globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Hilsen fra en fersking
Kjære erfarne kollega! Jeg er en fersking. Begynte akkurat i spesialisering. Det er vedtatt nye regler for hvordan man blir legespesialist. Det ga meg lyst til å minne om noe jeg synes er ganske viktig. Og samtidig si takk.

Psykiatri i Kina
Legeforeningen har siden 2004 hatt et samarbeid med den kinesiske psykiatriforening om etikk og menneskerettigheter i psykiatrien. Samarbeidet er finansiert av Utenriksdepartementet. MAOS HJEM: De norske ekspertene har også fått anledning til å besøke Maos hjem. Foto: Bjørn O. Hoftvedt

Stopptober 2018 ? stump røyken i fellesskap
Helsedirektoratet utvider i år kampanjen «Sluttedagen» til «Stopptober» ? En 28-dagers masseoppfordring om å forsøke å slutte med snus eller røyk i løpet av oktober 2018. RØYKESLUTT: Petter Brelin oppfordrer alle kolleger til å benytte «Stopptober» når de snakker med pasientene om røyking. Foto: Lise B. Johannessen «Stopptober» har vært arrangert i England siden 2012, hvor mer enn én million mennesker har gjort et slutteforsøk disse årene. Både Nederland, New Zealand og Frankrike har også tatt i bruk konseptet.

Villa Sana er 20 år
I tjue år har leger, sykepleiere, tannleger og øvrige helsearbeidere fått tilbud om kurs og rådgivning ved Ressurssenteret Villa Sana. FREMMER LIVSKVALITET: Villa Sana gir tilbud til leger og helsepersonell som trenger hjelp og støtte i kriser. Foto: Villa Sana 4. september ble jubileet markert med et dagsseminar om arbeidshelse. ? Vi ønsket å sette søkelys på hva vi i dag vet om betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå, sier leder ved ressurssenteret, psykiater Tron Sva­gård. De ville også dele erfaringene fra Villa Sana. ? Håpet er å bidra til at også andre yrkesgrupper skal få tilgang til litt hjelp i tide, sier han.

Engasjement og mening i legejobben
Jobben som lege er ofte engasjerende og meningsfull. I perioder kan den likevel bli overveldende, og det kan være vanskelig med balansen mellom jobb og hjem. Som rådgiver ved Villa Sana har jeg sett hvor viktig det da kan være å få snakke med noen om sin situasjon, der opplevelsen av selvfølelse og mening kan være truet. Vi har vist at leger i stor grad kan nyttiggjøre seg en slik intervensjon. Legers arbeidssituasjon og psykiske helse kom i søkelyset internasjonalt på slutten av 1980-tallet. Legeforeningen bestemte seg da for å kartlegge hvordan forholdene var i Norge, ved legekårsundersøkelsen (siden LEFO - Legeforskningsinstituttet), og å etablere to forebyggende tilbud; støttekollegaordningen og ressurssenteret Villa Sana på Modum Bad (finansiert av SOP).

Radiologforeningen på offensiven i kampanjen «Gjør kloke valg»
Norsk radiologisk forening vil redusere bruken av undersøkelser som ikke er nyttige for pasientene gjennom dialog mellom pasient og lege. Nestleder Helga Brøgger i Norsk radiologisk forening. Foto: Ellen Juul Andersen Det gjør de blant annet ved å gå aktivt inn i «Gjør kloke valg»-kampanjen. ? Det viktigste med kampanjen er å spare pasienter for negative effekter av unødvendige utredninger som eksponering for stråling, engstelse for falske positive funn og ubehag og risiko for komplikasjoner ved utredning av usikre funn på billedundersøkelser, sier nestleder Helga Brøgger i Norsk radiologisk forening.

Medlemsvekst gir økt representasjon
Rogaland legeforening passerte nylig 2 000 medlemmer. Dermed øker lokalforeningens representasjon til landsstyret til to delegater fra 2020. STØTTEGRUPPENS VIRKSOMHET BILR STADIG VIKTIGERE. Terje Vevatne, leder for Helsetjenesten for leger i Rogaland. Foto: Heidunn S. Nordtveit Det var en fornøyd lokalforeningsleder som kunne formidle dette på årsmøtet i juni. God kontakt Leder Jan Robert Johannessen fortalte at styret har god kontakt til tillitsvalgte og at de arbeider for å avholde et årlig møte både i sør- og nordfylket.

Cerebral trombe uten sekvele
En kvinne med slagsymptomer fikk utført mekanisk trombektomi. Hun gjenvant raskt habituell tilstand, og ved MR av hodet senere samme dag kunne det ikke påvises infarkter. En kvinne i 50-årene fikk akutt innsettende symptomer på hjerneslag mens hun var på jobb. Hun hadde uttalte ordletingsvansker (impressiv og ekspressiv afasi), taleforstyrrelser, ansiktsskjevhet og lett kraftsvikt i høyre overekstremitet. Pasienten ble innlagt for øyeblikkelig hjelp med mistanke om akutt hjerneslag. Klinisk undersøkelse forsterket denne mistanken, og de nevrologiske utfallene vurdert med National Institute of Health Stroke Scale (NIHSS) hadde en skår på 9 (der 0 er ingen nevrologiske utfall, og maksimal skår er 42). CT av hodet og CT angiografi av hode og hals ble utført 62 minutter etter symptomstart. Det var bildemessig ikke tegn til demarkert hjerneslag, og angiografi viste trombe proksimalt i venstre arteria cerebri media (fig 1).

Kunnskapsbasert medisin på norsk
Betegnelsen evidence-based medicine ble lansert i 1991. Tidsskriftet introduserte den norske oversettelsen kunnskapsbasert medisin i 1995. Illustrasjonsfoto: romeocane1/iStock Termen evidensbasert medisin (EBM) ble første gang brukt av den kanadiske legen Gordon Guyatt i 1991 (1, 2). Året etter publiserte Guyatt og medarbeidere en betydningsfull artikkel med denne termen i tittelen. De skrev at et nytt paradigme i medisinen var i ferd med å ta form (3).

Infeksjon i operasjonsområdet
Folkehelseinstituttets prevalensundersøkelser viser at til enhver tid har omtrent 7 % av de opererte i norske sykehus en infeksjon i operasjonsområdet (1, 2). Infeksjoner i operasjonsområdet er assosiert med økt morbiditet og mortalitet (3?9). Tall fra USA viser at i snitt medfører en slik infeksjon en ekstrakostnad på over 25 000 amerikanske dollar (7, 10?12). Overvåking av infeksjoner med tilbakemelding til aktuelle aktører er vist å være et effektivt infeksjonsforebyggende tiltak (13?15).

Frostskader i Forsvaret
Hypotermi, kulde- og frostskader har opp gjennom historien krevd mange menneskeliv og påført et betydelig antall militært personell invalidiserende skader. I den store nordiske krigen på 1700-tallet var kulden kanskje den største utfordringen under general Armfelds tilbaketrekking, også kalt «dødsmarsjen», der mesteparten av hæren hans frøs i hjel (1). I 1982 fikk en betydelig andel britiske elitesoldater frostskader under Falklandskrigen (2).

Balanserte eller ubalanserte utvalg?
Når man skal sammenligne to grupper, planlegger man ofte å inkludere to som er like store. Men en moderat ubalanse behøver ikke bety nevneverdig redusert statistisk styrke. Og i visse sammenhenger kan ubalanse faktisk gi økt statistisk styrke. I randomiserte kontrollerte studier planlegger man vanligvis at gruppene skal være like store. Men med enkelte randomiseringsprosedyrer, særlig i multisenterstudier, vil den ene gruppen kunne bli noe større enn den andre, selv om man randomiserer 1:1. Dette viser seg imidlertid å være uproblematisk, fordi statistisk styrke ikke blir særlig redusert ved moderat ubalanse (1, s. 46). I andre studier, for eksempel i kasus-kontroll-studier, kan antall personer tilgjengelig for den ene gruppen være begrenset. Da kan styrken økes en god del ved å inkludere flere i den andre gruppen.

Bidrar styringssystemet til gode prioriteringer?
I atferdsøkonomien brukes begrepet «valgarkitektur» som navn på strukturer som danner skranker og føringer for de valg vi gjør. Illustrasjonsfoto: Mitch Blunt/NTB scanpix Valgarkitekturen kan være nettopp arkitektur, som når en bygningsstruktur inviterer til å ta trappen fremfor heisen. Den kan også være mindre konkret, som et regelverk, eller finansieringssystemer. Og den kan være enda mindre konkret, som en sosial kultur ? men ikke mindre kraftfull av den grunn.

Fastleger i nordsjøturnus
Etter flere år med legeløs liste og vikarstafetter trengte Lyngen kommune å tenke nytt. Fastleger i nordsjøturnus har sikret kommunen stabil legedekning siden 2014. Foto: Marie Louise Somby Lyngen kommune, den store halvøya på 70 grader nord i Troms, sto i en vanskelig situasjon da legevaktsamarbeidet med Storfjord kommune tok slutt i 2014. Kommunen spurte seg selv: Hvilke behov for legetjenester har befolkningen? Hvilke endringer må i så fall gjøres i den gamle ordningen for å møte behovene? Og hvilke leger vil vi ha?

Hvor har du vært hele mitt legeliv?
Dag Jacobsen, Sverre E. Kjeldsen, Bård Ingvaldsen et al. Sykdomslære  Indremedisin, kirurgi og anestesi 3. utg. 824 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 998 ISBN 978-82-05-48399-6 Sykdomslære ? indremedisin, kirurgi og anestesi bygger på bøkene Indremedisin og kirurgi og Kirurgi og Anestesi, utgitt første gang i henholdsvis 1981 og 1984. I 2001 ble disse bøkene samlet til én, andre utgave ble utgitt i 2009 og åtte år senere er den nå utgitt i tredje utgave.

Nyttig om å tolke forskning
Per Arne Tufte Hvordan lese kvantitativ forskning? 198 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2018. Pris NOK 299 ISBN 978-82-02-49411-7 Dette er en fin innføringsbok for studenter og forskningsformidlere.

Visuell og informativ lærebok i genetikk
Eberhard Passarge Color atlas of genetics 5. utg. 461 s, tab, ill. Stuttgart: Thieme, 2018. Pris EUR 50 ISBN 978-3-13-241440-2

Opplysningsbok om pust og helse
Audun Myskja Pust Nøkkelen til styrke, helse og glede. 248 s, ill. Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-7201-648-6

Positivt om svangerskapets gleder og utfordringer
Thorbjørn Brook Steen Nytt liv Alt om graviditet, fødsel og barseltid. 232 s, ill. Oslo: Kagge Forlag, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-489-2137-0

Godt illustrert oppslagsbok i mikrobiologi
Melphine Harriot Microbiology in your pocket Quick pathogen review. 330 s, ill. New York, NY: Thieme, 2018. Pris EUR 45 ISBN 978-1-62623-415-4 Dette er en skjematisk repetisjonsbok for infeksjonsmedisinere og medisin- og mikrobiologistudenter. Det følger med tilgang til en nettside med illustrasjoner og animasjonsvideoer.

Lesbar bok med gode råd
Sophie Berg Vidunderkuren Hvorfor du bør elske og frykte antibiotika. 223 s. Oslo: J.M. Stenersens Forlag, 2018. Pris NOK 379 ISBN 978-82-7201-656-1 Vidunderkuren handler om fordeler og ulemper med antibiotika. Denne populærvitenskapelige utgivelsen har bred appell, med et enkelt og bra format.

Det amerikanske apotek anno 1916
Det første amerikanske apotekutsalget åpnet i Philadelphia på 1700-tallet. Her i Norge regnes Svaneapoteket i Bergen fra slutten av 1500-tallet som det første. Allerede fem år etter Svaneapotekets åpning kom et kongebrev som bestemte at all apotekvirksomhet skulle være regulert. I USA havnet derimot apotekene på det frie marked, og det førte til at de amerikanske apotekene så nokså annerledes ut enn de norske. Det var for eksempel slett ikke uvanlig med såkalte «soda jerks» (unge ansatte som serverte brus og iskrem), og at du kunne kjøpe alt fra håndvesker til ski. Ja, en apotekers hverdag var jammen ikke ulik den til en som arbeidet i forretningsgården Dopheides magasin på Karl Johan. Og sånt førte ikke akkurat til at farmasøyten kunne nyte noe særlig «professionel værdighet», ifølge artikkelen under (Tidsskr Nor Lægeforen 1916; 36: 803?6).

Født sånn og blitt sånn
Selv sosiale konstruksjoner som utdanningslengde påvirkes av et urettferdig, genetisk lotteri. Foto: Einar Nilsen I mai 1927 falt dommen i saken Buck versus Bell i USAs høyesterett: «Carrie Buck er en tilbakestående hvit kvinne. Hun er datter av en tilbakestående mor i samme institusjon, og mor til en uekte, tilbakestående datter ? Tre generasjoner av idioter er nok» (min oversettelse). 21 år gamle Buck, som hadde vært en ivrig skolepike før fosterforeldrene tok henne ut av skolen for å hjelpe til hjemme, ble sterilisert. Hun trodde hun skulle fjerne blindtarmen (1).

Les mer om
Frostskader i Forsvaret Mange pådrar seg frostskader under tjenestegjøring i Forsvaret. Av rundt 400 personer som var registrert med frostskade i Forsvarets helseregister, rapporterte 70 % at de hadde utviklet kroniske helseplager som følge av skaden og at dette påvirket deres arbeidsevne. Skader oppstått i kaldt vær omfatter frostskader, dvs. skader som oppstår ved temperaturer under vevets frysepunkt; kuldeskader, som utvikles når hud perifert på ekstremiteter over tid blir eksponert for høy fuktighet og lav temperatur; og hypotermi, som er definert som en senkning av kroppens kjernetemperatur til under 35 oC. Originalartikkel: Frostskader i Forsvaret

Ta vare på sykelønnsordningen
40 år etter at sykelønnsordningen ble innført, er fraværet på samme nivå. Hvorfor mener så mange at vi ikke har råd til ordningen lenger? Dagens sykelønnsordning trådte i kraft sommeren 1978. Mange hadde allerede avtaler som sikret full lønn under sykdom, men blant arbeiderne var det vanlig med tre ubetalte karensdager. Nå var det tverrpolitisk enighet på Stortinget om å gi alle samme rett fra første dag og dessuten rett til egenmelding. I 2018 er fraværsprosenten på samme nivå som i 1978 (1, 2). Norge er blitt atskillig rikere. Men enigheten om sykelønnsordningen er borte.

Har ungdommer dårligere psykisk helse enn før?
Flere tenåringsjenter får behandling for psykiske lidelser. Vi vet ikke om dette skyldes en reell økning i forekomst, og vi kjenner heller ikke eventuelle årsaker. Folkehelseinstituttet publiserte tidligere i år en rapport om psykiske lidelser i Norge (1). Et funn som vekket oppmerksomhet, var den økende andelen tenåringsjenter som får behandling for psykiske lidelser. I perioden 2008?11 var det omkring 5 % av jenter i alderen 15?17 år som fikk slike diagnoser i spesialisthelsetjenesten hvert år. Andelen økte til 7 % i 2016, altså en relativ økning på 40 % i løpet av fem år. Økningen drives av fire diagnosegrupper: depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Det har også vært en dobling i bruken av antidepressiver blant jenter i denne aldersgruppen i samme periode, fra omkring 1 % til 2 % som bruker slike medikamenter hvert år. Hos jenter under 15 år har andelene som behandles for psykiske lidelser vært stabile fra 2008 til 2016. Det samme gjelder for gutter i alle aldersgrupper.

Forside
Illustrasjon © Xueting Yang I dette nummeret av Tidsskriftet presenterer vi en studie av frostskader i Forsvaret. Ved frostskader dannes det ekstracellulære iskrystaller som gir væsketap, i tillegg til brannskadelignende mekanismer som gir ytterligere vevsskade. Militært personell er særlig utsatt for frostskader, men også personer som bor på gata rammes. I denne studien var to av tre vernepliktige da skaden skjedde. Forstemmende nok fikk over to tredeler varige skader. Når norske kvinner og menn gir år av livet sitt til offentlig tjeneste, bør vi forvente at alt settes inn for å forebygge at tjenesten gir varige men.

Historier til å lære av
En av verdens eldste medisinske tekster, Edwin Smiths papyrus, inneholder 48 detaljerte kirurgiske kasuistikker. Den ble skrevet rundt år 1 600 før vår tidsregning, åpenbart for læringsformål. I dag, over 3 000 år senere, rangerer kasuistikker nesten nederst i det medisinske kunnskapshierarkiet. Likevel øker antallet publiserte kasuistikker mer enn antallet systematiske oversiktsartikler. Det er ikke uten grunn. Kasuistikker kan som få andre sjangere bygge en bro av forståelse fra det teoretiske til det praktiske, de kan avsløre nye og uventede sammenhenger og stimulere til nysgjerrighet og læring. Kasuistikker er uvurderlige i undervisning og gir knagger for hukommelsen.

Hva skjer med Legeforeningens klimaengasjement?
Menneskeskapte klimaendringer utgjør en katastrofal trussel mot folkehelsen. Vi trenger stemmene til klimaengasjerte norske leger. Tidsskriftet The Lancet har i flere år tatt ansvar for å rette oppmerksomheten mot menneskeskapte klimaendringer. I 2015 publiserte The Lancet Commission on Health and Climate Change en utførlig rapport med konkrete anbefalinger for politiske tiltak mot klimaendringer (1). Rapporten understreker blant annet viktigheten av at helsefaglige aktører engasjerer seg aktivt og synlig i arbeidet for bedret klima og miljø.

Hva bør Norge gjøre politisk for å fremme amming?
Jeg er helt enig med medisinsk redaktør Martine Rostadmo i at amming er et godt folkehelsetiltak (1), og norske helsemyndigheter anbefaler jo amming det første året. Det er forkastelig at selskaper som Nestlé driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning i land med urent vann, hvor det har ført til dødsfall og sykdom. Det er for meg imidlertid litt uklart hva redaktøren mener Norge bør foreta seg politisk?

Kreftrisiko ved tilfeldige radiologiske funn
Hyppigheten av tilfeldige radiologiske funn, og om de representerer kreftsykdom, varierer med bildemodalitet og kroppsdel som undersøkes. Det viser en ny studie. Illustrasjonsfoto: JohnnyGreig/iStock

Khat-tygging kan gi leversykdom
Bruk av rusmidlet khat kan gi kronisk leversykdom, spesielt hos menn, ifølge en studie fra Etiopia. Illustrasjonsfoto: mtcurado/iStock Tygging av blader fra khatplanten (Catha edulis) brukes som rusmiddel, særlig blant menn på Afrikas horn, i Øst-Afrika og på den arabiske halvøy. Ved tygging av khatblader frigjøres alkaloider som fører til eufori og våkenhet, lignende effekten av amfetamin. Kasuistikker tyder på at khat kan gi akutt hepatitt og kronisk leverskade, noe som ble undersøkt nærmere i en pasient-kontroll-studie fra Etiopia, utført av norske og etiopiske forskere (1).

Kjønnsforskjeller i overlevelse ved blærekreft
Dødeligheten ved blærekreft er ulik for kvinner og menn. Forskjeller i tumorstadium ved diagnosetidspunkt kan forklare mye av forskjellen, viser en norsk studie. I en norsk studie som nylig er publisert i European Journal of Cancer, ble langtidsoverlevelse hos om lag 15 000 pasienter diagnostisert med blærekreft i perioden 1997?2011 undersøkt basert på data fra Kreftregisteret (1). Dødelighet knyttet til blærekreft var høyere hos kvinner enn hos menn, men kun de to første årene etter at diagnosen ble stilt. Senere var dødeligheten høyere hos menn.

Barn og unge må beskyttes mot energidrikker
Energidrikker er risikoprodukter som ikke bør inngå i barn og unges kosthold. På grunn av skadevirkningene bør salg av energidrikker til barn og unge forbys. Illustrasjon © Sylvia Stølen

Fedmekirurgi er effektivt, men gir mange bivirkninger
Kirurgi er bedre enn medisinsk behandling ved sykelig overvekt med diabetes og hypertensjon, men gir økt risiko for komplikasjoner. Forfattergruppen (fra venstre): Morten Lindberg, Rune Sandbu, Gunn Signe Jakobsen, Jøran Hjelmesæth og Dag Hofsø. Ikke til stede: Jens K. Hertel, Milada Småstuen og Njord Nordstrand. Foto: Privat

Fort Borgar
Han har forsvart Notoddens ære og notoddingenes helse i en mannsalder, men Borgar Flaaten drømmer ikke om å bli slått til ridder. Et kompliment fra barndommen var nok for et helt liv. Alle foto: Christian Tunge

M. Rostadmo svarer

Læringsmål, eksamen og legers virkelighet
Takk til Petter Gjersvik for refleksjonene rundt de nyere eksamensformene i medisinstudiet (1). Han har rett i det han skriver: gjetting premieres i noen grad, arbeidsbelastning for underviserne har økt, og ingen enkelt eksamensform er ideell.

Hvorfor er så mange eldre plaget med kløe?
Musestudier avslører en mulig mekanisme bak kløe hos eldre. Illustrasjonsfoto: Instants/iStock Med alderen taper vi sanseceller, slike som Merkel-celler dypt i epidermis. Lett trykk åpner spesielle ionekanaler, såkalte PIEZO2-kanaler, som fører til frigjøring av transmittorer og aktivering av nervefibre. Patologisk kløing ved lett berøring, såkalt alloknesis, kan opptre sammen med alderstap av Merkel-cellene.

På tide å innføre ortogeriatri i Norge?
Norge ligger på verdenstoppen i antall hoftebrudd. Behandlingen er dyr og dødeligheten høy. Bedre samarbeid mellom geriatere og ortopeder etterlyses. Norge ligger i verdenstoppen med om lag 9 000 hoftebrudd i året (1, 2). Behandling av hoftebrudd er livsnødvendig ? og dyr. Avhengig av det postoperative omsorgsnivået, er samfunnskostnaden det første året i snitt en halv million kroner per pasient for dem som før var hjemmeboende (3). Pasientgruppen er skrøpelig, og dødeligheten etter et hoftebrudd er svært høy. I 2017 var 30-dagers- og ettårsdødeligheten henholdsvis 7,7 % og 24 % (2).

Økt behov for fysioterapeuter med nevromuskulær kompetanse
Vi er bekymret for mangelen på fysioterapeuter som har kompetanse på sjeldne medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander. Pasienter med medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander kan debutere med symptomer i spedbarnsalder, tidlige barneår, som ungdom eller i voksen alder. Felles for de fleste av disse tilstandene (for eksempel Charcot-Marie-Tooths sykdom, limb-girdle muskeldystrofi og dystrophia myotonica) er at det ikke finnes spesifikk behandling. Symptomatisk behandling med forebygging av kontrakturer og belastningsskader samt riktig bruk av gjenstående muskler er derfor svært viktig. Tilgang til kompetente fysioterapeuter med ekspertise innen nevromuskulære sykdommer er avgjørende. For denne gruppen er det vist at moderat trening ikke er skadelig (1), men de har behov for fysioterapeuter med spesialkompetanse som kan bistå dem med tilrettelegging og råd om riktig trening.

To nye år
Jeg har ledet Legeforeningen i tre år. Vi har oppnådd historiske seire og landet viktige avtaler ? ikke bare for leger, men for alle arbeidstakere. Jobben er ikke ferdig; jeg har mer jeg vil utrette. Det har vært tre spennende år der foreningen har vært utfordret fra mange hold ? og selv har utfordret. Men hardt arbeid har gitt resultater. Vi har jobbet knallhardt for sykehuslegers arbeidstidsvern og arbeidsmiljø. En svært vellykket streik og etterfølgende avtale har styrket forholdene for norske leger. Arbeidet med gjenoppretting av tillitsforholdet mellom arbeidsgiversiden og legene har bare så vidt kommet i gang.

Fra utryddelse av kopper til øyehelse i Nepal
Sentrale aktører i arbeidet med utryddelse av kopper og øyeleger fra mange lang skapte et unikt foregangsprosjekt for bekjempelse av blindhet i Nepal. Et vesentlig bidrag kom fra Norge. Larry Brilliant og hans medarbeidere under feltarbeid i India. Foto fra Larry Brilliants? arkiver

Risikofaktorer for frontotemporal demens

Gelatinøs benmarg
Bildet viser et hematoksylin- og eosinfarget snitt av benmargsbiopsi i ca. 300 ganger forstørrelse. Det meste av vevet utgjøres av acellulær intercellulærsubstans ? gelatinøs transformasjon. Fettcellene fremstår som skrumpne sammenlignet med normale fettceller i benmarg. Det ses noen spredte grupper av myelopoetiske celler. Innfelt bilde viser spesialfarging med alcian-blått. Intercellulærsubstansen farger positivt, som passer med at substansen består av hyaluronsyre og glykosaminoglykaner.

Sex, dop og legers ansvar
Kjemsex er bruk av psykoaktive stoffer i forbindelse med sex. Som leger bør vi hjelpe folk til å beskytte seg mot helserisiko. Foto: Sturlason Kjemsex betegner bruk av narkotiske stoffer i forbindelse med sex. Fenomenet, som særlig har blitt beskrevet i europeiske og amerikanske storbyer blant menn som har sex med menn, har fått økt oppmerksomhet i mediene og i forskningslitteraturen de siste tre årene. Leger bør ha kjennskap til praksisen fordi den medfører visse helserisikoer, pasienten kan ha vanskelig for å snakke om det og leger kan spille en konstruktiv rolle i skadereduserende arbeid. Den første norske studien om kjemsex er nå publisert (1).

Legeforeningen på Arendalsuka
Fastlegeordningen, e-helse og todelt helsevesen var blant temaene Legeforeningen diskuterte. VIKTIGE DEBATTER PÅ ARENDALSUKA: Fra v. Tom Ole Øren, Marit Hermansen og Petter Brelin. Foto: Anne Lene Molland For femte år på rad deltok Legeforeningen under Arendalsuka for å sette viktige helsepolitiske spørsmål på dagsordenen. Norges største samling for politisk aktivitet samlet partier, interesseorganisasjoner, næringsliv og akademia i dagene 13. til 18. august

Stor aktivitet i Noklus i jubileumsåret 2017
Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) rundet 25 år i 2017, men tok ikke noe hvileskjær av den grunn. MANGE DELTAKERE: Noklus har både legekontor, sykehjem, sykehus, oljeindustri og hjemmetjenesteenheter som deltakere. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff ? Det var stor aktivitet gjennom hele jubileumsåret, med økning i antall deltakere, stor kursaktivitet, kontrollutsendelser med egenprodusert materiale og sterkt fokus på tiltak som kan redusere unødig bruk av antibiotika, forteller Sverre Sandberg, leder av Noklus.

Vil ha mer samarbeid i og mellom laboratoriefagene
? Er det en ting jeg vil fremheve i vår forening, er det evnen og viljen til samarbeid på tvers av foretak og laboratorier, sier Andreas Austgulen Westin, leder av Norsk forening for klinisk farmakologi (NFKF). STORFAMILIEN: Stemningen er god og latteren sitter løst når farmakologene treffes på NKFS årsmøter. I 2018 fyller foreningen 30 år og engasjementet og stå-på-viljen har aldri vært større. Foto: Andreas Westin (med selvutløser) De kliniske farmakologene står til knes i oppgaver de ønsker å ivareta i og utenfor laboratoriene, men er bare 80 yrkesaktive medlemmer. ? Det legger noen begrensninger, men jeg er imponert over hva dedikerte farmakologer faktisk klarer å få til, sier Westin.

Populære medlemsmøter
Sosiale og faglige treffpunkter er viktige i en lokalforening. Hordaland legeforening har funnet en form som engasjerer medlemmene. ENGASJEMENT OG BEGEISTRING: Tidligere utenrikskorrespondent i NRK Hans-Wilhelm Steinfeld (t.h) og leder Gunnar Ramstad skapte entusiasme på årsmøtet i Hordaland legeforening. Foto: T. S. Strand

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla