globe
Aftenposten Dagbladet Itavisen Nettavisen VG Digi.no Hardware.no

Helserelaterte nettsteder.

Nyheter fra helsenorge finner du nederst på siden.


Alt om helse
En oversikt over sykdommer og helsevesen. Tar for seg og informerer om alle de kjente sykdommene samt de fleste ukjente. Liste over norske sykehus og helseregioner.

Doktor Online
Doktor Online er en norsk møteplass om helse og livskvalitet. Her treffer du en rekke av landets fremste leger, jordmødre og andre fagfolk. Du kommer også i kontakt med andre mennesker med erfaring, opplevelser og kunnskap som kan være nyttig for deg.

Felles-katalogen
Her finner du all nødvendig informasjon om de forskjellige legemidlene.

Folkehelse Instituttet
Folkehelseinstituttets nettsider gir deg oppdatert informasjon innen epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og rusmiddelforskning og smittevern.

Fritt sykehusvalg
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom dette nettstedet og et gratis telefonnummer, 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

Helsenett
Helsenett er et tverrfaglig helseinformasjonstilbud for norske forhold med over 9000 spørsmål og svar om ulike sykdommer og symptomer. Informasjonen er standardisert, produsentnøytral og kvalitetssikret fra over 100 fremstående fagfolk og et titalls organisasjoner.

Helsenytt for alle
Nettstedet "Helsenytt - for alle" inneholder helseråd fra Norges fremste leger, psykologer og ernæringseksperter.

Iform.no
Her finner du mange nyttige tips og veiledning om trening og netopp det å holde seg i form.

Internet Mental Health
(Engelskspråklig) Her finner du mengder med informasjon relatert til mental helse.

Kjerringråd
Her finnes kjerringråd mot plager som forkjølelse, hoste hikke og vorter. Kjerringråd har hjelp både mot helseplager og mer generelle problemer slik som flekkfjerning og myggstikk.

Lommelegen
Her kan du stille spørsmål til legene, lese om behandlingsmetoder og mye mer.

Mozon
Ytterligere et nettsted med mengder av god informasjon om din helse.

Naturmedisin
Dette nettstedet tar for seg urtemedisin som alternativ behandlingsmetode. Her får du vite hvilke urter som er bra for hva osv.

NOA
NOA - Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse, skal samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge. Hensikten er å overvåke feltet og følge trender over tid, og dermed gi grunnlag for myndighetens og arbeidslivets prioriteringer.

Rådet for psykisk helse
Rådet for psykiske helse er en humanitær organisasjon som arbeider for å skape et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Skyttaputten
Her finner du utfyllende informasjon om planter og urter av mange forskjellige slag.

Snartpappa.no
Snartpappa.no er en uavhengig nettside som omhandler nettopp det å skulle få barn. De er ikke tilknyttet helsetjenesten. Formålet med Snartpappa.no er å innhente samt å samle informasjon fra fagmiljøet, forskningsmiljøet og samarbeidspartnere.

Spray Helse og Velvære
Dette er Sprays (TV2 Nettavisens) nettside om helse og velvære. Nettstedet er innholdsrikt, og er vel verdt en titt.

Trim.no
Hos Trim.no finner du mye nyttig informasjon om trening og kosthold. Absolutt verd et besøk.

Topp

Helsenyheter



Tidsskriftet.no


Mondors sykdom
En tidligere frisk kvinne i 60-årene oppsøkte legevakten etter fire dagers sykehistorie med ubehag og ømhet under høyre bryst. Når hun beveget skulderen, strammet huden under brystet. Ved palpasjon kjentes en spent, subkutan streng som strakte seg vertikalt fra nedre del av høyre bryst til høyre side av abdomen i nivå med umbilicus.

En kvinne i 30-årene med sterk hodepine
Én uke etter en feriereise til Sri Lanka fikk en kvinne nakke- og hodepine og endret bevissthet. Tverrfaglig samarbeid var en viktig forutsetning for å avklare tilstanden. En kvinne i 30-årene ble henvist fra fastlegen til nevrologisk avdeling som øyeblikkelig hjelp grunnet gradvis økende hodepine én uke etter hjemkomst fra en tre ukers ferie på Sri Lanka. Pasienten var opprinnelig fra Sri Lanka, men hadde bodd i Norge de tre siste årene. Hun var tidligere frisk, bortsett fra sporadiske plager med hodepine.

En alternativ treenighet
Hvem bærer ansvaret for at legemiddelfeltet er i ferd med å havne i et uføre?

Snart får pasientene én felles legemiddelliste
Situasjonen for legemiddelbehandling i Norge er alvorlig, men det er lys i tunnelen. Ifølge Statens legemiddelverk forårsaker feil legemiddelbehandling årlig rundt 1 000 dødsfall (1). Et mye større antall pasienter opplever forlenget sykdom og invaliditet knyttet til feilbehandling, og de nasjonale undersøkelsene om pasientsikkerhet fremhever legemiddelfeil som en av de hyppigste årsakene til dette hos dem som er innlagt i sykehus (2).

Innleggelser i medisinsk avdeling ? hvem legger inn og hvorfor
Årlig innlegges ca. 900 000 pasienter i somatiske sengeposter på sykehus her i landet (1), og omtrent tre firedeler av disse legges inn i en indremedisinsk enhet (2). De 98 sengene ved Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus utgjør ca. 1 % av det totale antallet somatiske senger i Norge. Avdelingen har i overkant av 10 000 innleggelser i året, og de fleste pasientene legges inn som øyeblikkelig hjelp. Antallet innleggelser er jevnt økende ? fra 2010 til 2014 økte det med totalt 7,9 % (Einar Husebye, personlig meddelelse). Innleggelsene kommer både fra områdets fastleger og fra legevakten samt fra privatpraktiserende spesialister og ulike poliklinikker ved sykehuset. Det er et politisk mål at fastlegene i større grad skal være involvert i vurderingen ved akuttinnleggelser (3, 4), men det finnes få studier fra Norge der man har kartlagt hvem som legger inn pasientene (5).

Epidemiologi og prognoser i en medisinsk overvåkningsavdeling
Pasienter som trenger overvåkning eller behandling utover det som kan tilbys på sengeposter, men som ikke trenger intensivavdelingens ressurser, omtales ofte som intermediærpasienter. En aldrende befolkning, økte forventninger til diagnostikk og behandling, også for pasienter med underliggende livsbegrensende sykdom, bidrar til at denne pasientkategorien øker. Det er ved Medisinsk intensiv, Oslo universitetssykehus, Ullevål, gjort positive erfaringer med en indremedisinsk intermediæravdeling for denne pasientgruppen (1). Tilsvarende avdelinger vil kunne avlaste både intensivavdelinger og sengeposter (2). Ved Akershus universitetssykehus ble det i 2013 etablert en medisinsk overvåkningsavdeling. Vi redegjør her for våre erfaringer fra denne avdelingen, med vekt på presentasjon av epidemiologiske og prognostiske data.

Pearsons eller Spearmans korrelasjonskoeffisienter
Korrelasjonskoeffisienter er blant de mest kjente og brukte statistiske verktøyene, men valg av egnet korrelasjonskoeffisient og tolkningen kan by på utfordringer. En påfallende likhet mellom medisinske syndromer og statistiske estimatorer er at de gjerne får navn etter personen som oppdaget dem, så også for korrelasjonskoeffisienter. Karl Pearson (1857?1936) og Charles Spearman (1863?1945) var to ledende forskere i statistisk metodikk, foruten betydelige vitenskapelige bidragsytere i biologi, arvelære og psykologi (1). Pearsons og Spearmans korrelasjonskoeffisienter er antageligvis de to mest brukte korrelasjonskoeffisientene i medisinsk forskning, men hva er forskjellen og likheten mellom dem? Pearsons korrelasjonskoeffisient Korrelasjonskoeffisienter tar verdier på en enhetsfri skala fra -1 til +1 som uttrykk for henholdsvis negativ og positiv korrelasjon, der verdien 0 angir ingen korrelasjon.

Pedagogen
Han hadde planer om å bli misjonslege, men ble en nestor i norsk epidemiologi. ? Karriereløpet ble til ved tilfeldigheter og flaks, oppsummerer Dag Thelle med kledelig beskjedenhet. Skru tiden tilbake til begynnelsen av 1970-årene. Dag Thelle er eldste reservelege ved Medisinsk avdeling, Narvik sykehus, overlegen er sykemeldt. Noen fra avdelingen må dra på et møte i Tromsø, der et nytt universitet er under planlegging, og Dag Thelle blir utpekt til å dra. Temaet for møtet er forekomsten av hjerteinfarkt i landsdelen. Før avreise lager han en tabell over alle som var innlagt i Narvik med hjerteinfarkt i årene 1964?72, og hvordan det var gått med dem. Innlegget medførte umiddelbart tilbud om lektorstilling i indremedisin ved det nye universitetet, og yrkeskarrieren tok en uventet retning. Han oppdaget raskt tilfredstillelsen ved å undervise. ? Jeg hadde en naiv idé om å bidra til at legeutdanningen ble bedre, sier han nærmest unnskyldende.

Tidsskriftet ? årets tidsskrift
Vi leger trenger faglig vedlikehold og oppdatering. Tidsskriftet skal stimulere til forskning og fagutvikling, men også være et sted for debatt om etikk, profesjon og helsepolitikk.

Han elsker pasientene, samtalene og de diagnostiske mysteriene
Den prekliniske, pasientløse hverdagen under studietiden i Bergen fikk Eirik Hugaas Ofstad (39) nesten til å gi opp medisinstudiet. Hans brennende ønske var å være til hjelp for folk. DOKTORGRAD PÅ BESLUTNINGER: Etter doktorgradsarbeidet har Erik Hugaas Ofstad blitt ekstremt bevisst på hvordan han snakker med pasientene. Foto: Randi Angelsen, Nordlandssykehuset En av årsakene til at han ikke ga seg var at han tok en prat med lege og professor Edvin Schei som han traff på et slektsstevne i 2002.

Viktig å rekruttere leger fra distriktet
Jeg stortrives som fastlege i Gulen kommune! Jeg hadde turnus i Kvinesdal og trivdes kjempegodt i allmennpraksis, men det ble allikevel en del år med indremedisin på sykehuset i Flekkefjord. Med tre små barn var det greit med regulert arbeidstid. Imidlertid har jeg hatt lyst på allmennpraksis og da muligheten for å søke stilling i ALIS-VEST-prosjektet kom i fjor, søkte jeg og fikk stilling i Gulen kommune. ALIS-VEST-stillingene innebærer veldig gode vilkår for unge leger. Det er 14 stillinger i 10 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Vi har fast arbeidstid, fast lønn, et strukturert veiledningsopplegg og får super oppfølging over all forventning fra veilederne våre.

? Legene må involveres i forbedringsarbeid
Legeforeningen ga tydelige råd og innspill til Stortingets Helse- og omsorgskomité under høringen om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. FOKUS PÅ KVALITET: Det bør legges til rette for at flere leger kan jobbe med kvalitetsarbeid. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen Høringen om regjeringens årlige melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet ble gjennomført 26.februar. President Marit Hermansen understreket betydningen av tiltak for bedre koordinering mellom tjenestetilbydere i primærhelsetjenesten for å sikre god kvalitet.

Sykler til jobb året rundt
«Syk­le til job­ben 2018» er i full gang. En som blir van­ske­lig å ta igjen, er bar­ne­le­ge Jan Hen­rik Lund. Nær­me­re 35 ki­lo­me­ter tur-re­tur fra Fredrikstad til Kal­nes skrem­mer ikke den ak­ti­ve syk­lis­ten. SYKLER TIL JOBB: Jan Henrik Lund klar for hjemtur fra Sykehuset Østfold Kalnes. Foto: Privat ? Det blir mange mil i løpet av et år. Har du alltid vært en aktiv syklist?

Bekymret for Oslos fremtidige sykehusstruktur
Lederen i Oslo legeforening advarer mot kortsiktige vedtak i omleggingen av sykehustilbudet i hovedstadsområdet. SYKEHUSSTRUKTUR ENGASJERER: Leder i Oslo legeforening Kristin Hovland mener politikerne må lytte til fagmiljøet. Foto: Lise B. Johannessen Kristin Hovland leder den største lokalforeningen i Legeforeningen, med vel 6 000 medlemmer. Den fremtidige omleggingen av Oslo universitetssykehus står høyt på foreningens agenda og engasjerer medlemmene. ? Hovedutfordringen nå er selvsagt omleggingen av Oslo universitetssykehus ? OUS. Endringer på sykehusfronten påvirker hverdagen til mange av medlemmene og til alle innbyggerne i hovedstaden. Derfor tar vi opp den fremtidige sykehusstrukturen på åpne møter, sier Hovland.

Etterlyser tiltak for spesialistutdanningen
Legeforeningen frykter for kvaliteten i spesialistutdanningen og for at minimumskravene til læringsaktiviteter ikke oppfylles. Foreningen forventer at Helsedirektoratet nå tar grep. FRYKTER FOR KVALITETEN: Legeforeningen er kritisk til kvaliteten i fremtidens spesialitetsstruktur. Foto: Thomas Barstad Eckhoff/Legeforeningen. Legeforeningen slår fast at Helsedirektoratet må bedre arbeidet med spesialistutdanningen. I et brev, oversendt helsedirektør Bjørn Guldvog, er foreningen kritisk til kvaliteten i fremtidens spesialitetsstruktur.

Ingen effekt av kirurgi ved skuldersmerter
Ved subakromialt smertesyndrom i skulder er konservativ behandling like effektivt som artroskopisk dekompresjon eller narrekirurgi. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix Subakromialt smertesyndrom i skulder behandles ofte med artroskopisk subakromial dekompresjon, det vil si at ben og/eller bløtvev under akromion fjernes for å skape bedre plassforhold. Effekten er imidlertid dårlig vitenskapelig dokumentert.

Mer effektiv astmabehandling
Astmabehandling etter SMART-prinsippet reduserer risikoen for forverring av sykdommen. Dette viser en ny metaanalyse. Illustrasjonsfoto: iStock Astmabehandling har tradisjonelt bestått av inhalasjon av langtidsvirkende legemidler kombinert med inhalasjon av hurtigvirkende legemidler ved behov. I økende grad behandles nå astmapasienter med inhalasjonssteroider og en langtidsvirkende ?2-agonist både som forebyggende behandling og ved behov. Dette prinsippet omtales gjerne som SMART (single maintenance and reliever therapy).

Screening kan forebygge plutselig hjertedød
Lamin A/C-mutasjon kan gi plutselig hjertedød uten forutgående symptomer eller tegn på dilatert kardiomyopati. Familiescreening kan være nyttig for å avdekke tidlig sykdom hos asymptomatiske bærere. Mutasjon i lamin A/C-genet (LMNA) er en uvanlig, men alvorlig årsak til dilatert kardiomyopati. Tilstanden har autosomal dominant arvegang, høy penetrans og kan debutere akutt med livstruende ventrikkelarytmi eller alvorlig hjertesvikt. Førsteforfatter Nina Eide Hasselberg (til venstre) og sisteforfatter Kristina H. Haugaa (til høyre) ved Kardiogisk avdeling og Center for Cardiological Innovation, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Foto: Privat

Pasientene kjenner best egen helse
Pasientrapporterte utfallsmålinger gir mer relevant klinisk forskning. Slike data må innhentes og håndteres på riktig måte. Pasientrapporterte utfallsmål (patient reported outcome measures, PROM) i klinisk forskning defineres som rapportering om helsetilstand direkte fra pasienten uten fortolkning av helsepersonell eller studiemedarbeider (1).

Ph.d.-disputaser
Universitetet i Oslo www.med.uio.no/disputaser/ Maren Ranhoff Hov, Prehospital assessment of acute stroke. Utgår fra Institutt for klinisk medisin. Disputas 22.3.2018. Bedømmelseskomité: Maaret Castrén, HUH Emergency Medicine and Services, HUS ? The Hospital District of Helsinki and Uusimaa, Finland, Halvor Næss, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, og Mathias Toft, Nevrologisk avdeling, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Grunnleggende om ernæring
Anette Hjartåker, Jan I. Pedersen, Hanne Müller et al. Grunnleggende ernæringslære 3. utg. 475 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 729 ISBN 978-82-05-49693-4

Schizofreni ? et spennende samarbeid
Dawn Elizabeth Peleikis, Sivje Cathrine Felldal Schizofreni ? til å leve med 200 s. Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 349 ISBN 978-82-05-50382-3 Schizofreni er en komplisert og myteomspunnet diagnose. Denne utgivelsen er et spennende samarbeidsprosjekt mellom en pasient og hennes tidligere psykiater. Den er ment å gi håp og redusere stigma ved å dele kunnskap og erfaringer fra ulike perspektiver. Dette er en fagbok for folk flest.

Kirurgisk teknikk for medisinstudenter
Christopher J. Hartman, Louis Kavoussi Handbook of surgical technique A true surgeon?s guide to navigating the operating room. 136 s, tab, ill. Philadelphia, PA: Elsevier, 2018. Pris EUR 55 ISBN 978-0-323-46201-3

Lommeatlas for nybegynnere i ekkokardiografi
Thomas Boehmeke, Ralf Doliva Pocket atlas of echocardiography 225 s, tab, ill. Stuttgart: Thieme, 2017. Pris EUR 50 ISBN 978-3-13-241722-9 Pocket atlas of echocardiography er et lommeatlas hvor mer enn 400 bilder og 80 videoer introduserer leseren for ekkokardiografi. Målgruppen antas å være personer med liten erfaring med ekkokardiografi. Boken gir et godt innblikk i hvordan bildeopptakene gjøres, hvilke modaliteter man kan benytte, og de vanligste sykdomstilstandene hvor ekkokardiografi benyttes.

Entusiastisk om kvalitativ metasyntese
Kirsti Malterud Kvalitativ metasyntese som forskningsmetode i medisin og helsefag 161 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 349 ISBN 978-82-15-02890-3 «Sett i gang!» oppfordrer forfatteren entusiastisk i det siste kapitlet i denne boken. Oppfordringen er myntet på forskere og studenter som vurderer hvordan de best skal gå frem for å identifisere, forstå og bygge videre på tidligere kvalitativ forskning innen et gitt helsetematisk område.

Kort og godt om taushets- og opplysningsplikt
Morten Holmboe Tale eller tie Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser. 268 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2017. Pris NOK 499 ISBN 978-82-05-50630-5

Skål!
Mai er måneden for store festligheter, og da kan det være nyttig med informasjon om drikkevarer og drikkevaner. I middelalderen var universitetet i Salerno i Sør-Italia sentrum for europeisk legekunst. Undervisningen bygde på Hippokrates? og Galenos? verk, som hadde vært bevart i bysantinske og arabiske skrifter og ble oversatt til latin. I dag er det kanskje mest det berømte helsediktet vi forbinder med Salernoskolen. Det ble oversatt til norsk av Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865?1949), lege og medisinalhistoriker, og gjengitt i fire numre av Tidsskriftet i 1929. Her er mat for festtalere om vann og vin ? og bakrus (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 29: 853?9). Latinen ble det dessverre ikke plass til.

Bør vi slutte å snakke om emosjonell inkontinens?
Emosjonell inkontinens er et talende uttrykk som har vært i bruk i mange år. Symptomet kjennetegnes av umotivert gråt eller latter. Dette er relativt vanlig den første tiden etter hjerneslag og forekommer også ved en rekke hjernesykdommer, inkludert demens. Enkelte finner ordet inkontinens støtende brukt i denne sammenhengen. Jeg foreslår at emosjonell labilitet kan brukes i stedet. Uttrykket emosjonell inkontinens har en lang historie i engelsk. I Oxford English Dictionary er første oppslag fra The Lancet i 1875 (1). Første treff på norsk i det digitale nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) er fra 1933 (2). Det står også i moderne medisinske ordbøker fra Samlaget («sviktande evne til å styra kjensleuttrykka sine, eit drag som kan koma etter hjerneslag eller andre hjerneskadar») (3) og Kunnskapsforlaget («manglende evne til å styre følelser») (4).

Fler utmattade läkare ? vad göra?
Finns det lärdomar att dra från den «burnout-epidemi» som rapporteras hos läkare i USA? Illustrasjonsfoto: iStock/CSA-Archive

Tanker i natten
Har du ligget våken en natt og bekymret deg over en pasient eller to? Jeg har ingen statistikk på det, men du er neppe alene. Foto: Privat Kl 0424 En urolig drøm vekker meg, jeg ligger i halvsøvne og kjenner tyngden av min egen kropp sammen med tyngden av ansvar. Pasient nummer én som nesten ble kvalt av sin samboer, møtte ikke opp på konsultasjonen som vi hadde avtalt. Pasient nummer to, med hjertesvikt og ødemer opp til lårene, ville ikke legges inn. Til tross for farlig lavt blodtrykk fikk hun forsiktige doser vanndrivende ? jeg håper det går bra. Folk dør, faktisk. De fleste etter et langt liv, men noen dør i livets vår ? stjerner lyser hvite.

Leger som hundser
I min tid som leder av Tidsskriftets redaksjonskomité fikk jeg innimellom henvendelser av forskjellig natur. Noen henvendelser har jeg bitt meg ekstra merke i. Med omtrentlig slik ordlyd kom denne henvendelsen for en del år tilbake: «Jeg er en helt vanlig mann i gata, som sitter og ikke vet hva jeg skal gjøre for å hjelpe min sønn. Derfor «zappet» jeg litt på nett, og deres tidsskrift kom frem. De kommer vel ikke til å skrive noe, tenkte jeg, sikkert ikke, men jeg prøver likevel: I Tidsskriftets formålsparagraf er et av de fem punktene «Tidsskriftet skal bidra til holdningsdanning hos leger ved å videreutvikle etiske og kulturelle idealer i den medisinske tradisjon». Hvis jeg forstår denne målsettingen til Tidsskrift for Den norske legeforening rett, så beklager jeg å si at det er noen leger ved sykehus her i Norge som ikke leser bladet deres, eller så er de ikke medlemmer av bladet». Dette skrev vedkommende til meg, og det danner dessverre også bakgrunnsteppe for noen av mine egne erfaringer som pasient.

