legeforening.

Akson må endres for å lykkes
I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet uttrykker Legeforeningen, Fagforbundet og Tannlegeforeningen sine bekymringer for Akson, prosjektet for felles kommunal journalløsning. Sammen representerer foreningene ca. 440 000 medlemmer som blant annet arbeider i helse-, omsorgs- og tannhelsetjenester i kommuner og fylkeskommuner, i tillegg til tilstøtende fagområder til helsetjenesten. Dette er ansatte som vil få sin arbeidsdag påvirket av Akson på ulike måter. Fagforbundet, Tannlegeforeningen og Legeforeningen er enige om hva som må til for at Aksonprosjektet skal lykkes. De tre fag- og profesjonsforeningene er opptatte av raskere utvikling av gode e-helseløsninger som understøtter trygg og effektiv helsehjelp. Det er derfor viktig med en bred og offentlig debatt om Akson. Hele brevet kan leses på legeforeningen.no.

Kritisk til e-helseloven
Legeforeningen mener e-helseloven vil hemme, og ikke fremme, utviklingen av gode nasjonale e-helseløsninger. Loven bør derfor sendes i retur til regjeringen. MÅ UNNGÅ: ? Vi må unngå å lovregulere en styringsmodell som helsesektoren over mange år har erfart ikke fungerer, sa president Marit Hermansen under høringen om e-helseloven. Foto: Skjermdump, Stortingets Nett-TV. President Marit Hermansen, IT-utvalgets leder Kjartan Olafsson og advokat Aadel Heilemann representerte Legeforeningen i Helse- og omsorgskomiteens digitale høring om lov om e-helse torsdag 8. oktober.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla