globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Organdonasjon for migranter og etniske minoriteter
Migranter og etniske minoriteter i hele Europa har økende behov for organtransplantasjon, særlig nyretransplantasjon. Migranter og etniske minoriteter har stort behov for transplantasjoner, og behovet er økende (1). Årsaken er høy sykdomsbyrde forbundet med risikofaktorer som diabetes og lav sosioøkonomisk status. Likevel er andelen organdonorer lav (1). Hyppigheten av ulike blod- og vevstyper varierer mellom ulike etniske grupper, og likhet finnes oftere hos nære familiemedlemmer og mennesker av samme etnisitet. Ideelt sett burde donorpopulasjonen være like mangfoldig som mottakerpopulasjonen. I Storbritannia utgjør ikke-europeiske etniske minoriteter ?hovedsakelig av indisk, pakistansk og karibisk opphav ? 11 % av populasjonen, 7 % av organdonorer, 35 % av personer som venter på nyretransplantasjon og 21 % av de som døde mens de sto på venteliste (2).

Tverrfaglig behandlingstilbud til pasienter med ryggsmerter ved et lokalsykehus
Ryggplager er et helseproblem for den enkelte og for samfunnet. Ingen annen lidelse rammer så mange og fører til mer arbeidsuførhet (1). Direkte og indirekte kostnader er 13?15 milliarder kroner årlig i Norge (2). Akutte, uspesifikke korsryggssmerter går som regel over av seg selv innen få uker (2?4). Ved varighet over 6?8 uker anbefaler man både i norske og i europeiske retningslinjer en tverrfaglig behandling med fysisk trening og kognitiv terapi (2, 5).

Rettelse: Behandling av akne
Tidsskr Nor Legeforen 2019; 139: 1173?6. I Tidsskriftet nr. 12/2019 på side 1175 skal siste setning i nest siste avsnitt være: Isotretinoinbehandling bør vurderes raskt ved arrdannende eller alvorlig nodulocystisk akne samt ved manglende behandlingseffekt etter 2?3 måneder med antibiotika og topikalt retinoid. Vi understreker at tetrasyklin er kontraindisert ved bruk av isotretinoin på grunn av fare for hjerneødem. Bruk av topikalt retinoid anbefales ikke på grunn av ytterligere uttørring av huden. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Nye legemidler er ofte ikke bedre
Over halvparten av nye legemidler godkjent for bruk i Tyskland har ingen tilleggseffekt sammenliknet med allerede tilgjengelige legemidler. Tall fra tysk studie der nye godkjente legemidlers effekt sammenliknes med tilgjengelige legemidler: Av 216 medisiner hadde 125 ingen tilleggseffekt (rødt), 54 hadde betydelig tilleggseffekt (grønt), 20 hadde liten tilleggseffekt (gult), 20 var ikke-kvantifiserbare (blått) og 2 hadde mindre effect (brunt). Illustrasjon: Tidsskriftet

Økende alkoholforbruk globalt
For å begrense uheldige helseeffekter har WHO et mål om redusert alkoholinntak, men det globale inntaket øker. Illustrasjon: Jan Richter / NTB Scanpix Alkoholinntak er en viktig risikofaktor for funksjonstap og død. Risikoøkningene for de enkelte sykdommene er små, men alkohol har uheldige effekter på så mange tilstander at resultatet for folkehelsen blir betydelig. Et av utviklingsmålene til Verdens helseorganisasjon (WHO) er at skadelig alkoholbruk skal reduseres med 10 % innen 2025.

Kvetiapin er ikke en sovemedisin
Bruk av antipsykotikumet kvetiapin for behandling av søvnproblemer har fått betydelig omfang, også i Norge. Nytten er dårlig dokumentert, og selv lave doser kan gi vesentlige bivirkninger. Det er grunn til å advare mot slik forskrivning. Illustrasjon: illustratorene.no / Marius Pålerud

Fastlegeordningen på drypp ? nå haster det med tiltak
For alle som er opptatt av hva som skjer med fastlegeordningen, var onsdag 4. september en viktig dato. To grundige rapporter om ordningens tilstand ble presentert i Helsedirektoratets lokaler. Den første rapporten var selve evalueringen. Den bekrefter en gang for alle de tilbakemeldingene og historiene vi har fått fra våre medlemmer, fra kommunene og fra pasientene ? nemlig at situasjonen i fastlegeordningen er alvorlig.

Frist for søknad til premiereguleringsfondet
Fondet refunderer pensjonskostnader næringsdrivende leger har for tidligere ansatt hjelpepersonell med pensjon i KLP. REFUSJON: I 2018 ble det utbetalt cirka 2,33 millioner kroner i refusjon til næringsdrivende leger for regulering av oppsatte pensjoner og pensjoner under utbetaling. Illustrasjonsfoto: Thomas B. Eckhoff / Legeforeningen. Mandag 14. oktober er frist for å søke premiereguleringsfondet. Premiereguleringsfondet refunderer de mest urimelige utslagene av regelverket for regulering av kommunal tjenestepensjon. Dette er kostnader som næringsdrivende leger har ved regulering av pensjoner for tidligere ansatt hjelpepersonell med pensjon i fellesordningen i KLP.

Debatterte en fastlegeordning i krise
Startskuddet for årets kommunevalgkamp gikk under Arendalsuka. Her ble fastlegeordningen og hva som må til for å berge denne, diskutert. Helseministeren justerte krisen opp fra 6 til 7 på 10-erskalaen. DEBATT: Den store helsedebatten med Markus Moe fra Dagens Medisin som debattleder. Til venstre for ham står politikerpanelet med Kjersti Toppe (Sp), Tuva Moflag (Ap), Sylvi Listhaug (Frp) og Bent Høie (H). Til høyre ekspertpanelet med Marit Hermansen fra Legeforeningen, Eli Gunhild By fra Sykepleierforbundet, Gunn Marit Helgesen fra KS og Lilly Ann Elvestad fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Foto: Troy Gulbrandsen / Legeforeningen.

? Økende behov for dialyse og nyretransplantasjon
Antall pasienter med behov for nyreerstattende behandling har økt de siste årene. Dette skyldes stigende antall eldre i befolkningen, men også at folk overlever annen alvorlig sykdom. SAMARBEID: Marit Solbu mener bedre koordinering av helsetjenestene mellom allmennleger og nefrologer er nyttig. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN Det forteller leder av Norsk nyremedisinsk forening (Nyreforeningen), Marit Solbu. ? Vi nyrespesialister er opptatt av at tilbudet til pasientene våre blir bra nok og at hverdagen for spesialistene er overkommelig, sier Solbu.

Ungdoms bruk av rusmidler
? Bruk av rusmidler i ung alder kan gi betydelig langtidsvirkninger som psykose og problemer med konsentrasjon og læring, sier Jørg Mørland. RUSBEHANDLING: Ingebjørg Fahre og Jørg Mørland mener det er viktig å fordype seg mer i oppdagelse og behandling av ruslidelser hos barn og unge. Foto: Lisbet T. Kongsvik Mørland er spesialist i klinisk farmakologi og professor emeritus ved Senter for rus- og avhengighetsforskning. På årets BUP-dager, der over 100 barne- og ungdomspsykiatere var samlet, ble det stilt spørsmål ved om unge hjerner er ekstra utsatt for virkningen av rusmidler.

Bli bedre kjent med de nye sentralstyremedlemmene
1. september var Legeforeningens nye sentralstyre på plass. Aktuelt i foreningen har stilt to spørsmål til de nye medlemmene. NYTT SENTRALSTYRE: (fra venstre) Clara Bratholm (ny), Geir Arne Sunde (ny), Kristin Kornelia Utne (ny), Marit Karlsen (ny), President Marit Hermansen, Ole Johan Bakke, visepresident Anne-Karin Rime, Nils Kristian Klev (ny), Frøydis Olafsen (ny). Foto: Thomas Eckhoff / Legeforeningen. Geir Arne Sunde, Overlegeforeningen Hva vil du spesielt jobbe for når du går inn i vervet som sentralstyremedlem?

Uten tillitsvalgte ? ingen legeforening
Fløttardag var i det gamle bondesamfunnet den dagen i året da gårdsarbeidere kunne bytte arbeidsplass. 1. september annethvert år er den store fløttardagen i Legeforeningen. Da starter de nye styreperiodene for foreningsleddene, og mange tillitsvalgte starter opp i nye verv. Over 3000 av våre medlemmer er tillitsvalgte eller har andre verv i foreningen. De gjør hver dag en viktig innsats for fellesskapet. Høsten skal brukes til å bli kjent med nye folk, tre inn i nye roller og ikke minst stake ut den politiske kursen for den kommende toårsperioden. Det er rikelig med utfordringer å ta fatt på.

Homohelseaktivisme før aids
Katie Batza Before AIDS Gay Health Politics in the 1970s. 178 s, ill. Philadelphia, PA: University of Pennsylvania Press, 2018. Pris GBP 36 ISBN 978-0-8122-5013-8

Barselkroppen
Elisabeth Kjølholdt Akkurat født Dette skjer med kroppen din i barseltiden. 272 s, ill. Oslo: Pitch Forlag 2019. Pris NOK 379 ISBN 978-82-93551-39-3

Den sosiale gradienten på legekontoret
Studier tyder på at det er sosiale forskjeller i tilgangen til spesialisthelsetjenester i Norge. Kan dette skyldes kommunikasjonen mellom pasient og lege? Illustrasjon: thorbjorn66/iStock Det er godt dokumentert at det er store helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Både sykelighet og dødelighet følger en sosial gradient: Forventet levealder synker og sykeligheten øker med lavere sosioøkonomisk status (1). De viktigste årsakene til dette mønsteret ligger i forhold utenfor helsetjenesten: utdanning, inntekt, boligforhold og levesett.

Hissige diskusjoner i doktorklubben
Av og til går diskusjonens bølger høyt i doktorklubben. Tonen er hissig og frontene steile. Men vi er alle enige om én ting: For å bli en god kliniker må man være et godt menneske. Foto: privat

Gründerlegen
Allmennlege og gründer Daniel Sørli ble lei av administrasjon, papirarbeid og lite tid til pasienter som fastlege og startet en privat legevakttjeneste. I dag behandler firmaet hans over 1 000 pasienter i uken og omsetter for flere millioner ? mens Sørli selv administrerer som aldri før. Alle foto: Christian Tunge ? Vi vet at kritikerne er der ute. Men vi har ikke gjort dette for å irritere folk. Allmennlege Daniel Sørli tar en slurk kaffe og ser seg rundt i det luftige, mintgrønne lokalet. Han er midt i et resonnement om hvordan det har vært å gå fra jobben som vanlig fastlege til å starte den private legevakttjenesten Dr.Dropin.

Pearsons khikvadrattest
En vanlig statistisk problemstilling er å undersøke om det er en sammenheng mellom to variabler i en krysstabell (2×2-tabell). I den første av tre artikler om dette temaet viser vi at Pearsons khikvadrattest er intuitivt forståelig og lett å beregne, og at den trygt kan brukes i store utvalg. Resultatene av et randomisert kontrollert forsøk med to behandlingsgrupper og to utfall kan oppsummeres som i tabell 1 (1). Tilsvarende kan resultatene av en kasus?kontroll-studie presenteres som i tabell 2 (2). Vi vil undersøke om det er en sammenheng mellom de to variablene trening med fysioterapeut og kontinens i det første eksempelet, og røyking og lungekreft i det andre.

En reiseglad 80-åring med ryggsmerter og vekttap
Lumbago er en vanlig lidelse som i noen tilfeller kan være uttrykk for alvorlig bakenforliggende sykdom. En grundig anamnese er avgjørende for å kunne avdekke varselssymptomer. Vår pasient hadde flere såkalte røde flagg, og omfattende utredning resulterte i en uvanlig diagnose. En kvinne i 80-årene ble innlagt på lokalsykehuset for utredning av lumbale ryggsmerter som hadde vart i et halvt års tid. Ledsagende symptomer var vekslende avføringsmønster, vekttap på 14 kg (tilsvarende om lag 25 % av kroppsvekten) og progredierende allmennsymptomer. Før dette var hun vesentlig frisk, selvhjulpen og sprek. De siste 16 årene hadde hun bodd halve året på Gran Canaria, Spania, og det var her hun først utviklet allmennsymptomer.

Behandling av akne
Akne bør ikke oppfattes som en selvbegrensende ungdomsplage. På grunn av økende problemer med antibiotikaresistente bakterier anbefales restriktiv bruk av peroral og topikal antibiotika. Det finnes flere effektive midler for topikal behandling av lite til moderat uttalt akne. Ved uttalt, terapiresistent akne anbefales behandling med peroral isotretinoin. Akne er en vanlig hudsykdom som oftest debuterer i tenårene. Sykdommen bør likevel ikke oppfattes som en selvbegrensende ungdomsplage, ettersom sykdommen ofte vil vedvare i mange år. Det finnes ingen norske retningslinjer for behandling, men både Norsk legemiddelhåndbok og Retningslinjer for antibiotikabruk i allmennpraksis inneholder behandlingsalgoritmer. Å redusere bruken av antibiotika er en offentlig målsetting. Likevel ser vi som hudleger fortsatt mange aknepasienter som står på peroral antibiotika i lang tid, eller som ikke henvises til hudlege før det har oppstått arrdanning.

Forløpstider i Mammografi-programmet før og etter innføring av pakkeforløp fo...
Tilgang til helsetjenester kan indikere hvordan helsevesenet fungerer. Unødvendig lang ventetid ved mistanke om alvorlig sykdom kan gi uro, engstelse og forsinket diagnose. Kvinner som diagnostiseres med brystkreft i et tidlig stadium har bedre overlevelse enn de som får diagnostisert sykdommen sent (1). Flere europeiske land har etablert retningslinjer for forløpstider ved utredning av kreft (2?5). Forløpstidene er i all hovedsak knyttet til utredning av kvinner med symptomer på brystkreft.

Bruk av lystgass hos barn
Smertefulle prosedyrer er ofte nødvendige i forbindelse med utredning, diagnostikk og ved enkelte typer behandling. Det er kjent at smertefulle erfaringer i barneår kan påvirke smerteopplevelse i voksen alder (1, 2). Angst og smerter ved tidligere prosedyrer kan også påvirke negativt ved neste inngrep (3). Helsepersonell som jobber med barn, er derfor blitt mer fokusert på å redusere smerte, dempe angst og unngå psykiske traumer i forbindelse med prosedyrer. Et optimalt sederende middel er angstdempende, smertelindrende og effektivt. Det har kort halveringstid, raskt innsettende effekt og få bivirkninger. I tillegg bør det være lett å gi og være kostnadseffektivt (4). God kommunikasjon og alderstilpasset forberedelse av barnet er også svært viktig for å optimalisere medisineringseffekten. En vellykket prosedyre skjer under rolige forhold og uten behov for gjentatte forsøk.

Risiko for spontanabort øker med mors alder
Risikoen for spontanabort øker med mors alder og med tidligere spontanabort og svangerskapskomplikasjoner. Dette viser en ny norsk studie. Illustrasjonsfoto: hsyncoban/iStock

Epilepsi ? mer enn anfall
Pasienter med epilepsi har høy forekomst av komorbiditet, blant annet av autoimmune sykdommer, hjertesykdommer og psykiske lidelser. De har også økt risiko for tidlig død. Kan en systemisk dysfunksjon være involvert i sykdomsprosessen? Personer med epilepsi har økt forekomst av en rekke somatiske og psykiatriske tilstander sammenlignet personer uten epilepsi (1). En norsk studie viste at nær 80 % av barn med epilepsi hadde minst én komorbid tilstand. Hos 55 % av barna forelå en medisinsk tilstand, hos 43 % en nevropsykiatrisk tilstand og hos 41 % en nevrologisk tilstand i tillegg til epilepsien. Forekomsten var høyest blant barna med alvorlig epilepsi, men den var betydelig også hos dem med såkalt ukomplisert epilepsi (2). En skotsk studie viste at rundt 70 % av voksne personer med epilepsi hadde minst én komorbid tilstand, mot rundt 47 % blant dem uten epilepsi (3).

Sammen redder vi liv
Førstehjelpsundervisning har lange tradisjoner i Norge. Vi tror overlevelsen ved tidskritiske hendelser utenfor sykehus kan bli enda bedre gjennom systematisk opplæring. Illustrasjon: Helene Brox Helsedirektoratet ønsker å få alle gode krefter til å samarbeide i en dugnad for å øke overlevelsen ved hjertestans og andre tidskritiske tilstander utenfor sykehus. Det er fordi befolkningen er en særlig viktig aktør i akuttkjeden (1). Den må få god og livslang læring. De frivillige organisasjonene bør fortsatt spille en viktig rolle. Satsinger som koordinerer innsats over flere ledd i akuttkjeden, har vist å gi økt overlevelse, bl.a. i Danmark (2).

Prøveforelesning og morgendagens forskere ? nok en gang
Til tross for forsikringer om endring ligger emnet for prøveforelesningen fremdeles for tett opp til emnet i doktorgradsavhandlingen. En doktorgradskandidat skal vise sine pedagogiske evner med en prøveforelesning over et oppgitt emne. Kandidatene skal demonstrere sine evner til å sette seg inn i et emne på kort tid og presentere en god forelesning på studentnivå. I forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo (1) står det i § 18.1: «Etter at fakultetet har funnet avhandlingen verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten prøveforelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema, og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon».

Valg av antibiotika ? viktig endring i prøvesvar fra mikrobiologen
Definisjonene for klassifisering av bakteriers følsomhet for antibiotika er nå endret. Dette får kliniske konsekvenser ved valg og dosering av terapeutikum etter svar fra mikrobiologisk laboratorium. Med virkning fra 1. januar 2019 har den europeiske komitéen for resistensbestemmelse av bakterier (EUCAST) endret klassifiseringen av bakteriers følsomhet for antibiotika (1, 2). Kategoriene ? SIR-systemet ? tar nå mer hensyn til og understreker betydningen av hvordan antibiotika doseres og administreres. De nye kategoriene er: Følsom ved standarddose (S): En mikroorganisme er kategorisert som følsom ved standarddose når det er en høy sannsynlighet for terapeutisk suksess ved å bruke et standard doseregime for det aktuelle antibiotikumet.

T.K. Hertzberg og medarbeidere svarer
Takk for tilbakemelding. Når det gjelder forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene, fant vi at den yngre kohorten jobbet kortere arbeidsuke og rapporterte oftere deltidsjobb 10 år etter studiet, et tidspunkt i karrieren der mange leger har små barn. Dette må sees i sammenheng med at vi over ca. samme periode (2000?2010) fikk bedre støtteordninger for barneforeldre med økt barnehagedekning, fra 62 % til 89 %. Samtidig er det blant yngre leger blitt mer legitimt å ivareta egne behov og å se på legeyrket mer som en jobb enn en livsstil (1). Av tabell 3 i artikkelen ser vi at variablene yngre kohort, færre antall timer/uke og mer partner- og kollegastøtte predikerer lavere jobb-hjem stress med tydelig statistisk signifikans (p<0.001). Vi opprettholder derfor konklusjonen om at det på 5?6 år (2003?2008) har skjedd vesentlige endringer i arbeidssituasjonen, samfunnsforhold og holdninger til legeyrket som kan forklare en reduksjon i opplevd jobb-hjem stress på dette tidspunkt av karrieren.

Få år mellom kohortene
I Tidsskriftets utgave 10/2019 ble det publisert en artikkel om jobb-hjem-balanse i to kohorter av norske leger (1). Hva tenker forfatterne om at det kun er 6 år mellom de to kohortene? Er det vesentlig forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene? Dette representerer jo kun at den ene gruppen ble ferdige på legestudiet samtidig som den andre begynte. Er det virkelig grunn til å tro på en endring på så kort tid eller er det mer sannsynlig at dette representerer statistisk støy? 

D.H. Paust og medarbeidere svarer
Mørland og Waal er tilsynelatende enige med oss i at vanlige forsiktighetshensyn ved forskrivning av rusgivende medisiner er lite relevante ved substitusjonsbehandling av rusavhengighet. De misforstår likevel sentrale momenter i vår artikkel (1). Vi mener for det første ikke at LAR-pasienter fritt bør få styre sin egen medisinering, men at forsiktighetshensyn ikke kan vektlegges så tungt at behandlingsretensjonen lider og det illegale rusmiddelbruket øker ? ettersom dette er forbundet med økt overdosedødelighet.

Er rus medisin for noen?
S. Eika og medforfattere hevder at vi ikke forstår at «Vanlige forsiktighetshensyn ved rusgivende medikasjon er lite relevante i substitusjonsbehandling» og at vi blander sammen behandling og forebygging. De synes å mene at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge er for restriktiv og at overdosedødsfallene kan forhindres om forskrivningen blir mer liberal. Lite tyder på at de har rett. De angir to referanser til støtte for sitt syn (deres referanser 2 og 3), men dette er arbeider som omhandler ulike lavterskelmodeller basert på metadon og buprenorfin. De advarer mot restriksjoner ved å vise til USA hvor reguleringen av den løsslupne forskrivningen av oksykodon har medført økning i antall dødsfall og heroinbruk (deres referanser 4 og 5). De aktuelle referansene er mildt sagt mer nyanserte.

Ø. Ekeberg og E. Hem svarer
Walby, Myhre og Kildahl skriver at vi ser bort fra en av de viktigste risikogruppene for selvmord i psykisk helsevern, nemlig pasienter som er eller har vært i kontakt med psykisk helsevern. Vi vet ikke hvordan de har kommet til en slik konklusjon. I kronikken påpekte vi nettopp behovet for å bli bedre på å fange opp selvmordstruede personer som ikke har kommet til behandling, å vurdere selvmordsfare, iverksette beskyttende tiltak samt studere hva som skjer under behandlingen og hvilken oppfølging pasientene får når de er ferdig behandlet. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot pasienter som tar livet sitt mens de er innlagt i psykiatrisk avdeling. Vårt estimat på ca. 30 selvmord i snitt i Norge årlig gjaldt denne gruppa. Poenget vårt er derfor at å redusere selvmordsforekomsten under innleggelse ikke vil påvirke selvmordsraten nevneverdig.

Vi trenger både høyrisiko- og befolkningsrettede strategier
Ekeberg og Hem drøfter i sin kronikk mange viktige momenter. Vi er enige i behovet for mer klinisk forskning samt påpekningen av nødvendigheten av finansiering og evaluering av handlingsplaner på feltet. Imidlertid ser forfatterne bort fra en av de viktigste risikogruppene for selvmord i psykisk helsevern, og dette krever en kommentar. Ekeberg og Hem refererer vår metaanalyse av internasjonale studier som viste et samlet estimat for kontakt med psykisk helsevern året før selvmord på 25,7 % (1). Vi fant også en markert heterogenitet mellom ulike studier, som best forklares med forskjellene mellom ulike land og helsesystemer. Videre estimerer Ekeberg og Hem at det kun er ca. 30 selvmord under innleggelse i psykisk helsevern hvert år, og at bedre forebygging under innleggelse derfor kun marginalt vil påvirke selvmordsraten.

Ord ut og ord inn
Vi har fjernet allmennordene fra Tidsskriftets ordliste og ber nå isteden forfatterne om å følge gjeldende offisiell rettskriving. I praksis betyr det større valgfrihet og rom for individuell språkstil. Foto: Sturlason

Les mer om
Lystgass til barn Lystgass er et nyttig alternativ for barn som trenger sedasjon ved enkelte diagnostiske og terapeutiske prosedyrer. Sykehuset Østfold har kartlagt effekten av lystgass ved 311 prosedyrer, bl.a. spinalpunksjon og mindre ortopediske inngrep, blant pasienter i alderen 4?17 år. Sykepleiere som administrerte lystgassen, vurderte effekten som god i fire av fem tilfeller, og at generell anestesi ville vært nødvendig uten bruk av lystgass i rundt to av fem tilfeller. Pasientenes smerteskår samsvarte med disse vurderingene. Svimmelhet var vanligste bivirkning. Bivirkninger medførte avbrytelse i sju tilfeller. Originalartikkel: Bruk av lystgass hos barn

Forside nr. 12/2019
Illustrasjon © Åge Peterson Å få barn til å samarbeide ved smertefulle undersøkelser eller små kirurgiske inngrep, kan være vanskelig. Noen ganger blir løsningen å legge barnet i narkose, noe ingen foreldre gjør med lett hjerte. I dette nummeret har vi en originalartikkel om bruk av lystgass hos barn. Lystgass gis på maske og har beroligende og bedøvende virkning. Ifølge artikkelen kan lystgass erstatte narkose ved mindre prosedyrer. Vanlige bivirkninger er svimmelhet, kvalme og eufori.

Sviket
Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. Utstrakt bruk av sterkt avhengighetsdannende opioider har bidratt til over 400 000 dødsfall. Legemiddelfirmaets fremferd er ille nok i seg selv. Men enda mer forstemmende er det at legene, pasientenes presumptive forsvarere, har latt seg forlede til å forskrive de enorme mengdene opioider. Nå viser det seg at retningslinjene de har fulgt er utarbeidet av kolleger med udeklarerte bindinger til produsentene.