Les mer om
Pasienter som innlegges i sykehus Hva ligger bak innleggelser i en medisinsk avdeling? Finnes det alternativer til innleggelse? Kan man, ved bruk av triageringsverktøy, identifisere hvilke pasienter som kan være aktuelle for slike alternativer? Drammen sykehus har kartlagt alle innleggelser i sin medisinske avdeling gjennom en hel uke. Overvåkningsavdelinger er viktige for behandling av alvorlig syke pasienter som ikke trenger full intensivovervåkning, men som er for dårlige til å tas hånd om på vanlig sengepost. Ved Akershus universitetssykehus var lungesykdom og infeksjoner hyppigste innleggelsesårsaker. Høy mortalitet var knyttet til infeksjon, høy alder, komorbiditet og overflytting fra annen sengepost.

Forside
Illustrasjon © Nina Børke/Werksemd Ifølge Nasjonalbibliotekets ordsøketjeneste N-gram skjøt bruken av begrepet «unødvendig innleggelse» fart i norske aviser fra 2000 og ble nesten tidoblet frem mot 2009. Da kom samhandlingsreformen, hvor man anslo at det årlig var rundt 400 000 unødvendige innleggelser i norske sykehus. Om en innleggelse er unødvendig eller ikke, kan kun avgjøres retrospektivt. Men språket former hvordan vi tenker og handler i presens. Kanskje noen pasienter må legges inn «unødvendig», for å forhindre at en «nødvendig innleggelse» glipper og blir en unødvendig feilbehandling?

Tvang i fellesskapets tjeneste
Legen skal verne om pasienten, men noen ganger må hensynet til samfunnet gå foran. Foto: Sturlason Det var natt, og jeg hadde vakt i en liten kommune langs E6. Foran meg sto to politibetjenter med en mann i et fast grep. Mannen var innbrakt for vinglekjøring, og betjentene ville ha ham undersøkt av lege. Mannen var uvillig, men politiet hadde tillatelsene i orden. Det ble til et basketak før pasienten lot seg undersøke. I politiets åsyn tappet jeg blod på to små prøveglass og noterte meg hvordan pasienten sjanglet i urett linje over gulvet. Etterpå kom tvilen snikende: Var det etisk riktig av meg å bidra til dette?

Syk, men ikke syk nok
Overvåkningsavdelinger på sykehus er viktige for behandling og pleie av alvorlig syke pasienter som ikke trenger full intensivovervåkning, men som er for dårlige til å tas hånd om på vanlig sengepost. Alle som går i vakt ved norske sykehus som behandler alvorlig syke pasienter, kjenner til utfordringen med å avgjøre hvem som har behov for, og nytte av, opphold på intensiv- eller overvåkningsavdeling, og deretter finne plass til disse pasientene. Kunnskap om epidemiologiske forhold er viktig for planlegging av behandlingskapasitet ved slike avdelinger, og kjennskap til prognostiske faktorer er avgjørende for å sikre best mulig behandling av den enkelte pasient.

Om mopeder og kirurger
For å få førerkort for moped i Norge kreves det minimum 28 timers opplæring, hvorav en praktisk del på minimum åtte timer, i tillegg til et antall kjøretimer med lærer. Det er forståelig ? en moped kan i uøvde hender være et farlig redskap. For å bli legespesialist, derimot, skal det heretter ikke bli slike tallfestede krav. Helsemyndighetene dropper kravet om obligatoriske prosedyrelister i den nye spesialistutdanningen. I stedet nedfeller Helsedirektoratet kravene til operasjonsvolum kun som anbefalinger. Fagmiljøene er i harnisk.

Misdannelser etter zikavirusinfeksjon
Kvinner med zikavirusinfeksjon under svangerskapet fikk i 7 % av tilfellene barn med nevrologiske misdannelser, som oftest mikrokefali. Det viser en studie fra de franske områdene i Amerika. Etter et utbrudd med zikavirusinfeksjon i Sør-Amerika i 2015 ble det klart at viruset kan forårsake misdannelser hos fosteret, særlig i form av mikrokefali. Men det er uklart hvor stor risikoen er. I en ny studie fra de franske områdene i Amerika ble 546 gravide kvinner med PCR-bekreftet zikavirusinfeksjon fulgt opp for å registrere hvor mange av fostrene som fikk misdannelser (1).

Nytt legemiddel mot parasittsykdom i lever
Et nytt legemiddel mot sørøstasiatisk leverikte gir færre bivirkninger og nesten like god effekt som det som tidligere har vært eneste behandlingsmulighet. Tradisjonelt fiskemarked i sørøstasiatiske land. Leverikte er utbredt i Thailand, Kambodsja og Laos, der vanligste smittemåte er inntak av fisk. Illustrasjonsfoto: FabVietnam Photography /iStock

En ung traumepasient med fem frakturer og multiorgansvikt
En mann i slutten av tenårene kolliderte front mot front med et vogntog. Han var våken og orientert før, under og etter traumemottak. Det ble påvist femurfraktur og bilaterale tibia- og fibulafrakturer (crusfrakturer). Pasienten utviklet over få timer respirasjonssvikt, fall i bevissthetsnivå og hjertesvikt. En tidligere frisk ung mann var sjåfør i en personbil som kom opp i en front-mot-front-kollisjon med et vogntog. Han brukte bilbelte, og airbagen ble utløst. Han var ikke ruspåvirket. Han hadde en skår på 15 på Glasgow Coma Scale (GCS) da han ble funnet på skadestedet. Ambulanse kom til skadestedet etter 20 minutter, redningshelikopter kort tid etter det. Sjåføren var fastklemt og brannpersonell skar ham ut av bilen.

Subjektive lidelser og objektiverende kategorisering
Elling Ulvestad etterlyser en ny positivismedebatt relatert til subjektivitet og sykdom (1). Hans utgangspunkt er immunologi, en ramme der dyremodeller ofte danner grunnlag for å si noe om immunsystemet hos mennesket. Vi kjenner igjen problemstillingen om subjektivitet og sykdom i våre fagfelt. Vårt utgangspunkt er klinisk praksis i allmennmedisin og psykologi med atferdsobservasjon og klinisk skjønn. Vi har spesielt interessert oss for subjektive lidelser relatert til stress og levd liv (2). En ny positivismedebatt kan belyse samfunnets og individets behov for at helsevesenet skal levere faste punkter i en flytende tid. Dette konkrete leveres til velferdssystemet ved NAV, i form av diagnoser som skal danne objektiverende kategorier. Selv om de ikke er presise, kan de framstå som faste og objektive størrelser, og knyttes opp mot den biomedisinske modellen som ofte foretrekkes av NAV, leger, pasienter og farmasøytisk industri.

S. Karterud svarer
Sara Selvik og medarbeidere fremhever behandlingsmetoden STEPP som de har god erfaring med ved Sykehuset Namsos og Nidaros DPS (1). De skriver avslutningsvis at «det er viktig at debatten om god behandling ikke avspores til en kamp om hvilken metode som er best». Her er vi nok både prinsipielt og pragmatisk uenige. Medisinske fremskritt drives nettopp av søken etter stadig bedre metoder. Derfor er eksempelvis moderne kreftbehandling ganske annerledes og mer effektiv enn tidligere. Tilsvarende konkurranse om beste behandling er ønskelig også i psykiatrien.

Behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Sigmund Karterud belyser behandlingstilbudet til personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (1). Gruppen har mange utfordringer og behov for spesialisert behandling. Karterud peker på at få pasienter får tilbud om rett hjelp til tross for at god behandling finnes, og at geografiske variasjoner i for stor grad påvirker tjenestetilbudet. Vi deler Karteruds bekymring for at pasienter risikerer ikke å få tilbud om rett behandling. Vi ønsker likevel å nyansere mulighetene for implementering av evidensbasert behandling. Karterud viser til at få distriktspsykiatriske sentre (DPS) tilbyr mentaliseringsbasert terapi, og antyder at løsningen på utfordringen er å lovfeste team for slik terapi. Han argumenterer for at kun mentaliseringsbasert terapi oppfyller kriterier for suksessfull implementering i Norge. Her mener vi at Karterud blir for pessimistisk på eget fags vegne.

Statinbehandling ved demens
Legemiddelbehandling hos eldre kompliseres av multimorbiditet, polyfarmasi med risiko for interaksjoner og aldersrelaterte farmakokinetiske- og farmakodynamiske endringer med økt risiko for bivirkninger. Behandlingsretningslinjer mangler ofte omtale av eldre og avslutning av forebyggende behandling nevnes sjelden. Manglende omtale skyldes ofte at det foreligger lite dokumentasjon i denne pasientgruppen. Selv om mange studier har inkludert eldre pasienter, er de skrøpeligste med multimorbiditet, polyfarmasi eller demenssykdom ofte ekskludert. Få studier har undersøkt nytteverdien av å seponere legemidler (1). Klemsdal og medarbeidere fortjener honnør for egne avsnitt om eldre i de nye retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdommer og i omtalen av disse i Tidsskriftet (2, 3).

God fagutøvelse hindrer ikke overgrep
Selv de mest empatiske medmennesker, og selv de beste fagutøvere, kommer til kort i et behandlingssystem hvor pasienters rettigheter ikke ivaretas godt nok. Jeanette Bjørke-Bertheussen spør hvor mye hun skal tåle av belastningen hun opplever i arbeidet sitt som psykiater ved Stavanger Universitetssykehus (1). I tillegg opplever hun det utfordrende at media bruker spalteplass på våre synspunkter når det kommer til ulovlig bruk av tvang i norsk psykisk helsevern (2, 3) - hun kaller kritikken urettmessig.

Hjerneslag etter opphold av direktevirkende antikoagulasjonsmidler
Vi viser til artikkelen om perioperativ opphold av antikoagulasjon i form av direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (1), hvor det gjøres oppmerksom på risiko for iskemiske hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer og opphold i antikoagulasjonsbehandlingen. Vi vil her presentere en kasuistikk som viser at denne problemstillingen også er aktuell der man vurderer å seponere orale koagulasjonsmidler på grunn av blødning etter traumer.

En kvinne i 30-årene med anfallsresidiv etter tidligere epilepsi
En jente fikk diagnostisert epilepsi da hun var i tenårene. Hun ble anfallsfri etter behandling. Da hun var i 30-årene, fikk hun tilbakefall. Det skulle vise seg at revurdering av diagnosen ble avgjørende. En tenåringsjente hadde en episode der hun uten forvarsel plutselig fikk en generell tilstivning i kroppen, med påfølgende rykninger i alle ekstremiteter. Anfallet var ledsaget av munnfråde, bevissthetstap og påfølgende desorientering. Ved legevakten var det normale funn ved klinisk undersøkelse, og hun ble henvist til spesialist. Nevrolog ved poliklinikken vurderte tilfellet som et sannsynlig generalisert krampeanfall i relasjon til søvndeprivasjon. CT caput med kontrast og EEG-undersøkelse ble rekvirert. CT-undersøkelsen viste normale forhold intrakranialt. EEG-kurven viste to paroksysmer, én spontant opptredende og én under lysblinkstimulering, uten at dette fremsto som entydig epileptiformt. Kontrollregistrering ble anbefalt.

Nekrotisk galleblære
En mann i 40-årene ble lagt inn i gastrokirurgisk avdeling med to dagers sykehistorie med smerter under høyre kostalbue. Smertene hadde startet relativt akutt og debuterte en time etter et stort måltid. Ved klinisk undersøkelse var han trykkøm under høyre kostalbue. Ultralyd og CT av buken var uten aktuell patologi. Neste dag ble det gjort magnetisk resonanstomografisk kolangiopankreatikografi (MRCP) som viste noe væske omkring høyre leverlapp, rundt galleblæren og høyre colonfleksur, men ingen overbevisende kolecystittforandringer. Imidlertid hadde han stigende CRP til over 300 og økende smerter under høyre kostalbue. Det ble derfor gjort diagnostisk laparoskopi.

Et spedbarn med kul på halsen
Tidsskr Nor Legeforen 2018: 138: 657 I Tidsskriftet nr. 7/2018 s. 657 skal det i siste avsnitt, linje 6, stå: histologibildet. Vi beklager feilen, den er rettet på nett.

Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv
Selvmord er en sjelden hendelse ? med store omkostninger for de nærmeste og samfunnet. I de tilfeller hvor den som begår selvmord har hatt en behandler i psykisk helsevern, blir denne også berørt. Vi ønsker å belyse hvordan en kollegastøttegruppe i sykehuset kan være med på å ivareta faglig ansvarlig lege/psykolog i etterkant av et selvmord. Illustrasjon: Espen Friberg

Hva vet vi om pasientenes tilfredshet med fastlegeordningen?
«Pasientens helsetjeneste» er et politisk mål. Imidlertid mangler vi kunnskap om pasientenes preferanser i møte med helsetjenesten ? fastlegetjenesten spesielt ? og det er uklart hvordan slik informasjon skal skaffes til veie. Primærhelsemeldingen omtaler pasientene som helsetjenestenes viktigste endringsagenter (1). Målet er at pasienter og pårørende skal delta på lik linje med fagfolk og politikere i det endringsarbeidet som er nødvendig for å bygge pasientenes helse- og omsorgstjeneste.

Topp

Om du ønsker å rapportere en død link, eller du mener noe mangler i oversikten kan du klikke her for å sende oss informasjon om dette.

Last ned Thunderbird
Last ned Firefox

Nytt fra Mozilla