Kjønnslemlestelse av kvinner ? stigma og behandling
Regjeringen går inn for å bedre behandlingstilbudet til kvinner som er kjønnslemlestet. Det er riktig vei å gå. En rekke yrkesutøvere har plikt til å prøve å avverge kjønnslemlestelse dersom de tror at det kan være forestående. Regjeringen foreslo i desember 2018 at denne plikten skal gjelde alle personer som er bosatt i landet. Dette er en forsterkning av det politiske arbeidet med å forebygge omskjæring av kvinner, et arbeid som startet med den første norske handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i 2000. Bekjemping av stigma knyttet til omskjæring og bedring av behandlingstilbudet til kvinner som er omskåret, synes imidlertid å være mer aktuelle utfordringer enn forebygging.

Nyoppdaget mekanisme for muskelregenerasjon
Musestudier viser hvordan muskelstamceller, dvs. satellittceller, kan stimuleres til reparasjon av muskelskade. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix

Ebola i konfliktsonen
Konflikten i Kongo gjør ebolaepidemien i landet vanskelig å håndtere. «Fri meg fra smertene, dr. Monica.» En ingeniørstudent i 20-årene vrir seg i smerte. Hun blør fra alle kroppsåpninger og er i ferd med å dø. Studenten ble en av de 11 000 som mistet livet i epidemien i Vest-Afrika i 2014?16. Nå herjer den dødelige sykdommen igjen. Denne gang i Kongo, landet der viruset i 1976 ble oppdaget for første gang. Det har pågått et ebolautbrudd i den krigsrammede provinsen Nord-Kivu i over et år (1), og Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært utbruddet en global folkehelsekrise. Dette er Kongos tiende ebolaepidemi og verdens nest største utbrudd etter Vest-Afrika i 2014?16.

Fastlegegarantien
Fastlegene garanterer for flere helt sentrale helsepolitiske mål. Ett av de viktigste er at alle skal få helsetjenester etter behov og ikke betalingsevne. Norsk forening for allmennmedisins faggruppe for sosial ulikhet i helse vil peke på flere kjennetegn ved den norske helsetjenesten som fastlegeordningen bidrar til. En forutsetning er at helsetjenesten organiseres slik at alle innbyggere har en fastlege og et årlig lavt egenandelstak.

Sykling er sunt, men kan også være farlig
Kunnskap om sykling og sykkelskader må brukes for å bedre folkehelsen og til å forebygge sykkelskader. Cirka 2 500 personer dør årlig som følge av ulykker i Norge, og ulykker utgjør tallmessig den viktigste årsaken til dødsfall for aldersgruppen 15?40 år (1). Basert på tall fra Nasjonalt traumeregister utgjorde trafikkskadde om lag 4 000 innlagte pasienter ved traumemottak i 2017, og cirka 700 (18 %) av disse var skadd i sykkelulykker (2). Et stort antall av de alvorligst skadde får varige men og nedsatt livskvalitet og blir uføre (3). Ulykker er således årsak til store personlige og samfunnsmessige tap.

Sykkelrelaterte skader på Sørlandet sykehus Kristiansand
I Norge regner man i dag med at 5 % av alle daglige reiser foretas med sykkel (1). Det foreligger klare politiske mål om å øke andelen opp mot 10 % og til 20 % i byene (2). En større andel syklende gir helsemessige, miljømessige og trafikale gevinster, men baksiden av medaljen kan være et økt omfang av skader. Transportøkonomisk institutt har gjort beregninger over antall sykkelrelaterte skader i Norge, men tallene er usikre grunnet manglende rapportering både fra politi, sykehus og legevakter (3). Med en beregnet underrapportering opp mot 1:8, har samme institutt estimert at nærmere 5 000 skader i forbindelse med sykling ble behandlet ved norske sykehus og legevakter i 2005 (4). Imidlertid registrerte Oslo skadelegevakt i 2014 alene ca. 2 200 slike skader, hvorav 2 % ble innlagt på Ullevål sykehus (5).

Når helsepersonell blir alvorlig psykisk syk
Noen av tilsynssakene som Statens helsetilsyn mottar, omhandler helsepersonell med en mulig psykisk lidelse. Ved brudd på vilkårene alvorlig sinnslidelse eller psykisk svekkelse i helsepersonelloven må Helsetilsynet vurdere å tilbakekalle autorisasjonen. Hvorvidt den psykiske lidelsen påvirker helsepersonellets evne til å utøve forsvarlig og omsorgsfull hjelp, står sentralt i denne vurderingen. Statens helsetilsyn behandler årlig om lag 450 tilsynssaker som angår helsepersonell (1, s. 40). Noen av disse sakene omhandler helsepersonellets psykiske lidelse eller atferd som gir mistanke om alvorlig psykisk lidelse.

Bedre å bli fedmeoperert som tenåring?
Fedmekirurgi hos tenåringer førte oftere til normalisering av blodtrykk og glukosenivå enn hos eldre, men antallet reoperasjoner var høyere. Dette viser en studie fra USA. Fra høyre til venstre: En vanlig mage, gastrisk innsnøring (banding), gastrisk bypass og langsgående ventrikkelreseksjon (gastric sleeve). Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix Vektreduserende kirurgi utføres oftest på 30- og 40-åringer. Disse pasientene har dermed levd med forhøyet kardiovaskulær risiko i lengre tid. Ved å operere pasienter tidligere i livet kan man se for seg at den akkumulerte risikoen blir mindre.

Som perler på en snor
Heterotopi av hjernens grå substans er en bred gruppe migrasjonsforstyrrelser hvor makroskopiske ansamlinger av nevroner befinner seg på feil sted i hjernen (1). Periventrikulær nodulær heterotopi er den vanligste formen og skyldes at ependymale celler tidlig i fosterlivet ikke får satt i gang eller fullført cellevandringen fra ventrikkelgulvet til hjernebarken. Cellene modnes allikevel til nevroner, som blir liggende som knuter av grå substans inni hvit substans nær ventriklene.

Tilsetningsstoffer ? er vi føre var?
Flere dyrestudier tyder på at enkelte tilsetningsstoffer i bruk i matindustrien kan påvirke metabolisme og immunresponser på en negativ måte. Effekten ser ut til å oppstå via endringer i tarmfloraen. Bruken av slike tilsetningsstoffer innebærer dermed en mulig helserisiko for mennesker. Konsistensmidler er en samlebetegnelse for tilsetningsstoffer som har evnen til å forbedre og bevare konsistensen i matprodukter. De kan virke som emulgatorer (muliggjør blanding av vann og olje/fett), fortyknings- og geleringsmidler, stabilisatorer eller som en kombinasjon av disse. Konsistensmidler finnes i mange produkter i norske butikker, f.eks. brød- og bakevarer, tortillalefser, meieriprodukter, iskrem, kjøttpålegg, bacon, kokosmelk og sauser. Flere studier peker nå på at enkelte konsistensmidler kan påvirke tarmfloraen og gi sykdom hos forsøksdyr.

Leger, klimaendringer og de som kommer etter oss
«Kva vi enn gjer, må følgjene av våre gjerningar bli slik at vi vil tole å bli vurdert av barnebarna våre», sier Edvard Hoem. Det gjelder i høyeste grad i klimasaken. Nabojenta har fått et stygt skrubbsår. Jeg renser det mens vi småprater, en verbal anestesi. Hun har lest i Aftenposten Junior at havet stiger og mange vil drukne. «Kan du livredde dem, du som er lege?» spør syvåringen litt engstelig. Hun bor nær fjorden og undres på om det gjelder henne. Er «klimaangst» en ny diagnose? Er det i så fall sykelig, eller tvert imot en adekvat reaksjon? Forskning tyder på at frykt faktisk utløser en tendens til å ville hjelpe, som å gi penger til miljøorganisasjoner (1). Negative følelser virker sterkere enn positive og kan gi et kraftigere dytt mot å bli mer klimavennlig. Men blir fakta for skremmende, kan det føre til fornektelse.

Laparoskopisk eller åpen kirurgi ved magekreft?
Kikkhullskirurgi gir like gode resultater som åpen kirurgi ved ventrikkelcancer, viser en ny studie. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB Scanpix I en randomisert klinisk studie i Kina ble noe over 1 000 pasienter med lokalavansert kreft i nedre del av magesekken randomisert til enten laparoskopisk kirurgi eller åpen kirurgi (1). Alle pasientene fikk deler av magesekken fjernet. Tre års sykdomsfri overlevelse var den samme, dvs. henholdsvis 77 % og 78 %.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla